GT, skrift nr 32 – Jonas/Jonah

Profeten Jonas/The book of Jonah

Jonas, kapittel 1/Jonah, chapter 1

1 Jonas blir sendt til Ninive, men flykter fra oppdraget. Skipet han reiser med, kommer ut i storm, Jonas bekjenner at skylden til dette er hans. Han blir kastet i havet, og stormen stilner./ Jonah’s Disobedience

1 Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og det lød så:/ Now the word of the Lord came to Jonah the son of Amittai, saying,

2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den. For deres ondskap er steget opp og kommet for mitt åsyn./ “Arise, go to Nineveh, that great city, and cry out against it; for their wickedness has come up before Me.”

3 Men Jonas stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han drog ned til Joppe og fant der et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk om bord for å fare med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn./ But Jonah arose to flee to Tarshish from the presence of the Lord. He went down to Joppa, and found a ship going to Tarshish; so he paid the fare, and went down into it, to go with them to Tarshish from the presence of the Lord.

The Storm at Sea

4 Men Herren sendte en sterk vind ut over havet. Det ble en stor storm på havet, og skipet holdt på å bli knust./ But the Lord sent out a great wind on the sea, and there was a mighty tempest on the sea, so that the ship was about to be broken up.

5 Da ble sjømennene redde. De ropte hver på sin gud. For å lette skipet kastet de lasten ut i havet. Men Jonas var gått ned i skipets nederste rom og lå i dyp søvn./ Then the mariners were afraid, and every man cried out to his god, and threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten the load. But Jonah had gone down into the lowest parts of the ship, had lain down, and was fast asleep.

6 Skipsføreren gikk da til ham og sa: Hvordan kan du sove så fast? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje han vil tenke på oss, så vi ikke går under./ So the captain came to him, and said to him, ”What do you mean, sleeper? Arise, call on your God; perhaps your God will consider us, so that we may not perish.”

7 Og sjøfolkene sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Så kastet de lodd, og loddet falt på Jonas./ And they said to one another, ”Come, let us cast lots, that we may know for whose cause this trouble has come upon us.” So they cast lots, and the lot fell on Jonah.

8 Da sa de til ham: Si oss hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss? Hva er ditt ærend, og hvor kommer du fra, og hva folk tilhører du?/ Then they said to him, ”Please tell us! For whose cause is this trouble upon us? What is your occupation? And where do you come from? What is your country? And of what people are you?”

9 Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som skapte havet og det tørre land./ So he said to them, ”I am a Hebrew; and I fear the Lord, the God of heaven, who made the sea and the dry land.”

Jonah Thrown into the Sea

10 Da ble mennene grepet av stor redsel og sa til ham: Hva er det du har gjort! – For de visste at han hadde flyktet bort fra Herrens åsyn. Det hadde han fortalt dem./ Then the men were exceedingly afraid, and said to him, ”Why have you done this?” For the men knew that he fled from the presence of the Lord, because he had told them.

11 Og de sa til ham: Hva skal vii gjøre med deg, så havet kan legge seg for oss? – For havet ble mer og mer opprørt./ Then they said to him, ”What shall we do with you that the sea may be calm for us?” – for the sea was growing more tempestuous.

12 Han sa da til dem: Ta meg og kast meg i havet! Så vil havet legge seg for dere. For jeg vet at det er for min skyld at denne stormen er kommet over dere./ And he said to them, ”Pick me up and throw me into the sea; then the sea will become calm for you. For I know that this great tempest is because of me.”

13 Sjøfolkene prøvde å ro tilbake til land, men de maktet det ikke. For sjøen slo bare sterkere og sterkere mot dem./ Nevertheless the men rowed hard to return to land, but they could not, for the sea continued to grow more tempestuous against them.

14 Da ropte de til Herren og sa: Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville./ Therefore they cried out to the Lord and said, ”We pray, O Lord, please do not let us perish for this man’s life, and do not charge us with innocent blood; for You, O Lord, have done as it pleased You.”

15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase./ So they picked up Jonah and threw him into the sea, and the sea ceased from its raging.

16 Mennene ble da grepet av stor frykt for Herren, og de bar fram offer for Herren, og gav løfter./ Then the men feared the Lord exceedingly, and offered sacrifice to the Lord and took vows.

Jonah’s Prayer and Deliverance

17 Now the Lord had prepared a great fish to swallow Jonah. And Jonah was in the belly of the fish for three days and three nights.

Profeten Jonas/The book of Jonah

Jonas, kapittel 2/Jonah, chapter 2

2 Herren lar en stor fisk sluke Jonas. Jonas ber til Herren fra fiskens buk. Fisken spyr Jonas ut på det tørre.

1 Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas. Og Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk.

2 Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk./1 Then Jonah prayed to the Lord his God from the fish’s belly.

3 Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst./2 And he said: ”I cried out to the Lord because of my affliction, And He answered me. ”Out of the belly of Sheol I cried, And You heard my voice.

4 Du kastet meg i dypet, midt i havet. Strømmen omgav meg, alle dine brenninger og bølger slo over meg./3 For You cast me into the deep, Into the heart of the seas, And the floods surrounded me, All Your billows and Your waves passed over me.

5 Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Men jeg vil igjen se opp til ditt hellige tempel./4 Then I said, ‘I have been cast out of Your sight; Yet I will look again toward Your holy temple.’

6 Vannene omsluttet meg like til sjelen. Dypet omgav meg, tang innhyllet mitt hode./5 The waters surrounded me, even to my soul; The deep closed around me; Weeds were wrapped around my head.

7 Til fjellenes grunn sank jeg ned, jordens bommer lukket seg etter meg for evig. Men, Herre min Gud, du førte mitt liv opp av graven./6 I went down to the moorings of the mountains; The earth with its bars closed behind me forever; Yet You have brought up my life from the pit, O Lord, my God.

8 Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg Herren i hu, og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel./7 ”When my soul fainted within me, I remembered the Lord; And my prayer went up to You, Into Your holy temple.

9 De som dyrker tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. *sin miskunnelige Gud./8 ”Those who regard worthless idols Forsake their own Mercy.

10 Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde. Frelsen hører Herren til./9 But I will sacrifice to You With the voice of thanksgiving; I will pay what I have vowed. Salvation is of the Lord.”

11 Da talte Herren til fisken, og den spydde Jonas opp på det tørre land./10 So the Lord spoke to the fish, and it vomited Jonah onto dry land.

Profeten Jonas/The book of Jonah

Jonas, kapittel 3/Jonah, chapter 3

3 Jonas går nå lydig til Ninive, og forkynner at byen skal bli ødelagt innen førti dager. Byens folk omvender seg, og Herren sparer byen./ Jonah Preaches at Nineveh

1 Og Herrens ord kom til Jonas for annen gang, og det lød så:/ Now the word of the Lord came to Jonah the second time, saying,

2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut i den det budskapet jeg taler til deg./ ”Arise, go to Nineveh, that great city, and preach to it the message that I tell you.”

3 Og Jonas stod opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang./ So Jonah arose and went to Nineveh, according to the word of the Lord. Now Nineveh was an exceedingly great city, a three-day journey in extent.

4 Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt./ And Jonah began to enter the city on the first day’s walk. Then he cried out and said, ”Yet forty days and Nineveh shall be overthrown!”

The People of Nineveh Believe

5 Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små./ So the people in Nineveh believed God, proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest to the least of them.

6 Da saken kom Ninives konge for øre, stod han opp fra sin trone og la kappen av seg. Og han svøpte seg i sekk og satte seg i støvet./ Then word came to the king of Nineveh; and he arose from his throne and laid aside his robe, covered himself with sackcloth and sat in ashes.

7 Han lot rope ut i Ninive: Etter påbud av kongen og hans stormenn, skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, spise noen ting! De skal ikke smake mat og ikke drikke vann./ And he caused it to be proclaimed and published throughout Nineveh by the decree from the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; do not let them eat, or drink water.

8 Men de skal svøpe seg i sekk, både mennesker og dyr. De skal rope til Gud av all sin makt, og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender./ But let man and beast be covered with sackcloth, and cry mightily to God; yes, let every one turn from his evil way and from the violence that is in his hands.

9 Hvem vet? Gud kunne da vende om og angre det. Han kunne da vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne./ Who can tell if God will turn and relent, and turn away from His fierce anger, so that we may not perish?

10 Da nå Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, da angret han det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem. Og han gjorde det ikke./ Then God saw their works, that they turned from their evil way; and God relented from the disaster that He had said He would bring upon them, and He did not do it.

Profeten Jonas/The book of Jonah

Jonas, kapittel 4/Jonah, chapter 4

4 Jonas blir misfornøyd fordi Herren sparer Ninive, Herren irettesetter Jonas og lar ham få se et under som viser hvor urimelig hans misnøye er./ Jonah’s Anger and God’s Kindness

1 Men dette syntes Jonas meget ille om, og han ble harm./ But it displeased Jonah exceedingly, and he became angry.

2 Han bad til Herren og sa: Å, Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde./ So he prayed to the Lord, and said, ”Ah, Lord, was not this what I said when I still was in my country? Therefore I fled previously to Tarshish; for I know that You are a gracious and merciful God, slow to anger and abundant in lovingkindness, One who relents from doing harm.

3 Så ta nå, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve./ ”Therefore now, O Lord, please take my life from me, for it is better for me to die than to live!”

4 Men Herren sa: Er det med rette du er så harm?/ Then the Lord said, ”Is it right for you to be angry?”

5 Jonas hadde gått ut av byen, og hadde satt seg østafor den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen./ So Jonah went out of the city and sat on the east side of the city. There he made himself a shelter and sat under it in the shade, till he might see what would become of the city.

6 Da lot Herren Gud et kikajontre vokse opp over Jonas for å skygge for hodet hans, så han kunne bli fri fra sitt mismot. Og Jonas hadde stor glede av kikajontreet./ And the Lord God prepared a plant and made it come up over Jonah, that it might be shade for his head to deliver him from his misery. So Jonah was very grateful for the plant.

7 Men dagen etter, da morgenen brøt fram, lot Gud det komme en orm, som stakk kikajontreet så det visnet./ But as morning dawned the next day God prepared a worm, and it so damaged the plant that it withered.

8 Og da solen stod opp, sendte Gud en het østavind. Og solen stakk Jonas i hodet så han var helt forkommen. Da ønsket han seg døden, og sa: Jeg vil heller dø enn leve!/ And it happened, when the sun arose, that God prepared a vehement east wind; and the sun beat on Jonah’s head, so that he grew faint. Then he wished death for himself, and said, ”It is better for me to die than to live.”

9 Men Gud sa til Jonas: Er det med rette du er så harm for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette, jeg er så harm at jeg kunne dø./ Then God said to Jonah, ”Is it right for you to be angry about the plant?” And he said, ”It is right for me to be angry, even to death!”

10 Da sa Herren: Du har medynk med kikajontreet, som du ikke har hatt noe strev med og ikke har fått til å vokse – det ble til på en natt og ødelagt på en natt./ But the Lord said, ”You have had pity on the plant for which you have not labored, nor made it grow, which came up in a night and perished in a night.

11 Skulle da ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre – og dertil en mengde dyr!/ ”And should I not pity Nineveh, that great city, in which are more than one hundred and twenty thousand persons who cannot discern between their right hand and their left – and much livestock?”