GT, skrift nr 33 – Mika

Profeten Mika

Mika, kapittel 1

1 Profeten forkynner at Herren skal komme for å dømme Samaria og Jerusalem, 1-5. Samaria skal bli ganske ødelagt, 6-8. Også Juda skal dømmes, byene ødelegges og folket bortføres, 9-16.

1 Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreset i de dager da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, det som han fikk se om Samaria og Jerusalem.

2 Hør, alle dere folkeslag! Gi akt, du jord med alt som er på deg! La Herren Herren være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel!

3 For se, Herren går ut fra sin bolig. Han stiger ned og farer fram over jordens høyder.

4 Fjellene smelter under ham, og dalene revner – som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup.

5 På grunn av Jakobs frafall skjer alt dette, for de synder Israels hus har gjort.

Men hva er Jakobs frafall?

Er det ikke Samaria? Og Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?

6 Så vil jeg da gjøre Samaria til en ruin på marken, til et sted hvor en kan plante vinhager. Jeg vil velte steinene ned i dalen slik at grunnvollene blir synlige.

7 Alle de utskårne bilder skal slås i stykker, og alle horegavene skal brennes opp med ild. Alle avgudsbildene vil jeg ødelegge. For av horelønn har hun samlet dem, og til horelønn skal de igjen bli.

8 Over dette vil jeg klage og hyle, jeg vil gå barbent og naken. Jeg vil oppløfte klageskrik som sjakalene og jamre meg som strutsene.

9 For hennes sår er ulegelige. Ulykken er kommet like til Juda, den har nådd like til mitt folks port, til Jerusalem.

10 Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke der! Velt dere i støvet, dere i Bet-Leafra!

11 Dra bort i nakenhet og vanære, dere som bor i Sjafir! Sa’anans innbyggere våger seg ikke ut. Bet-Haesels klageskrik gjør det umulig for dere å bli der.

12 For Marots innbyggere venter engstelig på bedre tider.

For ulykke er faret ned fra Herren, like til Jerusalems port.

13 Spenn traveren for vognen, dere innbyggere av Lakis!

Syndens opphav var du for Sions datter, for hos deg ble Israels overtredelser funnet.

14 Derfor skal du gi avskjedsgave til Moreset-Gat. Husene i Aksib blir som en sviktende bekk for Israels konger.

15 Enda en gang skal jeg la en erobrer komme mot dere, Maresas innbyggere! Til Adullam skal Israels herlighet komme.

16 Gjør deg skallet, klipp håret vekk for dine barns skyld, de som var din lyst!

Gjør ditt hode så skallet som gribbens, for de er ført bort fra deg.

Profeten Mika

Mika, kapittel 2

2 Profeten roper ve over rikfok som undertrykker de fattige, 1-5. Storkarene tåler ikke at profetene varsler om ulykken som skal komme. De vil bare fortsette med å mishandle de elendige og fattige, 6-11. Men en gang skal Herren samle sitt folk og gå foran dem for å bane vei ut av fangenskapet, 12-13.

1 Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.

2 De attrår marker og røver dem. De attrår hus og tar dem. De gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvedel.

3 Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som dere ikke skal kunne ryste av nakken. Dere skal ikke kunne gå med høyreist hode, for det blir en ond tid.

4 På den dag skal folk istemme en spottevise over dere og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt! Mitt folks arvedel skifter han ut til andre. Se, hvordan han tar den fra meg! Han deler ut våre jorder til frafalne.

5 Derfor skal du ikke ha noen som drar målesnor over noen jordlodd i Herrens menighet.

6 Prek ikke! Slik preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord.

7 Hva sier du, Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det slik han pleier å gå fram?

Er ikke mine ord gode mot dem som vandrer ærlig?

8 Men for lenge siden har mitt folk reist seg som min fiende. Dere drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnet, som vender hjem fra krigen.

9 Mitt folks kvinner driver dere ut av de hjem som var deres lyst. Fra deres små barn tar dere for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.

