Jesus og den samaritanske kvinnen

 

”Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef. Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

 

Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! Hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat.

 

Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.

 

Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!

 

Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans?

 

Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen.

 

Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

 

Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!

 

Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit.

 

Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann.

 

Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.

 

Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet!

 

Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe.

 

Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

 

Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

 

Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.

 

Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

 

Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.

 

Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.  Joh.4,5-26.

 

 

Samaritanerne ble visst sett ned på av de ”ekte” jødene. Da de var oppblandet med hedenske folkeslag. Men Jesus så ikke ned på dem, eller noen andre, selv om Han var/er jøde. Dette ble sikkert heftig kommentert? Blant folket.

 

Det levende vann hadde kvinnen fra Samaria åpenbart aldri hørt om før. Hva er det? Han har jo ikke noe å ta opp vannet med, og brønnen er dyp. Hvor har du det levende vann fra?

 

Hun ville at Jesus skulle gi henne dette vannet, da Han sa: Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

 

Hun trodde Han snakket om fysisk tørste, men det var jo den åndelige tørsten mente.

 

Hvorfor ville Jesus at hun skulle gå og rope på sin mann, som Han visste hun ikke hadde? Og hvorfor tok Han opp dette med de fem menn som hun hadde hatt? – Sannsynligvis for å prøve henne. Ville hun svare Ham ærlig, eller begynne å prate om noe annet når Han ble så ”privat”? Hva ville du svart?

 

Når Han forteller henne at Han er det/Messias/Kristus, som taler med henne, så skjønner hun nok ikke det med en gang. Men hun gikk altså inn i byen og fortalte om og nødde folk til å komme og se en mann som har sagt henne alt det hun har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?

 

kr