NT, skrift nr 21 – 1. Peter

Peters første brev

1. Peter, kapittel 1

1 Peter hilser de kristne i Lille-Asia, 1-2. Han priser Gud for det levende håp, 3-5, som de troende fryder seg ved tross trengsler, 6-9. Profetene har undret seg over denne frelse, 10-12. De troende må leve i håp, i lydighet og i hellig frykt, 13-21. De troende må elske hverandre, for de er jo gjenfødt ved Guds levende ord, 22-25.

1 Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia,

2 utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod:

Nåde og fred være med dere i rikt mål!

3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,

4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene –

5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.

6 Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser.

7 Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.

8 Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham.

Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede,

9 når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.

10 Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få,

11 idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.

12 Det ble åpenbaret for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter å skue inn i.

13 Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse.

14 Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lyster som dere før hadde, i deres uvitenhet.

15 Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd.

16 For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.

17 Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid.

18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,

19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.

20 Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbaret ved tidenes ende.

21 Ved ham er dere kommet til å tro på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet.

Derfor er deres tro også håp til Gud.

22 Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet.

Elsk hverandre inderlig av hjertet!

23 For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.

24 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av.

25 Men Herrens ord blir til evig tid.

Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.

Peters første brev

1. Peter, kapittel 2

2 De troende skal elske Guds ord, 1-3, og bli oppbygd på den levende stein (Kristus) til et åndelig presteskap, 4-10. De er utlendinger i verden, og må la sin livsførsel være et svar på motstandernes angrep, 11-12. De må være lydige mot sin øvrighet og ta Jesus som eksempel på å lide urett med tålmodighet, 13-25.

1 Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse.

2 Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse

3 – så sant dere har smakt at Herren er god!

4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,

5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.

6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar.

Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

7 Æren tilhører altså dere som tror.

Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe.

8 Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt.

9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,

10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.

11 Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.

12 La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dag når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerninger dere gjør.

13 For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste,

14 eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt.

15 For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker.

16 Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere.

17 Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen!

18 Dere tjenere: underordne dere under deres herrer og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange.

19 For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig.

20 For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet?

Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud.

21 For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor,

22 han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn,

23 han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig,

24 han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten.

Ved hans sår er dere blitt legt.

25 Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.

Peters første brev

1. Peter, kapittel 3

3 Ektefolks plikter mot hverandre, 1-7. De troende må vøre tålmodige når de lider for rettferdighets skyld, 8-17, for også Kristus led uskyldig, men er nå ved Guds høyre hånd, 18-22.

1 Likeså skal dere hustruer underordne dere under deres egne menn, for at også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel,

2 når de ser deres rene liv i gudsfrykt.

3 Deres pryd skal ikke være den utvortes – hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær,

4 men hjertets skjulte menneske med den uforgjengelige prydelse – en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud.

5 For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider, de som satte sitt håp til Gud.

De underordnet seg sine menn.

6 Slik var Sara lydig mot Abraham og kalte ham herre.

Hennes barn er dere blitt, om dere gjør det gode uten å la dere skremme av noe.

7 Så skal også dere ektemenn leve med forstand sammen med deres hustruer som det svakere kar.

Og vis dem ære, for også de er medarvinger til livets nåde – for at deres bønner ikke skal hindres.

8 Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke,

9 så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsignelser.

For dere er selv kalt til å arve velsignelse.

10 For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale.

11 Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt.

Han skal søke fred og jage etter den.

12 For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn.

Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt.

13 Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode?

14 Men om dere og skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige.

Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, men hellige Kristus som Herre i deres hjerter.

15 Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!

16 Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de bakktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn.

17 For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.

18 For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.

19 I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd.

I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,

21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.

Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse,

22 han som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.

1. Peter, kapittel 4

Peters første brev

1. Peter, kapittel 4

4 De troende må holde seg borte fra hedningenes synder, 1-4, for disse skal stå til ansvar for Gud, 5-6. Apostelen formaner til broderkjærlighet og til tjeneste i menigheten 7-11. De må være tålmodige om de må lide som kristne, men ikke stelle seg slik at de fortjener straff, 12-19.

1 Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden,

2 slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i kjødet.

3 For det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse.

4 Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere.

5 Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde.

6 For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden.

7 Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be.

8 Framfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder.

9 Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!

10 Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.

11 Om noen taler, han tale som Guds ord.

Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

12 Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.

13 Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret.

14 Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.

15 For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker.

16 Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.

17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus.

Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?

18 Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?

19 Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.

Peters første brev

1. Peter, kapittel 5

5 De eldste skal vokte menigheten som Guds hjord, de yngre skal underordne seg, og alle skal være ydmyke, 1-7. Vår motstander djevelen er alltid på ferde, derfor må de kristne stå ham imot, 8-9. Trøsteord og hilsener til avslutning, 10-14.

1 De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret:

2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte,

3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.

4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans.

5 Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre.

Og dere alle må ikle dere ikle dere ydmykhet mot hverandre.

For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

6 Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid.

7 Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

8 Vær edrue, våk!

Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

9 Stå ham imot, faste i troen!

For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.

10 Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.

11 Ham tilhører makten i all evighet! Amen.

12 Med Silvanus, den trofaste bror – det holder jeg ham for – skriver jeg kort til dere for å formane og vitne at dette er Guds sanne nåde som dere står i.

13 Menigheten i Babylon, som er utvalgt sammen med dere, sender dere sin hilsen, likeså Markus, min sønn.

14 Hils hverandre med kjærlighets kyss!

Fred være med alle dere som er i Kristus.