10 Stå opp og dra bort! For dette er ikke noe hvilested, for deres urenhets skyld som volder fordervelse, svær fordervelse.

11 Om noen kom med tomt snakk og svik og løgn og sa: Jeg vil preke for deg om vin og om sterk drikk! – han skulle være en predikant for dette folket.

12 Jeg vil samle deg, Jakob, samle dere så mange som dere er. Jeg vil samle Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauer i en kve, som en hjord til sitt beite, en larmende hop av mennesker.

13 Veibryteren går foran dem. De bryter igjennom og drar fram gjennom porten og går ut av den.

Deres konge drar fram foran dem, og Herren er i spissen for dem.

Profeten Mika

Mika, kapittel 3

3 Høvdinger og dommere gjør urett mot folket. Når straffen kommer, skal de forgjeves rope til Herren, 1-4. De falske profeter tar seg betalt for å spå om fred, og høvdinger og prester gjør samme urett. Derfor skal Jerusalem og templet bli ødelagt, 5-12.

1 Jeg sa: Hør, Jakobs høvdinger og dommere for Israels hus! Er det ikke deres sak å vite hva som er rett?

2 Dere hater det gode og elsker det onde, dere flår huden av dem og kjøttet av benene på dem.

3 Dere eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og brer dem ut likesom i en gryte og som kjøttet i en panne.

4 Da skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem. Han skal skjule sitt åsyn for dem på den tid for deres onde gjerningers skyld.

5 Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk vill, som roper når de har noe å tygge med sine tenner: Fred!

Men mot dem som ikke gir dem noe i munnen, roper de ut en hellig krig.

6 Derfor skal det bli natt for dere uten syner og mørke uten spådom.

Solen skal gå ned over profetene, og dagen bli svart over dem.

7 Seerne skal skamme seg, og spåmennene blyges. De skal legge hånden på munnen alle sammen, for det kommer ikke noe svar fra Gud.

8 Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.

9 Hør dette, dere høvdinger over Jakobs hus og dere dommere for Israels hus, dere som avskyr retten og gjør kroket alt det som er bent,

10 dere som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!

11 Hennes høvdinger dømmer for gaver, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det kommer ingen ulykke over oss.

12 Men for deres skyld skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde åser.

Profeten Mika

Mika, kapittel 4

4 Alle hedningefolk skal en gang søke opp til Sion, for bare Israel kjenner den sanne Gud, 1-5. På den tid skal Herren igjen samle Israels folk. Herren skal selv regjere, og Davids kongedømme gjenopprettes, 6-8. Men før så skjer, skal folket bli bortført til Babel. Etter å være befridd derfra skal folket på nytt bli overfalt, men seire over sine fiender, 9-14.

1 Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det.

2 Mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier!

For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

3 Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land.

De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver.

Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig.

4 Men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem.

For Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.

5 For alle folkene vandrer hver i sin guds navn, men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evig og alltid.

6 På den dag, sier Herren, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de bortdrevne og dem jeg har faret ille med.

7 Jeg vil la de haltende bli i live som en rest og gjøre de bortdrevne til et mektig folk.

Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå og til evig tid.

8 Du hjordens tårn, du Sions datters haug! Til deg skal det nå, ja, det skal komme det forrige herredømme, kongedømmet over Jerusalems datter.

9 Hvorfor skriker du nå så høyt?

Er det da ingen konge hos deg, eller er din rådgiver omkommet, siden veer har grepet deg som den fødende kvinnes?

10 Vri deg og jamre deg, Sions datter, som en fødende kvinne!

For nå må du dra ut av byen og bo ute på marken, og du skal komme like til Babel.

Der skal du bli utfridd, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, og de sier: Måtte hun bli vanhelliget, så våre øyne kan se med lyst på Sion!

12 Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd, at han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.

