Gud skaper verden

 

Dag 1:

”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dagen.” 1.Mos.1,1-5.

 

Dag 2:

Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannene, den skal skille vann fra vann. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, andre dagen.” 1.Mos.1,6-8.

 

Dag 3:

Og Gud sa: La vannet under himmelen samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne. Og det ble slik. Og Gud kalte det tørre land jord, vannet som var samlet, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. Og Gud sa: Jorden skal la gress spire fram, og planter som sår seg, og frukttrær som bærer frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. Jorden lot gress gro fram, planter som sår seg, hvert etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dagen.” 1.Mos.1,9-13.  

 

Dag 4:

Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten. De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen og lyse over jorden. Og det ble slik. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde over dagen, det mindre til å råde over natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å råde om dagen og om natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. Og det ble aften, og det ble morgen, fjerde dagen.” 1.Mos.1,14-19.

 

Dag 5:

Og Gud sa: La vannet vrimle med et mylder av levende skapninger, og la fugler fly over jorden, under himmelhvelvingen. Og Gud skapte de store sjødyrene og alt levende som rører seg, som vrimler i vannet, hvert etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet, og fuglene bli mange på jorden! Og det ble aften, og det ble morgen, femte dagen.” 1.Mos.1,20-23.

 

Dag 6:

Og Gud sa: Jorden skal la levende skapninger gå fram, hver etter sitt slag: Fe og kryp og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. Og Gud gjorde de ville dyr på jorden, hvert etter sitt slag, kveget etter sitt slag, alt jordens kryp etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. Og til alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften, og det ble morgen, sjette dagen.” 1.Mos.1,24-31.      

 

Dag 7:

”Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort.

Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt.” 1.Mos.2,1-4a.

 

 

Hvilken fantastisk ubegripelig historie! For oss mennesker. På sju dager skaper Gud hele verden!? Liksom! Står det i Bibelen? Ja visst. Dette er simpelthen umulig, avgjør vi. For vi vet det jo, vi. Ikke sant? Hva som er mulig og ikke mulig for Gud. Eller? Det er antakelig derfor vi ikke klarer å henge med: Vi forstår ikke Gud og Hans allmakt. Men MÅ vi forstå Ham for å tro på Ham? Neppe. Hvem av oss klarer nå det? (Vår hjerne er vel mer eller mindre åndelig død, ærlig talt? Kontakten med Jesus, ved Den Hellige Ånd eksisterer ikke? Da har vi ikke en ånd som er levende og faktisk et kjempeproblem. For da evner vi ikke å skjelne. Mellom rett og galt. Vi gjetter bare. Alt er like bra, tror vi. Hva fyller vi egentlig hodene våre med? Med kunnskap om Gud og Jesus eller med stadig nye krav for å tilfredsstille egne lyster og rettferdiggjøre vår synd og ugudelighet? Den aller største synd må være å fornekte og så tvil om Ordet. Da ugyldiggjør man jo Hans dyre offer for vår skyld.)

 

«Derfor» vil vi ikke tro eller vise Ham tillit og respekt. Vi vender vi oss heller til en vi forstår, nemlig djevelen/fristeren/Guds motstander. Vi tror på ham fordi vi mener det er mye bedre å la seg styre av våre egne skiftende og ustabile følelser, som nok er djevelens sterkeste kort, – enn å bøye seg for og følge Gud Herrens ord. Siden den onde kan gi oss alt vi og våre lyster måtte begjære, uten å advare om at ugudelige gjerninger til slutt garantert vil få ubehagelige konsekvenser, velger vi heller ham. Tenk så uforstandige vi mennesker virkelig er eller kan være! Mange kan umulig se særlig mye, rett og slett. Hvorfor? Fordi de har utvist den eneste levende Gud, og satt seg selv i Hans sted. De, iallfall noen flere, burde etter hvert begripe at dette er nødt til å gå galt. Veldig veldig galt. Vi er ikke Gud! Men: Han er tilgjengelig for alle og vil mer enn gjerne hjelpe oss. Det er bare det at vi da må våge å høre, ta imot og følge Ham!

 

kr

 

 

Kommentarer, spørsmål og svar: