Hvorfor gråter vi?

Er det kun når vi har det vondt, på en eller annen måte, er nedfor, triste, skuffa og lei oss vi gråter? Når vi opplever noe smertefullt. Eller når vi ikke helt får til det ene eller andre. Akkurat sånn som vi vil. Når «medaljene» glipper, liksom. Man kan vel gråte av mange forskjellige årsaker, egentlig? Å gråte av glede, går jo også an. Når vi endelig fikser utfordringene, blir vi glade. Og antakelig enda mer fordi vi har hatt noen prøvelser. Når vi overvinner det onde med det gode, er det GOD grunn til glede!

Jeg tror vi gråter når og fordi vi trenger det, rett og slett. Det både er godt og gjør godt. Vi har jo fått evnen til å gråte. Av Gud. Gråten har avgjort sin misjon. Også er det fint å kunne få trøste den som gråter, ikke sant? Da skjer det noe viktig mennesker imellom. Vi får lyst til å være gode mot hverandre. Nettopp. Er det forskjellige måter å gråte på? Gutter og menn gråter antakelig ikke samme tårer som oss jenter eller kvinner. De er jo skikkelig tøffe, de. Eller? Kanskje noen syns det er flaut å gråte?

kr