Noah, arken og syndfloden

 

Gud ber Noah bygge en ark

                    

”Dette er historien om Noah og hans ætt. Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud. Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. Men jorden var fordervet i Guds øyne, den ble full av vold. Og Gud så jorden, og se, den var fordervet, alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. Da sa Gud til Noah: Nå vil jeg gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med vold. Se, jeg vil ødelegge både dem og jorden.

 

Bygg deg en ark av gofertre. Du skal innrede den med rom, og stryke den innvendig og utvendig med bek. Slik skal du bygge den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy. Øverst på arken skal du gjøre en lysåpning som når en alen ned på veggen. Sett døren til arken på den ene siden. Du skal bygge den med tre dekk, et nederste, et annet og et tredje, innredet med rom i hver etasje. Og se, jeg lar en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i. Alt som er på jorden, skal omkomme.

 

Men jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal gå inn i arken – du og dine sønner og din hustru og dine sønnekoner med deg. Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta ett par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med deg, de skal være hann og hunn. Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags krypdyr på jorden skal par for par komme inn til deg for å holdes i live. Og du skal ta med deg noe av allslags mat og samle det hos deg, så det kan være til føde for deg og for dem. Og Noah gjorde slik. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.” 1.Mos.6,9-22.

 

 

Hva hadde skjedd uten Noah, kan en spørre seg. Han måtte jo være den eneste rettferdige mannen på den tiden siden bare han (og hans familie) ble funnet verdig til å overleve syndfloden. Var det virkelig ingen andre enn Noah som vandret med Gud!? Utrolig. Vold og frafall er altså ikke noen ny ide!

 

Men da skulle jo det onde være utryddet nå da? Dessverre, dessverre. Der det gode er, vil alltid djevelen også være. Her i tiden, vel og merke. I Guds himmel, hvor bare de omvendte får komme inn, finnes derimot ingen djevel. Da skal hele hans hær også kastes i helvete. Han befinner seg jo allerede der. Skjedde ikke det akkurat idet Jesus beseiret det onde? Da Han på korset like før Han oppga sin ånd eller døde, sa: ”Det er fullbrakt!” Derfor er Satan så sint, han kommer seg ikke løs. Men hva med hans engler? Hans mål er å få flest mulig med seg dit, å vinne flere sjeler enn Jesus. Klarer han dette?  

                                              

kr

 

 

Noah går inn i arken

 

”Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele din husstand! For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i denne slekt. Av alle rene dyr skal du ta deg ut sju par, hann og hunn, og av dyr som ikke er rene, ett par, hann og hunn. Likeså av himmelens fugler sju par, hann og hunn, for å holde deres slekter i live på hele jorden. For sju dager heretter vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate hvert levende vesen som jeg har skapt.

 

Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

 

Så gikk Noah og hans sønner, hans hustru og hans sønnekoner med ham inn i arken for å berge seg for vannflommen. Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på marken, gikk par for par inn til Noah i arken, hanndyr og hunndyr, slik Gud hadde befalt Noah.” 1.Mos.7,1-9.

 

 

Takk og pris at Noah var lydig mot Herren! Han trodde fullt og helt på Ham. Derfor ble han og hans familie så rikt velsignet. Noah gjorde ikke bare nesten alt Gud befalte ham. Han gjorde i ett og alt det Gud ba ham om. Noah stolte på Herren. Og Herren stolte på Noah. Derfor kunne og ville Han bruke ham i sin videre plan.

 

kr

 

 

Syndfloden

 

Så skjedde det, etter at de sju dager var til ende, at vannflommen kom over jorden. I det år av Noahs liv da han var seks hundre år gammel, i den andre måneden, på den syttende dag i måneden, den dagen brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser ble åpnet. Regnet strømmet ned over jorden i førti dager og førti netter.” 1.Mos.7,10-12.

 

”Og vannet steg og økte veldig over jorden, og arken fløt bortover vannflaten. Vannet steg nå mer og mer på jorden, så alle de høye fjell under himmelen ble skjult. Femten alen høyt steg vannet over fjellene, og skjulte dem.

