GT, skrift nr 39 – Malaki

Profeten Malaki

Malaki, kapittel 1

1 Herren vitner for Israel, som tviler på Guds kjærlighet, og peker på at han har behandlet Jakob (Israel) på en annen måte enn Esau (Edom), han har gjort Edom til en ruinhaug, og Edom skal ikke kunne bygge den opp igjen, 1-5. Prestene viser forakt for Herren når de bærer fram offer som er i strid med loven, 6-8. Herren har ikke behag i prestenes gudsdyrkelse, hedningene skal vende seg til ham, mens Israel drar forbannelsen ned over seg ved sin falske gudstjeneste, 9-14.

1 Dette utsagn er Herrens ord til Israel ved Malaki.

2 Jeg har elsket dere, sier Herren.

Men dere sier: Hvordan har du vist oss din kjærlighet?

– Var ikke Esau bror til Jakob, sier Herren. Likevel har jeg elsket Jakob, 3 men Esau hatet jeg, og jeg gjorde hans fjell til en ørken og hans arveland til bolig for ørkenens sjakaler.

4 Når Edom sier: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene opp igjen! – da sier Herren, hærskarenes Gud: De kan bygge opp, men jeg skal rive ned. De skal kalles ugudelighetens land, det folk Herren er vred på til evig tid.

5 Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: Herren er stor over Israels grenser!

6 En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Og er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester – dere som forakter mitt navn.

Men dere sier: Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?

7 Ved å bære fram uren mat på mitt alter.

Men dere sier: Hvordan har vi krenket din renhet? – Ved å si: Herrens bord er ingen ære verd!

8 Når dere kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt i det? Og når dere bringer et dyr som halter eller er sykt, er det da intet ondt i det?

Kom med slike gaver til din stattholder! Tror du han vil være tilfreds med deg, eller ta nådig imot deg? sier Herren, hærskarenes Gud.

9 Og bønnfall nå Gud at han må være oss nådig!

– Med egne hender har dere gjort dette, kan han da være nådig mot dere? sier Herren, hærskarenes Gud.

10 Om det bare var noen iblant dere som ville stenge tempeldørene, så dere ikke forgjeves tenner ild på mitt alter!

Jeg har ikke behag i dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg har ikke lyst til offergavene fra deres hånd.

11 Fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blant hedningefolkene. På hvert sted skal det brennes røkelse og bæres fram offergaver for mitt navn, rene offergaver. For mitt navn skal bli stort blant folkeslagene, sier Herren, hærskarenes Gud.

12 Men dere vanhelliger mitt navn ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd.

13 Og dere sier: Å for et strev! – Dere blåser foraktelig av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bærer fram slikt som er røvet, og dyr som er halte eller syke. Slikt bærer dere fram som offergave. Skulle slike gaver fra dere behage meg? sier Herren.

14 Forbannet være den som farer med svik, den som har hanndyr i sin hjord og gjør et løfte, men likevel ofrer et dyr som har lyte.

For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.

kr: Hva er vårt offer i dag? Herren. Troen på Jesus. Den må være uten lyte. Mottatt, Ren, Full, Hel, Sann, Fast, Pålitelig.

Profeten Malaki

Malaki, kapittel 2

2 Herren refser prestene fordi de har veket bort fra Herrens pakt med Levi, 1-9. Til tross for at israelittene har Abraham til far og Gud til skaper, har de sveket sine fedres pakt og tatt fremmede kvinner til hustruer, 10-17.

1 Og nå, dere prester! Nå kommer dette bud til dere:

2 Dersom dere ikke vil høre og ikke vil legge dere det på hjerte, så dere gir mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelsen mot dere. Og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har alt forbannet dem, fordi dere ikke legger dere dette på hjerte. 3 Se, jeg truer deres ætt. Jeg kaster møkk i ansiktet på dere, møkk av deres høytidsofre, og dere skal selv bli kastet opp i den.

4 Da skal dere kjenne at jeg har sendt dette bud til dere, for at min pakt med Levi skal stå fast, sier Herren, hærskarenes Gud.

5 Den pakt jeg hadde med ham, var liv og fred, det gav jeg ham for at han skulle frykte meg. Og han fryktet meg og hadde ærefrykt for mitt navn. 6 Sannhets lov var i Hans munn, urett ble ikke funnet på hans lepper. I fred og ærlighet vandret han med meg, og mange omvendte han fra misgjerning.

7 For en prests lepper skal bevare kunnskap, lov skal hentes fra hans munn, for han er sendebud fra Herren, hærskarenes Gud. 8 Men dere har veket av fra veien og har fått mange til å støte an mot loven. Dere har fordervet Levi-pakten, sier Herren, hærskarenes Gud. 9 Derfor har jeg gjort dere foraktet og små for hele folket.

