På frukten skal treet kjennes

Prekentekst for 13. søndag etter pinse:

”La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig./ ”Either make the tree good and its fruit good, or else make the tree bad and its fruit bad;

For på frukten skal treet kjennes./for a tree is known by its fruit.

Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde?/ ”Brood of vipers! How can you, being evil, speak good things?

For det hjertet flyter over av, det taler munnen./ For out of the abundance of the heart the mouth speaks.

Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd./ ”A good man out of the good treasure of his heart brings forth good things, and an evil man out of the evil treasure brings forth evil things.

Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag./ ”But I say to you that for every idle word men may speak, they will give account for it in the day of judgment.

For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt./ ”For by your words you will be justified, and by your words you will be condemned.” Matteus/Matthew 12,33-37.

OGSÅ TUNGEN ER EN ILD

Nytestamentlig lesetekst:

Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme./ For we all stumble in many things. If anyone does not stumble in word, he is a perfect man, able also to bridle the whole body.

Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres./ Indeed, we put bits in horses mouth that they may obey us, and we turn their whole body.

Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil./ Look also at the ships; although they are so large and are driven by fierce winds, they are turned by a very small rudder wherever the pilot desires.

Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!/ Even so the tongue is a little member and boast great things. See how great a forest a little fire kindles!

Også tungen er en ild./ And the tongue is a fire,

Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete./ a world of iniquity. The tongue is so set among our members that it defiles the whole body, and sets on fire the course of nature; and it is set on fire by hell.

For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur./ For every kind of beast and bird, of reptile, and creature of the sea, is tamed and has been tamed by mankind.

Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde./ But no man can tame the tongue. It is an unruly evil, full of deadly poison. With it we bless our God and Father, and with it we curse men, who have been made in the similitude of God.

Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse./ Out of the same mouth proceed blessing and cursing.

Min e brødre, det må ikke være slik!/ My  brethren, these things ought not to be so.

En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?/ Does a spring send forth  fresh water and bitter from the same opening?

Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann!”/ Can a fig tree, my brethren, bear olives, or a grapewine bear figs? Thus no spring yields both salt water and fresh. Jakob/James 3,(2)8-12.

HAN GJORDE MINE TRINN FASTE

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Jeg ventet, ja, ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop./ I waited patiently for the Lord; and He inclined to me, And heard my cry.

Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste./ He also brought me up out of a horrible pit, Out of the miry clay, And set my feet upon a rock, And established my steps.

Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren./ He has put a new song in my mouth – Praise to our God; Many will see it and fear, And will trust in the Lord.

Salig er den mann som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige og dem som gir seg av med løgn./ Blessed is that man who makes the Lord his trust, And does not respect the proud, nor such as turn aside to lies.

Herre, min Gud! Mange er de under du har gjort, og mange er dine tanker for oss! Intet kan lignes med deg. Vil jeg kunngjøre dem og tale om dem, er de flere enn at de kan telles.”/ Many, O Lord my God, are Your wonderful works Which You have done; And Your thoughts toward us Cannot be recounted to You in order; If I would speak of them, they are more than can be numbered. Salmene/Psalms 40,2[1]-[5]6.