Han er ikke her, han er oppstått

Prekentekst for Påskedag:

”Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som snø.

De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde.

Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!

Skynd dere nå av sted og si til hans disipler: Han er oppstått fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham.

Se, jeg har sagt dere dette!

De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede. De løp av sted for å fortelle det til hans disipler.” Matt.28,1-8.

VED GUDS NÅDE ER JEG DET JEG ER

Nytestamentlig lesetekst:

”Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i.

Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen.

For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene.

Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster.

For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.” 1.Kor.15,1-11.

HERRENS HØYRE HÅND GJØR STORVERK

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.

Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt, Herrens høyre hånd gjør storverk.

Herrens høyre hånd opphøyer, Herrens høyre hånd gjør storverk.

Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.

Hårdt tuktet han meg, men til døden overgav han meg ikke.

Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren.

Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.

Jeg vil prise deg fordi du svarte meg og ble meg til frelse.

Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.

Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.

Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!” Sal.118,14-24.