GT, skrift nr 34 – Nahum

Profeten Nahum

Nahum, kapittel 1

1 Profeten forkynner at Herren, den rettferdige Gud, vil straffe Ninive, som hans folks fiende (Sankerib) gikk ut fra, 1-11. Selv om assyrerne er mange og sterke, skal Herren likevel slå dem ned og utrydde deres avgudsdyrkelse, 12-14.

1 Utsagn om Ninive, en bok om elkositten Nahums syn.

2 En nidkjær og hevnende Gud er Herren.

En hevner er Herren, full av harme.

En hevner er Herren mot sine motstandere, en som gjemmer på vrede mot sine fiender.

3 Herren er langmodig.

Men han er stor i kraft, og han lar ikke den skyldige være ustraffet.

I virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter.

4 Han truer havet og tørker det ut. Han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, Libanons blomst visner.

5 Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter.

Jorden bever for hans åsyn, jorderike og alle de som bor der.

6 Hvem holder stand mot hans harme? Hvem holder ut hans brennende vrede? Hans harme strømmer fram som en ild, og fjellene styrter sammen for ham.

7 Herren er god, et vern på trengselens dag.

Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.

8 Men med en ødeleggende flom skal han gjøre til intet grunnen hun* står på, og mørket skal forfølge hans fiender. *Ninive.

9 Hva er det dere pønsker på mot Herren?

Han skal gjøre fullstendig ende på dere, trengselen skal ikke komme to ganger!

10 Er de så sammenflettet som torner, og så fulle som deres drukkenskap kan gjøre dem, så blir de like fullt fortært som tørr halm.

11 Fra deg* gikk det ut en** som tenkte ut ondt mot Herren, en som la onde råd. *Ninive. **Sankerib.

12 Så sier Herren: selv om de er full av styrke og mange i tall, så skal de likevel bli slått ned – og borte er de.

Har jeg plaget deg*, så vil jeg ikke plage deg mer! *Jerusalem.

13 Nå vil jeg bryte det åk han la på deg og rive i stykker dine lenker.

14 Men om deg har Herren gitt denne befaling:

Det skal ikke mer bli født noen som bærer ditt navn. Jeg vil utrydde både utskårne og støpte gudebilder fra din guds hus. Jeg vil gjøre i stand en grav til deg, for du er funnet for lett.

Profeten Nahum

Nahum, kapittel 2

2 Profeten forkynner at en budbærer skal komme med bud om at Ninive er falt. Juda har ikke lenger noe å frykte, 1. Deretter skildrer han hvordan Ninive blir beleiret, inntatt og plyndret, 2-14.

1 Se på fjellene hans føtter som bringer godt budskap – som forkynner fred!

– Hold dine høytider, Juda, innfri dine løfter!

For aldri mer skal den onde gå igjennom ditt land, han er helt tilintetgjort.

2 Det drar opp mot deg en som vil spre deg til alle kanter.

Hold vakt i borgen! Se ut på veien! Spenn beltet om livet, samle all din kraft.

3 Herren vil føre tilbake Jakobs høyhet og Israels høyhet. For ransmenn har plyndret dem og ødelagt deres vintrær.

4 Hans stridskjemper har røde skjold, krigsmennene er kledd i skarlagen, vognene er kledd i flammende stål den dag han stiller dem opp, og spydene svinges.

5 På gatene raser vognene av sted, over torgene farer de i susende fart. De ser ut som fakler, de farer fram og tilbake som lyn.

6 Han kaller på sine stormenn, men de snubler under sin gang, de haster av sted til bymuren, men skjoldtaket er satt opp.

7 Portene ut mot elven blir åpnet, palasset forgår av angst.

8 Hun blir stilt fram, hun* blir avkledd og ført bort. Hennes piker klager, kurrer som duer og slår seg for brystet. *Ninive.

9 Ninive har alle sine dager vært som en dam full av vann*. Men nå flykter de. Stans, stans!

Men ingen vender om. *en folkerik by.

