NT, skrift nr 26 – Judas

Judas’ brev

Judas

Judas hilser de kalte, og advarer dem mot forførere, 1-4. Skriften har mange eksempler på at slike blir rammet av Guds dom og straff, 5-16. Forførerne må avvises, og de troende må leve i forventning om Herrens komme, 17-25.

1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror – til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:

2 Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig til del!

3 Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.

4 For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for:

De er ugudelige, de forvender vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.

5 Men etter som dere en gang for alle har fått vite alt, vil jeg minne dere om at da Herren hadde frelst folket ut fra Egypt, ødela han likevel senere dem som ikke trodde.

6 Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag,

7 likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed* kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild. *fulgte unaturlige lyster.

8 Likevel gjør nå disse mennesker det samme. De går i drømme, de gjør kjødet urent, de forakter herredømme og spotter høye åndemakter.

9 Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses’ legeme, men sa: Må Herren straffe deg!

10 Disse mennesker derimot spotter det de ikke kjenner. Og det som de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de seg selv.

11 Ve dem! For de har slått inn på Kains vei, har for vinnings skyld kastet seg ut i Bileams villfarelse, og er gått under ved Korahs gjenstridighet.

12 Disse mennesker er skamflekker ved deres kjærlighetsmåltider.

Uten frykt holder de gilde med dere og forer seg selv. De er vannløse skyer som drives av sted av vinden. De er som nakne trær om høsten, uten frukt, to ganger døde, opprykket med rot.

13 De er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam. De er villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid.

14 Disse var det også Enok, den sjuende fra Adam, profeterte om da han sa:

Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige

15 for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de hårde ord som de har talt mot ham, de ugudelige syndere.

16 De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster.

Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld.

17 Men dere, kjære: Husk de ord som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt!

18 For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster.

19 Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden.

20 Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, 21 og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.

22 Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler,

23 andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden.

Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kjortelen som er smittet av kjødet.

24 Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, 25 den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre:

Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.