Og se, Moses og Elias viste seg for dem

Prekentekst for Kristi forklarelsesdag:

”Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv./ Now after six days Jesus took Peter, James, and John his brother, led them up on a high mountain by themselves;

Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset./ and He was transfigured before them. His face shone like the sun, and His clothes became as white as the light.

Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham./ And behold, Moses and Elijah appeared to them, talking with Him.

Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias./ Then Peter answered and said to Jesus. ”Lord, it is good for us to be here; if You wish, let us make here three tabernacles; one for You, one for Moses, and one for Elijah.”

Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!/ While he was still speaking, behold, a bright cloud overshadowed them; and suddenly a voice came out of the cloud, saying, ”This is My beloved Son, in whom I am well pleased. Hear Him!”

Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt./ And when the disciples heard it, they fell on their faces and were greatly afraid.

Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!/ But Jesus came and touched them and said, ”Arise, and do not be afraid.”

Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene./ When they had lifted up their eyes, they saw no one but Jesus only.

Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.”/ Now as they came down from the mountain, Jesus commanded them, saying, ”Tell the vision to no one until the Son of Man is risen from the dead.” Matteus/Matthew 17,1-9.

JEG VENDTE MEG OM FOR Å SE

Nytestamentlig lesetekst:

”Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld./ I, John, both your brother and companion in the tribulation and kingdom and patience of Jesus Christ, was on the island that is called Patmos for the word of God and for the testimony of Jesus Christ.

Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea./ I was in the Spirit on the Lord’s Day, and I heard behind me a loud voice, as of a trumpet, saying, ”I am the Alpha and the Omega, the First and  the Last,”and ”What you see, write it in a book and send it to the seven churches which are in Asia: to Ephesus to Smyrna, to Pergamos, to Thyatira, to Sardis, to Philadelphia, and to Laodicea.”

Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull./ Then I turned to see the voice that spoke with me. And having turned I saw seven golden lampstands,

Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet./ and in the midst of the seven lampstands One like the Son of Man, clothed with a garment down to the feet and girded about the chest with a golden band.

Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue./ His head and hear were white like wool, as white as snow, and His eyes like a flame of fire;

Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser./ His feet were like fine brass, as if refined in a furnace, and His voice as the sound of many waters;

I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd.  Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft./ He had in His right hand seven stars, out of His mouth went a sharp two-edged sword, and His countenance was like the sun shining in its strength.

Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende./ And when I saw Him, I fell at His feet as dead. But He laid His right hand on me, saying to me, ”Do not be afraid; I am the First and the Last.

Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.”/ ”I am He who lives, and was dead, and behold, I am alive forevermore. Amen. And I have the keys of Hades and of Death. Åpenbaringen/Revelation 1,9-18.

HAN SKREV PÅ TAVLENE PAKTENS ORD

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel./ Then the Lord said to Moses, ”Write these words, for according to the tenor of these words I have made a covenant with you and with Israel.”

Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. *Herren./ So he was there with the Lord forty days and forty nights; he neither ate bread nor drank water. And he wrote on the tablets the words of the covenant, the Ten Commandments.

Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vitnesbyrdets to tavler i hånden./ Now it was so, when Moses came down from Mount Sinai (and the two tablets of the Testimony were in Moses’ hand when he came down from the mountain),

Men Moses visste ikke at hans ansiktshud skinte fordi han* hadde talt med ham. *Herren./ that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with Him.

Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses’ ansikt skinte, og de fryktet for å komme nær til ham./ So when Aaron and all the children of Israel saw Moses,  behold, the skin of his shone, and they were afraid to come near him.

Men Moses kalte på dem, og da vendte Aron og alle menighetens høvdinger tilbake til ham. Og Moses talte til dem./ Then Moses called to them, and Aaron and all the rulers of the congregation returned to him; and Moses talked with them.

Deretter kom alle Israels barn borttil. Og han la fram for dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg./ Afterward all the children of Israel came near, and he gave them as commandments all that the Lord had spoken with him on Mount Sinai.

Og da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et dekke over ansiktet. Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket bort, til han gikk ut igjen./ And when Moses had finished speaking with them, he put a veil on his face. But whenever Moses went in before the Lord to speak with Him, he would take the veil off until he came out;

Og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt sagt ham./ and he would come out and speak to the children of Israel whatever he had been commanded.

Da så Israels barn at huden på Moses’ ansikt skinte. Og Moses la igjen dekket over ansiktet, til han gikk inn igjen for å tale med ham.”/ And whenever the children of Israel saw the face of Moses, that the skin of Moses’ face shone, then Moses would put the veil on his face again, until he went in to speak with Him. 2.Mosebok/Exodus 34,27-35.