10 Røv sølv! Røv gull! For her er ingen ende på skattene, en overflod av alle slags kostbare ting.

11 Tomt! tømt! uttømt! – forferdede hjerter og vaklende knær. Alle hofter skjelver. Hvert ansikt er blussende rødt.

12 Hvor er løvens bolig – stedet hvor ungløvene fortærte sitt bytte, hvor løven og løvinnen holdt til, og løveungen. Der var det ingen som skremte dem.

13 Løven røvet til dens unger hadde fått nok, den drepte for sine løvinner. Den fylte sine huler med rov, sin bolig med det den hadde sønderrevet.

14 Se, jeg kommer over deg, sier Herren, hærskarenes Gud.

Jeg vil brenne dine vogner, så de går opp i røk. Dine ungløver skal sverdet fortære.

Jeg vil utrydde ditt rov fra jorden, og dine sendebuds røst skal aldri mer bli hørt.

Profeten Nahum

Nahum, kapittel 3

3 Profeten skildrer Ninives ødeleggelse, som skal komme som straff for all løgn og vold i byen, 1-7. Byen No-Amon i Egypt ble ødelagt tross sin styrke, og slik skal Ninive også falle, til glede for alle som hører om det, 8-19.

1 Ve blodstaden! – helt igjennom full av løgn og vold. Aldri holder den opp med å røve.

2 Svepesmell og larmende hjul, galopperende hester og hoppende vogner, 3 framstormende ryttere, lynende sverd og blinkende spyd, drepte i mengde og dynger av lik.

Det er ingen ende på døde kropper – en snubler over deres døde kropper.

4 Dette er gjengjeldelse for all den utukt hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge.

Hun solgte folkeslag ved sin utukt, hele stammer ved sine trolldomskunster.

5 Se, jeg kommer over deg, sier Herren, hærskarenes Gud.

Jeg vil dra ditt skjørt opp over ditt ansikt og blotte deg, jeg vil vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.

6 Jeg vil kaste avskyelig smuss på deg og vanære deg og gjøre deg til et skuespill.

7 Og det skal skje at hver den som ser deg, skal flykte bort fra deg og si: Ødelagt er Ninive! Hvem har medynk med henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?

8 Er vel du bedre enn No-Amon*, som lå ved Nilens strømmer, omgitt av vann – som hadde sjøen til festningsvoll og vannene til bymur? *Teben i Egypt.

9 Etiopia og Egypt var hennes styrke, ja, i overflod; Put og Libya var blant hennes hjelpere.

10 Likevel ble hun bortført og måtte gå i fangenskap.

Også hennes småbarn ble knust på alle gatehjørner.

Det ble kastet lodd om hennes ærede menn, og alle hennes stormenn ble lagt i lenker.

11 Også du skal bli drukken så du må skjule deg. Også du skal søke vern mot fienden.

12 Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt – rister en dem, så faller frukten ned i munnen på dem som vil ete dem.

13 Se, krigsfolket som er hos deg, er som kvinner.

Portene i ditt land skal bli åpnet for fienden. Ild skal fortære dine portbommer.

14 Øs opp vann til å ha mens du er kringsatt! Gjør dine festninger sterke! Tråkk mørtel og stamp leire, sett i stand teglovnene!

15 Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg, ete deg opp slik gresshoppene* fortærer – ja, om dere er mange som gresshoppelarver, tallrike som en gresshoppesverm! *slikkerne.

16 Dine kjøpmenn er flere enn himmelens stjerner. Gresshoppene bredte ut sine vinger og fløy bort.

17 Dine stormenn er som gresshopper. Dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår seg ned på murene en kald dag. Solen går opp, de flyr bort, og ingen vet hvor det blir av dem.

18 Dine høvdinger faller i søvn, Assurs konge! Dine stormenn har lagt seg til ro. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.

19 Det er ingen lindring for din skade, ulegelig er ditt sår.

Alle som hører tidenden om deg, skal klappe i hendene over deg.

For hvem har ikke lidd under din endeløse ondskap?