Hvilket vitnesbyrd om Jesus!

MÅ bare dele dette! Kanskje hun ikke orker å skrive om det selv? Jeg spurte nemlig om hun ville vitne om Jesus og sine smertelige erfaringer om menneskers ubegripelige ondskap. (Kan hende burde jeg latt henne slippe dette?) Til min webside. Ja, det vil jeg, svarte hun. Åj!

Da måtte jeg tenke på oss norske nordmenn. Hvor utrolig lett vi slipper fra krig og sånt! Og enda er vi så sutrete og grinete for det aller minste! Vi har visst ikke annet å drive med enn å krangle om veier og bompenger – priser,  Røkke og andre bagateller. Vi tjener også for dårlig, mener vi. I forhold til naboen, venninnen eller kompisen. Da får vi streike og bråke litt med det. Urettferdighet tåler vi nemlig ikke! Vi skulle kort og godt virkelig skamme oss. Men jeg er dessverre fullstendig klar over at det er mye vold og vonde ting her i vårt land også. Kjære Jesus, hjelp alle som lider og har det vondt! Hvorfor kan de ikke bare komme til deg? Med alt som er tungt å bære. Går det på stoltheten, på æren, deres løs?

Når myndighetene kan prestere å lage en lov som sier ja til overlagt drap av bittesmå levende uferdige barn i mors mage, og administrere denne år etter år, er det bare nødt til å bli surr i tenkinga og forståelsen av hva som er rett, og hva som er galt! Politikerne våre er jo ikke pålitelige i det hele tatt. Da. De aner tydeligvis ikke hva menneskerettigheter er. Men prate kan og gjør de! Hvorfor?

Vel.

En mildt sagt nydelig dame fra Kosovo, som sier hun er muslim, ber til Jesus og elsker Ham uten tvil av hele sitt hjerte. Hun har opplevd ufattelig mye vondt, hør bare: Hennes far og to søstre med familier ble brutalt voldtatt og drept i krigen mellom Serbia og Kosovo under de beryktede lederne der. Da. Moren er også død. Hele familien er tatt fra henne. Dette er så vi nesten ikke kan tro det. Ikke kan eller ikke vil? Hvorfor Jesus? Hva skal jeg svare henne når hun sier: Ingen rettferdig Gud kan tillate sånt!?

Vet du hva? Det var hun som tok initiativet og ville snakke med meg om Jesus!! Varmt! Hun ville gi Ham ære! Hvor ubeskrivelig herlig. «Deg være ære» sang mitt hjerte. Jeg ber ofte til Jesus, jeg har mye angst og depresjoner, og Han har alltid hjulpet meg, sa hun aldeles overbevisende. Hun har bodd i Norge lenge, er enslig og har tre flotte barn. Men hun syns det er vanskelig å bli kjent med oss. Hvorfor? Hun har prøvd å ta sitt eget liv flere ganger! Hjelpe meg! TAKK til Jesus at Han reddet henne. At Han fikk lov til det. Hvem skal ellers fortelle oss og verden om hennes forferdelige opplevelser, hvis ikke hun? Vi må ikke glemme at mange av våre «nye» medmennesker virkelig har fæle ting å slite med!

Har vi det faktisk for godt/travelt til å bry oss om vår neste?

kr

PS. «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.» Rom.12,21.