13 Stå opp og tresk, du Sions datter! For ditt horn vil jeg gjøre til jern, og dine klover vil jeg gjøre til kobber, og du skal knuse mange folk, og jeg vil vie deres bytte til Herren og deres gods til hele jordens herre.

14 Nå samler du deg i skare, du beleirede datter! Voller har de kastet opp mot oss.

Med staven slår de Israels dommer på kinnbenet.

Profeten Mika

Mika, kapittel 5

5 Profeten forkynner at Messias skal komme fra Betlehem. Han skal vokte sitt folk mot dets fiender, 1-5. Da skal Israel være til velsignelse for folkene, og samtidig være sterk som en løve, 6-8. Herren skal da utrydde all trolldom og annen ugudelighet av folket, 9-14.

1 Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.

2 Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde*, har født. De som blir igjen av hans brødre, skal vende tilbake sammen med Israels barn. *Messias’ mor.

3 Han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet. De skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender.

4 Han skal være fred.

Når Assur kommer inn i vårt land, og når han trer inn i våre palasser, så reiser vi mot ham sju hyrder, ja, åtte fyrster.

5 De skal herje Assurs land med sverd og Nimrods land* i dets porter.

Og han skal frelse fra Assur når han kommer i vårt land, og når han trer inn over våre grenser. *Nimrod er grunnlegger av de assyriske og babyloniske storriker.

6 Jakobs rest skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som en regnskur på urter, som ikke venter på noen og ikke håper på menneskenes barn.

7 Jakobs rest skal være blant hedningefolkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant sauehjorder, som trår ned og river i stykker der hvor den farer fram, og det er ingen som redder.

8 Må din hånd være høy over dine motstandere! Måtte alle dine fiender bli utryddet.

9 Og det skal skje på den dag, sier Herren, at jeg vil utrydde alle de hester du har, og tilintetgjøre dine vogner.

10 Jeg vil utrydde byene i ditt land og bryte ned alle dine festninger.

11 Jeg vil utrydde all trolldom hos deg, og folk som spår av skyene, skal ikke lenger finnes hos deg.

12 Jeg vil utrydde dine utskårne bilder og dine billedstøtter av ditt land, og du skal ikke mer tilbe dine egne henders verk.

13 Jeg vil rive opp Astarte-bildene i ditt land og ødelegge dine byer.

14 Og jeg vil i vrede og harme ta hevn over de hedningefolk som ikke ville høre.

Profeten Mika

Mika, kapittel 6

6 Herren stevner Israel for sin domstol, 1-2, og minner sitt folk om sine store velgjerninger mot det, 3-5. Profeten lar folket svare med å tilby sonoffer, men Herren vil ikke godta annet enn et liv i sannhet og kjærlighet, 6-8. Fordi folket i stedet lever i løgn og urett, skal Herren la hårde straffer komme, 9-16.

1 Hør nå hva Herren sier: Reis deg, før din sak for fjellene, og la haugene høre din røst!

2 Hør, dere fjell, Herrens anklage, og dere jordens faste grunnvoller!

For Herren har sak med sitt folk, og med Israel går han i rette.

3 Mitt folk, hva har jeg gjort deg, og hva er det jeg har trettet deg ut med? Svar meg!

4 For jeg førte deg opp fra landet Egypt og løste deg ut av trellehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam til førere for deg.

5 Mitt folk! Kom i hu det råd som Balak, Moabs konge, hadde lagt, og det svar som Bileam, Beors sønn, gav ham – det som hendte på veien fra Sittim til Gilgal, så du kan forstå Herrens rettferdige gjerninger!

6 Hva skal jeg komme fram for Herren med, bøye meg ned for Gud i det høye?

Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver?

7 Vil Herren ha behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker?

Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, mitt livs frukt som syndoffer for min sjel?

8 Han har sagt deg, menneske, hva som er godt.

Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?

9 Herrens røst roper til byen, og etter visdom ser ditt navn. Hør straffen og hvem som har fastsatt den!

10 Finnes det ennå i den ugudeliges hus skatter som han har vunnet ved ugudelighet, og en for knapp efa, en forbannet?

11 Kan jeg være ren med ugudelighets vektskåler og med falske vektstener i pungen?

12 Du by med rikmenn fulle av urett, med innbyggere som taler løgn og har en svikefull tunge i munnen!

13 Så vil jeg slå deg så det svir, ødelegge deg for dine synders skyld.

14 Du skal ete, men ikke bli mett. Du skal være tom i ditt indre. Du gjemmer unna, men du berger ingen ting, og det du berger, vil jeg overgi til sverdet.

15 Du skal så, men ikke høste. Du skal presse oljebær, men ikke salve deg med olje. Du skal presse druer, men ikke drikke vin.

16 For de har aktet nøye på Omris forskrifter og alt det som Akabs hus har gjort, og fulgt deres vedtekter.

Derfor vil jeg gjøre deg til et øde sted og dine innbyggere til spott, og mitt folks vanære skal dere bære.

Profeten Mika

Mika, kapittel 7

7 Profeten klager over at det bare finnes det som ondt er i folkelivet, 1-6. Han ser i ånden at folket har omvendt seg i fangenskapet, og hører dets bønn til Gud, 7-10. Han profeterer at Jerusalem skal bygges opp igjen etter at det først er nedrevet, 11-13. Til slutt ber han Herren selv vokte sitt folk, og takker for hans store nåde og trofasthet, 14-20.

1 Ve meg! For det er gått meg som når sommerfrukten er innsamlet, som når ettersankingen etter vinhøsten er til ende: Det er ingen drue å spise, ingen tidlig fiken som jeg har lyst på.

2 Den fromme er blitt borte fra jorden. Det finnes ikke en ærlig mann blant menneskene. Alle sammen ligger på lur etter blod, hver mann vil fange sin neste i garnet.

3 Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt.

Fyrsten krever, og dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier hva han ønsker, og slik vrir de det til.

4 Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn en tornehekk.

Dine vekteres dag kommer, da du blir hjemsøkt. Da blir de rådville.

5 Tro ikke på noen som står deg nær, sett ikke lit til noen venn! Vokt din munns dører for henne som ligger ved din barm.

6 For en sønn forakter sin far, en datter setter seg opp mot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor, og en manns husfolk er hans fiender.

7 Men jeg vil skue ut etter Herren, vente på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.

8 Gled dere ikke over meg, mine fiender!

Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg.

9 Herrens vrede vil jeg bære, for jeg har syndet mot ham – inntil han fører min sak og hjelper meg til min rett.

Han skal føre meg ut i lyset. Jeg skal se med fryd på hans rettferdighet.

10 Og mine fiender skal se det. Skam skal dekke dem som sier til meg: Hvor er han, Herren din Gud?

Mine øyne skal se med fryd på dem, for da skal de bli tråkket ned som avfall på gatene.

11 Det kommer en dag da dine murer skal bygges opp igjen. Den dag skal dine grenser flyttes langt ut.

12 På den dag skal de komme til deg helt fra Assur og fra byene i Egypt, og fra Egypt like til elven og fra hav til hav og fra fjell til fjell.

13 Men jorden skal bli øde for sine innbyggeres skyld, for deres gjerningers skyld.

14 Vokt ditt folk med din stav, den hjord som er din arv, som bor for seg selv i en skog midt i et fruktbart land. La dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager!

15 Som i de dager da du drog ut av landet Egypt, vil jeg la deg få se underfulle ting.

16 Hedningefolk skal se det og bli til skamme tross alt sitt velde.

De skal legge hånden på sin munn, deres ører skal bli døve.

17 De skal slikke støv som ormen, som jordens kryp. De skal gå bevende fram fra sine borger.

Til Herren vår Gud skal de komme skjelvende og frykte for deg.

18 Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv?

Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet.

19 Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.

20 Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, slik du med ed lovte våre fedre i fordums dager.