NT, skrift nr 18 – Filemon/Philemon

Paulus’ brev til Filemon/The Epistle of Paul to Philemon

Paulus hilser Filemon, 1-3. Han ber ham ta vel imot den rømte slaven Onesimus, som Paulus har vunnet for Kristus i fengselet, 4-20. Paulus håper selv å komme snart til ham, 21-22. Hilsener med ønske om nåde, 23-25./ Greeting

1 Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus – til vår kjære venn og medarbeider Filemon,/ Paul, a prisoner of Christ Jesus, and Timothy our brother, To Philemon our beloved friend and fellow laborer,

2 og til vår søster Appia, og til vår medstrider Arkippus, og til menigheten i ditt hus:/ to the beloved Apphia, Archippus our fellow soldier and to the church in your house:

3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!/ Grace to you and piece from God our Father and the Lord Jesus Christ.

Philemon’s Love and Faith

4 Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i mine bønner./ I thank my God, making mention of you always in my prayers,

5 For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige./ hearing of your love and faith which you have toward the Lord Jesus and toward all the saints,

6 Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus./ that the sharing of your faith may become effective by the acknowledgment of every good thing which is in you in Christ Jesus.

7 For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror./ For we have great joy and consolation in your love, because the hearts of the saints have been refreshed by you, brother.

The Plea of Onesimus

8 Derfor, selv om jeg i Kristus med stor frimodighet kunne pålegge deg å gjøre det som er din plikt,/ Therefore, though I might be very bold in Christ to command you what is fitting,

9 så vil jeg heller be deg om dette, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, nå også Kristi Jesu fange,/ yet for love’s sake I rather appeal to you – being such a one as Paul, the aged, and now also a prisoner of Jesus Christ –

10 ber jeg deg for min sønn, Onesimus, som jeg har fått her i mine lenker./ I appeal to you for my son Onesimus, whom I have begotten while in my chains,

11 Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig* både for deg og meg. Nå sender jeg ham tilbake til deg. *Onesimus betyr ”den nyttige.”/ who once was unprofitable to you, but now is profitable to you and to me. I am sending him back.

12 Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte./ You therefore receive him, that is my own heart,

13 Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld./ whom I wished to keep  with me, that on your behalf he might minister to me in my chains for the gospel.

14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre dette, så ikke din godhet skulle være som av tvang, men av fri vilje./ But without your consent I wanted to do nothing, that your good deed might be by compulsion, as it were, but voluntary.

15 Kanskje ble han nettopp derfor skilt fra deg for en stund, for at du kunne få ham igjen til evig eie -/ For perhaps he departed for a while for this purpose, that you might receive him forever,

16 og da ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Slik er det i høy grad for meg, og hvor meget mer da for deg, både i kjødet og i Herren./ no longer as a slave but more than a slave – a beloved brother, especially to me but how much more to you, both in the flesh and in the Lord.

Philemon’s Obedience Encouraged

17 Så sant du holder meg for din medbror i troen, så ta imot ham som meg selv!/ If then you count me as a partner, receive him as you would me,

18 Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning!/ But if he has wronged you or owes anything, put that on my account.

19 Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det! – for ikke å si deg at du til og med skylder meg deg selv!/ I, Paul, am writing with my own hand. I will repay – not to mention to you that you owe me even your own self besides.

20 Ja, bror! Måtte jeg ha nytte av deg i Herren! Gled mitt hjerte i Kristus./ Yes, brother, let me have joy from you in the Lord; refresh my heart in the Lord.

21 I tillit til din lydighet skriver jeg til deg. Jeg er viss på at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om./ Having confidence in your obedience, I write to you, knowing that you will do even more than I say.

22 Og gjør dessuten i stand et gjesterom for meg! For jeg håper at jeg ved deres forbønn skal bli gitt tilbake til dere./ But, meanwhile, also prepare a guest room for me, for I trust that through your prayers I shall be granted to you.

Farewell

23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg./ Epaphras, my fellow prisoner in Christ Jesus, greets you,

24 Det samme gjør mine medarbeidere, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas./ as do Mark, Aristarchus, Demas, Luke, my fellow laborers.

25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd./ The grace of our Lord Jesus Christ be with your spirit. Amen.