NT, skrift nr 22 – 2. Peter

Peters andre brev

2. Peter, kapittel 1

1 Simon Peter hilser de troende, 1-2. Disse har ved Guds løfter fått del i guddommelig natur, derfor må de sette alt inn på å leve et hellig liv, 3-11. Apostelen formaner dem til dette, og minnes synet av Kristi herlighet på fjellet, 12-18. De må akte på Skriftens ord, som er innåndet av Guds Ånd, 19-21.

1 Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel – til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet:

2 Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre.

3 Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft,

4 og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten,

5 så legg nettopp derfor all vinn på at dere i troen viser dyd, og i dyden skjønnsomhet,

6 og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet, og i tålmodigheten gudsfrykt,

7 og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.

8 For når disse ting finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.

9 Men den som ikke har disse ting, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder.

10 Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast!

For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble,

11 for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.

12 Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere.

15 Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse.

14 Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.

15 Men jeg vil med iver arbeide for at dere alltid etter min bortgang skal kunne minnes dette.

16 For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.

17 For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet:

Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.

18 Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.

19 Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på.

Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.

20 For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning.

21 For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.

Peters andre brev

2. Peter, kapittel 2

2 Det vil komme falske lærere som forfører de kristne til et liv i synd, 1-3. Men disse skal få sin dom akkurat som alle ugudelige i gamle dager, 4-22.

1 Men det stod også fram falske profeter i folket. Sik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse.

De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.

2 Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet,

3 og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord.

Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke.

4 For Gud sparte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, der de blir holdt i varetekt i mørkets huler inntil dommen.

5 Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah – selv den åttende – den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden.

6 Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden.

7 Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd,

8 – for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte.

9 Derfor vet også Herren å utfri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag,

10 særlig dem som følger kjødets urene lyst og forakter herredømme.

Disse selvsikre vågehalser! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter,

11 mens engler, som er større i makt og styrke, ikke feller noen spottende dom mot dem overfor Herren.

12 Men disse mennesker ligner ufornuftige dyr, som av naturen er født til å fanges og forgå. De spotter det de ikke kjenner, og skal forgå i sitt forfall.

13 De får urettferdighets lønn, som de fortjener.

De ødsler bort dagen i nytelser, disse skjensler og skamflekker. De fråtser i sine onde lyster når de fester sammen med dere.

14 Deres øyne er fulle av skjøgen og umettelige i synd.

De forfører ubefestede sjeler.

Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn!

15 De har forlatt den rette vei, og er faret vill. De har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn, 16 og ble irettesatt for sin overtredelse:

Et umælende trelldyr talte med et menneskes røst og hindret profetens dårskap.

17 De er vannløse brønner, skyer som drives av sted av stormvind. Mørkets natt er rede for dem.

18 For ved å tale skrytende, tomme ord, lokker de ved skamløshet i kjødets lyster dem som nettopp har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelsen, 19 og de lover dem frihet, de som selv er forfallets treller.

For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av.

20 For dersom noen ved kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus har unnflydd verdens urenhet, og så igjen blir innfanget av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre for dem enn det første.

21 Det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem.

22 Det er gått med dem som det sanne ordspråk sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen.

Peters andre brev

2. Peter, kapittel 3

3 Spottere sier at Herren ikke kommer igjen, 1-4. Men vår jord skal forgå, like sikkert som en tidligere verden gikk under, 5-6. Herren venter for at flest mulig skal bli frelst, men til sist skal dommen komme, og deretter nye himler og en ny jord, 7-13. De troende må derfor våke og være rede, 14-18.

1 Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse,

2 så dere minnes de ord som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren.

3 Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster

4 og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst?

For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse.

5 Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann.

6 Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann.

7 Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden.

De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.

8 Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede:

For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.

9 Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet.

Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.

10 Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp.

11 Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt,

12 mens dere venter på at Guds dag skal kommer, og fremskynder den.

Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann.

13 Mens vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

14 Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred,

15 og akt vår Herres tålmodighet som frelse!

Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt.

16 Dette har han gjort i alle brev der han tale om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang.

17 Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand.

18 Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!

Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.