For dere akter ikke på mine veier, men gjør forskjell på folk for loven. 10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt?

11 Juda har handlet troløst, avskyelige ting har de gjort i Israel og i Jerusalem. Juda har vanhelliget Herrens helligdom, som Herren elsker, og har tatt en fremmed guds datter til ekte.

12 Hos den mann som gjør dette, vil Herren utrydde fra Jakobs telt alle de som våker og svarer, selv om de bærer fram offergaver til Herren, hærskarenes Gud.

13 Og dette er det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk.

Han vil ikke mer se på offergaven eller ta imot noe med glede av deres hånd. 14 Og dere sier: Hvorfor?

– Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru. Du har vært utro mot henne, enda hun er din ektefelle og din hustru som du har inngått pakt med. 15 Men har ikke en* gjort det og er enda blitt i live?* Abraham.

– Men hva gjorde denne ene? Han ville oppnå den ætt som Gud hadde lovt ham.

Men dere skal ta vare på deres liv. Mot din ungdoms hustru må du ikke være troløs. 16 For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud. Ved det dekker en sin kledning med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta vare på deres liv og vær ikke troløse.

17 Dere har trettet Herren med deres ord. Men dere sier: Hva er det vi har trettet ham med?

– Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, i slike har han velbehag! – eller: Hvor er Gud, han som dømmer?

Profeten Malaki

Malaki, kapittel 3

3 Israel tviler på Herrens rettferdighet (2,17), og de får til svar at Herren vil sende et bud (døperen Johannes) som skal rydde veien for Messias. Denne skal skille hyklerne fra de rettferdige, 1-6. Herren ber folket gi sin tiende og hellige gaver, så vil han velsigne dem, 7-12. De ugudelige sier seg imellom at gudsfrykt er til ingen nytte, men også de som frykter Herren, taler med hverandre. Herren hører begge deler, og på dommens dag vil han gjøre opp med begge slags mennesker, 13-18.

1 Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde veien for meg.

Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere stunder etter.

Se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.

2 Men hvem kan utholde den dagen han kommer? Hvem kan bli stående når han åpenbarer seg?

For han er som smelter-ild og som vasker-lut. 3 Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense Levis barn, lutre dem som sølv og gull. Og de skal bære fram for Herren offergaver i rettferdighet. 4 Da skal Judas og Jerusalems offergaver behage Herren, som i eldgamle dager, som i fordums år.

5 Jeg vil komme til dere og holde dom. Jeg skal være snar til å vitne mot trollmennene og horkarene og mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enken og den farløse, de som bøyer retten for den fremmede, og som ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud.

6 Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort.

7 Helt fra deres fedres dager har dere veket av fra mine lover og ikke holdt dem.

Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.

Men dere sier: Hva skal vi vende om fra?

8 Skal et menneske rane fra Gud, siden dere raner fra meg?

Men dere sier: Hva har vi røvet fra deg?

– Tienden og de hellige gaver.

9 Forbannelsen har rammet dere, og fra meg røver dere, hele folket.

10 Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!

11 Jeg vil true eter-gresshoppen for deres skyld, så den ikke ødelegger markens grøde for dere. Og vintreet på marken skal ikke slå feil for dere, sier Herren, hærskarenes Gud.

12 Da skal alle folkeslag prise dere lykkelig, for da skal deres land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud.

13 Deres ord har vært sterke mot meg, sier Herren.

Men dere sier: Hva har vi sagt oss imellom?

14 Dere har sagt: Fåfengt er det å tjene Gud! Hva vinning har det gitt oss at vi har aktet på hans bud, at vi gikk i botsdrakt for Herrens, hærskarenes Guds skyld? 15 Nå vil vi prise de overmodige lykkelige!

Ikke bare går det dem vel, disse som gjør det onde, men de frister Gud og slipper likevel fri.

16 Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn.

17 De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, min eiendom, den dag jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham.

18 Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.

Profeten Malaki

Malaki, kapittel 4

4 For de ugudelige skal dommens dag være som en fortærende ild, men for den gudfryktige skal den være som livgivende sol, 1-3. Herren ber folket minnes den lov han gav ved Moses. Før dommens dag skal han sende Elias (døperen Johannes) som skal føre mange til omvendelse, 4-6.

1 For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn.

Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.

2 Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.

3 Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud.

4 Kom i hu Mose lov, min tjeners lov, den jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både lover og bud!

5 Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

6 Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.