NT, skrift nr 20 – Jakob

Jakobs brev

Jakob, kapittel 1

1 Jakob hilser de tolv stammer, 1. Om tro og tålmodighet, glede i trengsler, 2-8. Fattige og rike, 9-11, prøvelse og fristelse, 12-18. Ikke bare høre ordet, men gjøre etter det, 19-27.

1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.

2 Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.

3 For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.

4 Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.

5 Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.

6 Men han må be i to, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.

7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

9 Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, 10 men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset.

11 For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet.

Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

12 Salig er den mann som holder ut i fristelse.

For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

13 Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.

14 Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.

15 Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.

16 Far ikke vill, mine kjære brødre!

17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.

18 Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

19 Vit dette, mine kjære brødre:

Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede!

20 For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

21 Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.

22 Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.

23 For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – 24 han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

26 Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.

Jakobs brev

Jakob, kapittel 2

2 De troende må ikke gjøre forskjell på folk, 1-13. Om tro og gjerninger, 14-26.

1 Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk!

2 Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, 3 og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min!

4 Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker?

5 Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?

6 Men dere har vanæret den fattige.

Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene?

7 Er det ikke de som spotter det gode navn som er nevnt over dere?

8 Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel.

9 Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere.

10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.

11 For han som sa: Du skal ikke drive hor! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel!

Dersom du da ikke driver hor, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter.

12 Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.

13 For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen.

14 Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

15 Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, 16 og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det?

17 Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.

18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger!

19 Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det – og skjelver.

20 Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig.

21 Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene.

23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.

24 Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro.

25 Ble ikke Rahab, skjøgen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?

26 For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.

Jakobs brev

Jakob, kapittel 3

3 Tungen og dens synder, 1-12. Visdommen ovenfra, 13-18.

1 Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom.

2 Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme.

3 Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres.

4 Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil.

5 Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord.

Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!

6 Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer.

Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

7 For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur.

8 Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.

9 Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.

10 Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse.

Mine brødre, det må ikke være slik!

11 En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?

12 Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann!

13 Hvem er vis og forstandig blant dere?

Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom.

14 Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!

15 Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk.

16 For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er.

17 Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke.

18 Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.

Jakobs brev

Jakob, kapittel 4

4 De troende må ikke søke vennskap med verden, 1-10. Advarsel mot baktalelse, 11-12. Vår framtid står i Guds hånd, 13-17.

1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere?

Er det ikke fra lystene som fører krig i lemmene deres?

2 Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få.

Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.

3 Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.

4 Troløse som dere er!

Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?

Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.

5 Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?

6 Men desto større er nåden han gir.

Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.

8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.

Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!

9 Klag og sørg og gråt! La latteren vendes til sorg, og gleden til bedrøvelse!

10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.

11 Baktal ikke hverandre, brødre!

Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven.

Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

12 Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge.

Men du, hvem er du som dømmer din neste?

13 Nå vel, dere som sier: i dag eller i morgen drar vi til den eller den byen. Vi skal bli der et år og drive handel og tjene penger!

14 Dere som ikke kjenner morgendagen!

For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte!

15 I stedet skulle dere si: Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.

16 Men dere skryter og roser dere selv! All slik selvros er ond.

17 Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.

Jakobs brev

Jakob, kapittel 5

5 Advarsel til de rike, 1-6. Tålmodighet og bønn, 7-12. Hva de troende kan gjøre når en er syk, 13-18. Redd den som har forvillet seg, 19-20.

1 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere!

2 Rikdommen deres er råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste.

3 Deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal bli et vitnesbyrd mot dere, og den skal fortære deres kjød som ild. Dere har samlet skatter i de siste dager!

4 Se, lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres, roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører.

5 Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres hjerter på slaktedagen.

6 Dere har domfelt og drept den rettferdige, ingen gjør motstand mot dere.

7 Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer!

Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn.

8 Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær!

9 Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt.

Se, dommeren står for døren.

10 Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige.

11 Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgang Herren gav.

For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig.

12 Men framfor alt, brødre: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden, og heller ikke noen annen ed.

La deres ja være ja og deres nei være nei, for at dere ikke skal falle under dommen.

13 Lider noen blant dere ondt? La ham be!

Er noen glad til sinns? La ham lovsynge!

14 Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.

15 Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.

16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.

17 Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden.

18 Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde.

19 Mine brødre! Dersom noen iblant dere har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, 20 så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.