 

Da omkom alt kjød som rørte seg på jorden, fugl og fe og ville dyr, alt kryp som rører seg på jorden, og alle menneskene. Alt som hadde pust av livsånde i nesen, alt som levde på det tørre land, døde.

 

Han utryddet hvert liv som fantes på jorden, fra mennesket til feet, krypet og fuglene under himmelen – de ble utryddet av jorden. Bare Noah ble tilbake, og de som var med ham i arken.

 

Og vannet ble stående høyt over jorden i hundre og femti dager.” 1.Mos.7,18-24.

 

 

Alt dette på grunn av menneskenes ondskap og ulydighet! Herren måtte eller ville utrydde dem alle, unntatt Noah (og de som var med ham i arken)! Han kunne ikke la menneskene fortsette slik. De var fordervet i Guds øyne.

                                              

kr

 

 

Syndfloden ender

 

”Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alt feet som var med ham i arken. Og Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

 

Dypets kilder og himmelens sluser ble lukket, og regnet fra himmelen stanset. Vannet trakk seg etter hvert tilbake fra jorden, og vannet begynte å minke da hundre og femti dager var gått.

 

I den sjuende måned, på den syttende dag i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet fortsatte å synke inntil den tiende måned. I den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.

 

Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde gjort på arken og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden.

 

Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate. Men duen fant intet sted å hvile sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden og tok den inn til seg i arken.

 

Han ventet ennå sju dager, og sendte så igjen duen ut av arken. Duen kom til ham da det led mot kveld, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. Men han ventet ennå sju dager, så slapp han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mer.

 

Og det skjedde, i det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken og så ut, og se, jorden var tørr.

 

I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden helt tørr.” 1.Mos.8,1-14.

 

 

Hvor utrolig spennende og rikt det måtte være for Noah og hans familie å få oppleve og erfare dette! At det Gud sier skal skje, det skjer virkelig. Som alltid. Akkurat slik og når Han vil. Bare Han kan ta menneskeliv, for bare Han kan gi dem liv.

 

kr

 

 

Noah går ut av arken

 

Da talte Gud til Noah og sa: Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønnekoner med deg. Alt levende som er hos deg, av alt kjød, fugl og fe og alt kryp som rører seg på jorden – før det ut med deg! Det skal vrimle av dem på jorden, de skal være fruktbare og formere seg på jorden.

 

Så gikk Noah ut, og hans sønner, hans hustru og hans sønnekoner med ham.

 

Alle dyrene, alt krypet, alle fuglene, alt som rører seg på jorden – alt etter sitt slag, gikk ut av arken.” 1.Mos.8,15-19.

 

Dermed overlevde skapningen vannflommen eller syndfloden. Ved Noah. Og de kunne igjen kjenne fast grunn under seg, den tørre jorden. H vor stort! Tror du på Gud, tror du også dette.

 

kr

 

 

Herren sa i sitt hjerte

 

Og Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

 

Og Herren kjente den behagelige duften, og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.

 

Jeg vil aldri mer drepe alt levende, slik jeg nå har gjort. Så lenge jorden står heretter, skal såtid og høst, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.” 1.Mos.8,20-22.

 

 

Hvorfor driver vi egentlig og kaster bort den dyrebare nådetida vår? Som Gud Herren har gitt oss alle. Enten vi bor her eller der. Noen driver og ”surrer” med det, andre med det. Istedenfor å ville høre hva Han – ved sin Ånd – sier, så er vi uforstandige nok til å sette andre tullete ting på Hans plass. Vi bryr oss mer om problemer og bekymringer, enn om å søke Gud. Noen har fått det med at det avgjort er liv på månen eller andre planeter. Dette må utforskes! Andre er mest opptatt av å skape ufred enn fred. Og av å få med seg flertallet mot den ene. Eller de få. Herren ler nok av oss. Så dumme de er, må Han tenke!

 

kr

 

 

Kommentarer, spørsmål og svar: