GT, skrift nr 38 – Sakarja

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 1

1 Profeten Sakarja, som virket sammen med Haggai etter hjemkomsten fra Babel, formaner jødene til omvendelse, 1-6. Herren lar ham i et syn se en rytter (en engel) som står blant myrtetrærne (i Israels menighet), og som forkynner at templet skal bygges opp igjen, 7-17.

1 I den åttende måneden i Darius’ andre regjeringsår kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og det lød så:

2 Stor var Herrens vrede mot deres fedre.

3 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.

4 Vær ikke lik deres fedre, som de tidligere profeter formante med disse ord:

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger!

– Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, sier Herren.

5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, kan de leve til evig tid?

6 Men mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd deres fedre?

Så måtte de vende om og si: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss etter våre veier og gjerninger, slik har han gjort med oss!

7 På den tjuefjerde dag i den ellevte måneden, det er måneden sebat, i Darius’ andre år, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og det lød så:

8 Jeg hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest. Han stanset blant myrtetrærne i dalbunnen. Bak ham var det røde, blakke og hvite hester.

9 Da sa jeg: Hva er dette, herre?

Og engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg vil la deg se hva dette er.

10 Da tok mannen som hadde stanset blant myrtetrærne, til orde og sa:

Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden.

11 Og de svarte Herrens engel, som stod blant myrtetrærne, og sa:

Vi har dratt omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille.

12 Da tok Herrens engel til orde og sa:

Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer deg over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nå i sytti år?

13 Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode og trøstefulle ord.

14 Og engelen som talte med meg, sa til meg: Rop ut disse ord: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og Sion!

15 Og jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene. For jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.

16 Derfor sier Herren så: Jeg vender meg igjen til Jerusalem med miskunn. Mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud. Og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.

17 Rop igjen og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal enda en gang trøste Sion og enda en gang utvelge Jerusalem.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 2

2 Profeten får se et syn, som viser ham at verdensrikene skal gjøres uskadelige, 1-4. Et nytt syn viser ham at Jerusalem skal bli stort og være vernet av Herren, 5-9. De jøder som ennå er i Babel blir bedt om å flykte, for nå vil Herren hjemsøke Babel, 10-13. Herren vil bo hos sitt folk, og mange hedninger skal vende seg til ham, 14-17.

1 Jeg løftet mine øyne og fikk se fire horn.

2 Da spurte jeg engelen som talte med meg: Hva er dette?

Og han sa til meg: Dette er de horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.

3 Så lot Herren meg se fire smeder.

4 Da spurte jeg: Hva kommer disse her for?

Han svarte: Hornene har spredt Juda, slik at ingen våget å løfte hodet. Og nå er disse kommet for å forferde dem og slå av hornene på de hedningefolkene som løftet horn mot Juda land for å spre folket.

5 Så løftet jeg mine øyne og fikk se en mann som hadde en målesnor i hånden.

6 Jeg spurte ham: Hvor skal du hen?

Han svarte: Jeg skal til Jerusalem for å måle byen og se hvor bred og hvor lang den skal være.

7 Og se, engelen som talte med meg, kom fram, og en annen engel kom mot ham.

8 Og han sa til ham: Løp av sted og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge fritt og åpent, fordi det bor slik en mengde mennesker og fe der.

9 Og jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt omkring byen. Og jeg vil åpenbare min herlighet der.

10 Hør! Hør! Fly bort fra Nordens land*, sier Herren. For jeg har spredt dere for himmelens fire vinder, sier Herren. *Babel.

11 Hør! Sion, berg deg unna, du som bor hos Babels datter!

12 For så sier Herren, hærskarenes Gud:

For sin æres skyld har han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved hans øyesten.

13 For se, jeg løfter min hånd mot dem. De skal bli til et rov for dem som nå treller for dem. Og dere skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg.

14 Fryd deg høylig og gled deg, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos deg, sier Herren.

15 Og mange hedningefolk skal gi seg til Herren på den dag og bli mitt folk. Jeg vil bo hos deg, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til deg.

16 Herren skal ta Juda til eie som sin arvedel på den hellige jordgrunnen. Han skal enda en gang utvelge Jerusalem.

17 Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 3

3 Profeten ser at Satan anklager ypperstepresten Josva, men Gud forsvarer sitt folk mot anklagen. Josva får tilsagn om velsignelse bare han er lydig, og Herren lover å sende den Davids-ætling (Messias) som skal komme med frelse og fred.

1 Så lot han meg se Josva, ypperstepresten, som stod foran Herrens engel, og Satan som stod ved hans høyre side for å anklage ham.

2 Men Herren sa til Satan: Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, han som har utvalgt Jerusalem! Er ikke denne mannen her en rykende brann, revet ut av ilden?

3 Men Josva var kledd i skitne klær der han stod for engelens åsyn.

4 Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klærne av ham!

Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.

5 Da sa jeg: Sett en ren lue på hans hode! Og de satte den rene luen på hodet hans og hadde på ham andre klær mens Herrens engel stod der.

6 Da vitnet Herrens engel for Josva og sa:

7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hvis du går på mine veier og holder mine bud, da skal du også få styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang sammen med dem som står her*. *englene.

8 Hør nå, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran deg, dere er varselsmenn*. * forbilder.

For se, jeg lar min tjener Spire** komme. ** Messias, Davids rotskudd.

9 For se, den steinen jeg har lagt foran Josva – på denne ene steinen er sju øyne* rettet! *se. Bilde på at Gud ser alt.

Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud.

Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag.

10 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal dere innby hverandre til gjestebud under vintreet og fikentreet.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 4

4 Profeten får se en lysestake av gull (bilde på Guds folk) og to oljetrær (presten og fyrsten). Dette skal forkynne at Guds velsignelse gjennom de to tjenerne skal strømme inn i folket, slik at templet skal bli reist tross alle vanskeligheter.

1 Engelen som talte med meg, kom så tilbake og vekket meg som når en mann vekkes av sin søvn. 2 Og han sa til meg: Hva ser du?

Jeg svarte: Jeg ser en lysestake som er helt igjennom av gull. På toppen har den et oljekar, og den har sju lamper med sju rør til hver av lampene som er på den.

3 Og to oljetrær står ved siden av den, ett på høyre og ett på venstre side av oljekaret.

4 Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, herre?

5 Engelen som talte med meg, svarte: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, herre!

6 Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel:

Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.

7 Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den!

8 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

9 Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal fullføre det. Og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.

10 For hvem har foraktet den lille begynnelses dag?

Med glede ser de blyloddet* i Serubabels hånd, disse sju Herrens øyne som farer omkring over hele jorden. *loddesnor for å få rette murer.

11 Da tok jeg til orde og sa til ham: Hva er disse to oljetrær på høyre og venstre side av lysestaken?

12 Og jeg tok annen gang til orde og sa til ham: Hva er de to oljegrener tett ved de to gullrørene som gullet* strømmer ut av? *den skinnende oljen.

13 Da sa han til meg: Vet du ikke hva disse er? Jeg svarte: Nei, herre!

14 Da sa han: Det er de to salvet med olje* som står hos all jordens herre. *ypperstepresten Josva og fyrsten Serubabel.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 5

5 Profeten får se et syn som varsler Guds vredes dom over alle ubotferdige syndere, 1-4. Dernest får han se et nytt syn, som varsler at all ugudelighet skal støtes ut av menigheten, 5-11.

1 Så løftet jeg igjen mine øyne og fikk se en flygende bokrull.

2 Og han sa til meg: Hva ser du?

Jeg svarte: Jeg ser en flygende bokrull, som er tjue alen lang og ti alen bred.

3 Da sa han til meg: Dette er den forbannelse som går ut over hele landet.

Etter det som står på den ene siden av bokrullen, skal hver den som stjeler, bli utryddet.

Og etter det som står på den andre siden, skal hver den som sverger falskt, bli utryddet.

4 Jeg har latt den gå ut, sier Herren, hærskarenes Gud. Den skal gå inn i tyvens hus og den skal gå inn i huset til den som sverger falskt ved mitt navn, og den skal bli i hans hus og fortære det, både treverket og steinene.

5 Engelen som talte med meg, kom så fram, og han sa til meg: Løft dine øyne og se hva det er, dette som kommer fram der!

6 Jeg spurte: Hva er det?

Han svarte: Det er en efa som kommer fram der. Og han sa: Slik skal det se ut med dem i hele landet.

7 Da ble et blylokk løftet opp, og det viste seg en kvinne som satt i efaen.

8 Og han sa: Dette er ugudeligheten.

Så støtte han henne ned i efaen og slo blylokket til over åpningen.

9 Deretter løftet jeg mine øyne og fikk se to kvinner som kom fram. Og vinden fylte deres vinger, for de hadde vinger som storkevinger.

De løftet efaen opp, så den svevet mellom jorden og himmelen.

10 Da sa jeg til engelen som talte med meg: Hvor skal de hen med efaen?

11 Han svarte: De skal til Sinears land* for å bygge et hus for henne** der. Og når det er ferdig, skal hun settes ned der på sitt sted. *Babel. **sikter kanskje til gudinnen Isjtar.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 6

6 Profeten ser hester og vogner som fører med seg Herrens straffedom. Den skal ramme fiendtlige makter, især Babel og Egypt, 1-8. Josva skal ta imot gullet som fire jøder har brakt fra Babel. Det skal lages en krone for ypperstepresten, som dermed er et forbilde på Messias, som skal være både konge og prest, 9-15.

1 Så løftet jeg igjen mine øyne og fikk se fire vogner som kom fram mellom to fjell. Og fjellene var kobberfjell.

2 For den første vognen var det røde hester. For den andre vognen var det svarte hester. 3 For den tredje vognen var det hvite hester. Og for den fjerde vognen var det flekkete, sterke hester.

4 Da tok jeg til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, herre?

5 Engelen svarte: Dette er himmelens fire vinder, som nå farer ut etter at de har framstilt seg for all jordens herre.

6 Vognen som er forspent med de svarte hestene, drog ut mot Nordens land, og de hvite drog ut etter dem. De flekkete hestene drog ut mot Sydens land.

7 Og de sterkeste hestene drog ut. De ønsket å få dra omkring på jorden, og han sa: Gå! Dra omkring på jorden! – Og de drog omkring på jorden.

8 Så ropte han høyt på meg og sa til meg: Se, de som drar ut mot Nordens land, de stiller min Ånd til ro i Nordens land.

9 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

10 Ta imot gavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja – gå selv på denne dag inn i Josias, Sefanjas sønns hus – for dit er de kommet fra Babel –

11 og ta imot sølv og gull av dem og lag kroner og sett dem på Josvas, Jehosadaks sønns, yppersteprestens hode!

12 Og si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, det skal komme en mann som heter Spire. Han skal spire fram av sin rot, og han skal bygge Herrens tempel.

13 Ja, han skal bygge Herrens tempel. Han skal vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellom dem begge.

14 Kronene skal være til et minne i Herrens tempel om Helem og Tobia og Jedaja og Hen, Sefanjas sønn.

15. Langt bortefra skal de komme og bygge på Herrens tempel. Og dere skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.

Dette skal skje dersom dere hører på Herrens, deres Guds røst.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 7

7 Betels innbyggere spør om de skal fortsette med å faste i den femte måned (da templet ble ødelagt) og i den sjuende måned (da Gedalja ble myrdet, 2 Kong 25:25), 1-3. Herren svarer at slike skikker er noe de bare holder for sin egen skyld. Det Herren venter av dem er heller rettferdighet og barmhjertighet. Hadde fedrene lagt vekt på det, da var straffedommen ikke kommet, 4-14.

1 I kong Darius’ fjerde år, kom Herrens ord til Sakarja på den fjerde dag i den niende måneden, i måneden kislev.

2 For Betel hadde sendt Sareser og Regem-Melek og hans menn for å bønnfalle Herren

3 og spørre prestene i Herrens, hærskarenes Guds hus og profetene: Skal vi gråte og faste i den femte måned, som vi nå har gjort i så mange år?

4 Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og det lød så:

5 Si til alt folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og klaget i den femte* og i den sjuende** måneden, og det nå i sytti*** år, er det da for min skyld dere har fastet? *da templet ble ødelagt. **da Gedalja ble myrdet. ***fangenskapet i Babel.

6 Og når dere spiser og drikker, er det da ikke dere selv som spiser, og dere selv som drikker?

7 Minnes dere ikke de ord Herren lot utrope ved de tidligere profeter, da Jerusalem lå der i ro og fred med sine byer rundt om, og likeså sydlandet og lavlandet?

8 Og Herrens ord kom til Sakarja, og det lød så:

9 Så sa Herren, hærskarenes Gud:

Døm rettferdige dommer og vis miskunn og barmhjertighet mot hverandre.

10 Undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i deres hjerte!

11 Men de ville ikke akte på det. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot. Sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte.

12 Sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter.

Derfor kom det en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.

13 Og likesom han ropte, og de ikke hørte, slik, sa Herren, hærskarenes Gud, skal de rope, og jeg vil ikke høre.

14 Jeg spredte dem som i en stormvind blant alle hedningefolkene som de ikke kjente.

Og landet skal ligge øde etter dem, så ingen drar fram eller tilbake der.

Og slik gjorde de det herlige landet til en ørken.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 8

8 Herren skal føre fangene tilbake til Sion og gi Israel stor velsignelse, 1-15. Og da må Israel legge vekt på rett og rettferdighet, 16-17. Fastedagene skal bli festdager, 18-19. Mange hedninger skal søke Israels Gud, 20-23.

1 Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:

2 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Jeg er meget nidkjær for Sion. Ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne.

3 Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles den trofaste by.

Og Herrens, hærskarenes Guds berg, skal kalles det hellige berg.

4 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Enda en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høye alders skyld.

5 Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter, som leker på torgene.

6 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle være umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.

7 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går opp, og fra de land der den går ned. 8 Og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem.

De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.

9 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

La hendene være sterke, dere som i denne tid hører disse ord av de profetenes munn som talte på den dag da grunnen ble lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulle bygges!

10 For før den tid hadde verken mennesker eller dyr noen lønn for sitt strev.

Og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn.

For jeg slapp alle menneskene løs mot hverandre.

11 Men nå vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.

12 Nå skal såkornet være fredet. Vintreet skal gi sin frukt. Jorden skal gi sin grøde. Himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt tilbake av dette folket, få alt dette til eie.

13 Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkeslagene, du Judas hus og du Israels hus, så vil jeg nå frelse dere,

så dere skal bli en velsignelse.

Frykt ikke! La hendene være sterke.

14 For så sier Herren, hærskarenes Gud:

Likesom jeg satte meg fore å gjøre dere ondt da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,

15 slik har jeg i disse dager satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!

16 Dette er det dere skal gjøre:

Tal sannhet med hverandre.

Døm rettferdige dommer på tinget, dommer som skaper fred.

17 Tenk ikke ut ondt mot hverandre i hjertene.

Elsk ikke falsk ed.

For alt dette hater jeg, sier Herren.

18 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg, og det lød så:

19 Så sier Herren hærskarenes Gud:

Fasten i den fjerde måneden* og i den femte** og i den sjuende** og i den tiende*** måneden skal bli til fryd og glede og til glade høytider for Judas hus. *da Jerusalem ble inntatt. **se 7:5 ***da Jerusalems beleiring begynte.

Elsk sannhet og fred!

20 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Enda en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.

21 Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si:

La oss gå av sted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud!

– Jeg vil gå! Jeg òg!

22 Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem, og bønnfalle Herren.

23 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si:

Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 9

9 Profeten forkynner at Herren skal straffe Israels naboland. En rest av disse folk skal omvende seg og bli opptatt i Israel, 1-7. Herren skal verne Israel, og så skal Messias komme for å opprette sitt fredsrike, som også hedningene skal få del i, 8-10. De som ennå lever i fangenskap skal bli fri, og Israel skal seire over sine fiender, 11-15. Guds folk skal oppleve en herlig frelse, 16-17.

1 Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land*, og i Damaskus slår det seg ned – når menneskene og alle Israels stammer vender sitt øye til Herren. *et lite rike i Syria.

2 Ordet gjelder også Hamat* som grenser til det, og Tyrus og Sidon, fordi de er så kloke der! *et rike i Øvre Syria.

3 Tyrus bygde seg en festning, og dynget opp sølv som støv og fint gull som avfall på gatene.

4 Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild.

5 Askalon ser det og frykter, Gasa vrir seg i angst, likeså Ekron, fordi dets håp er blitt til skamme.

Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo.

6 I Asdod skal det bo et blandingsfolk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet.

7 Jeg vil ta offerblodet* ut av deres munn og det motbydelige offerkjøtt bort fra deres tenner.

Da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda.

Ekron skal være som en jebusitt**. *drikkoffer av blod. Helt imot Guds bud. **skal innlemmes i Israel, slik David gjorde med jebusittene.

8 Jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går.

Ingen voldsherre skal mer komme over dem. For nå ser jeg med egne øyne hvordan det er.

9 Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter!

Se, din konge* kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. *Messias.

10 Og jeg vil utrydde vognene i Efra’im og hestene i Jerusalem.

Alle krigsbuer skal skaffes bort, og han skal tale fred til hedningene.

Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.

11 For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.

12 Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp!

Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen.

13 For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra’im på buen.

Jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan*. Jeg gjør deg lik en kjempes sverd. *Hellas.

14 Og Herren skal åpenbare seg over dem. Hans pil skal fare ut som lynet.

Herren Herren skal blåse i basunen og fare fram i stormen fra sør.

15 Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem. De skal sluke sine fiender. De skal trå slyngesteinene* under føtter. De skal drikke og larme som av vin. De skal fylles som en skål, som alterets hjørner. *verdiløse steiner i motsetning til edelstenene i kronen, v 16.

16 Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen. Han skal frelse sitt folk som en hjord.

For de er som edelstener i en krone og stråler over hans land.

17 Hvor herlig er det ikke, og hvor fagert!

Av dets korn skal unge menn og av dets vin skal jomfruer blomstre opp.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 10

10 Bare Herren kan hjelpe, ikke avgudene, 1-2. Fremmede herrer undertrykker Israel, men Herren vil la det få herskere av sitt eget folk, og de skal seire over fiendene, 3-5. Herren vil velsigne Josefs hus (de ti stammene). Han vil samle dem fra alle land og føre dem tilbake igjen, 6-12.

1 Be Herren om regn i senregnets tid!

Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.

2 For husgudene talte usant, og spåmennene skuet løgn.

Tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd,

Derfor måtte folket dra av sted som sauer og lide ondt, fordi det ikke var noen hyrde.

3 Mot hyrdene* er min vrede opptent, og bukkene* vil jeg hjemsøke.

For Herren, hærskarenes Gud, ser til sin hjord, Judas hus, og gjør den lik sin stolte stridshest. *fremmede herskere. Nå skal herskerne komme fra Juda, v 4 .

4 Fra det skal hjørnesteinene komme, fra det naglene, fra det krigsbuene – fra det skal alle herskere utgå.

5 De skal være lik kjemper som tråkker sine fiender ned i krigen som avfall på gatene.

Ja, stride skal de, for Herren er med dem.

Og de som rir på hester, skal bli til skamme.

6 Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og føre dem hjem.

For jeg forbarmer meg over dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem.

For jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.

7 Efra’ims menn skal være lik kjemper, og deres hjerter skal bli glade som av vin.

Deres barn skal se det og glede seg, deres hjerter skal fryde seg i Herren.

8 Jeg vil plystre på dem og samle dem, for jeg har utfridd dem. De skal bli tallrike, som de før har vært.

9 Jeg vil så dem ut blant folkene.

Men i de fjerne land skal de komme meg i hu. De skal leve med sine barn og komme tilbake.

10 Jeg vil føre dem tilbake fra landet Egypt og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rom nok for dem.

11 Han skal dra fram gjennom havet, gjennom farer, og slå ned bølgene i havet.

Alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assurs stolthet skal støtes ned. Kongespiret skal vike fra Egypt.

12 Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de gå fram, sier Herren.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 11

11 Det skal komme en veldig ødeleggelse over Libanon og Basan, 1-3. Etter befaling fra Herren tar profeten på seg å gjete de mishandlede får, men folket forkaster ham og gir ham bare tretti sølvpenger til lønn, 4-14. Derfor skal Herren overgi dem til fiender og innbyrdes strid, 15-17.

1 Lukk opp dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!

2 Jamre deg, du sypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trærne er ødelagt! Jamre dere, Basans eiker, fordi den utilgjengelige skogen er felt!

3 Hør hvor gjeterne jamrer fordi deres herlighet er ødelagt! Hør hvor de unge løvene brøler fordi Jordans tette skog er ødelagt.

4 Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene!

5 De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det.

Og de som selger dem, sier: Lovet være Herren, nå blir jeg rik! – Og deres hyrder sparer dem ikke.

6 For jeg vil ikke lenger spare landets innbyggere, sier Herren.

Men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge.

De skal herje landet, og jeg vil ikke redde noen av deres hånd.

7 Så røktet jeg slaktefårene, ja, også de usleste av fårene. Jeg tok meg to staver, den ene kalte jeg godhet, og den andre kalte jeg samband. Og jeg røktet fårene.

8 Jeg gjorde de tre hyrdene til intet i én måned. Jeg ble lei av dem, og de likte heller ikke meg.

9 Og jeg sa: Jeg vil ikke røkte dere lenger!

Det som er nær ved å dø, får dø. Det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort. Og de som blir igjen, får fortære hverandre.

10 Så tok jeg min stav, godhet, og brøt den i stykker for å gjøre til intet den pakten som jeg hadde gjort med alle folkeslagene.

11 Den ble gjort til intet på den dag.

Og slik skjønte de usleste av fårene, de som aktet på meg, at det var Herrens ord.

12 Deretter sa jeg til dem: Om dere så synes, så gi meg min lønn, men hvis ikke, så la det være!

Så veide de opp til meg min lønn, tretti sølvpenger.

13 Da sa Herren til meg: Kast dem bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem!

Og jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem inn i Herrens hus til pottemakeren.

14 Så brøt jeg i stykker den andre staven, samband, for å gjøre brorskapet mellom Juda og Israel til intet.

15 Og Herren sa til meg: Ta deg igjen en stav – en dårlig hyrdes stav!

16 For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet, en som ikke ser til dem som er nær ved å omkomme, og ikke leter etter det som er bortkommet, og ikke leger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder seg oppe, men eter kjøttet av de fete og til og med river klovene av dem.

17 Ve den dårlige hyrden, som forlater fårene!

Sverd over hans arm og over hans høyre øye! Hans arm skal visne bort, og hans høyre øye skal utslokkes.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 12

12 Jerusalem skal bli angrepet av alle folk, men Herren vil ødelegge byens fiender, 1-9. Herrens folk skal i tro vende seg til Herren, dets Messias, som de har gjennomstunget, og siden skal de sørge og klage over det de har gjort mot ham, 10-14.

1 Dette utsagn er Herrens ord om Israel.

Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:

2 Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål* for alle folkeslagene rundt omkring.

Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. *en skål med vin som gjør folk omtumlet.

3 Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv.

Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.

4 På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd.

Men over Judas hus vil jeg opplate mine øyne, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet.

5 Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte:

Jerusalems innbyggere har styrke ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud!

6 På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellom vedtrær og et ildbluss blant kornbånd. De skal fortære alle folkene rundt omkring, til høyre og til venstre.

Og Jerusalemfolket skal fremdeles bo på sitt sted, i Jerusalem.

7 Herren skal frelse Judas telter først, for at ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda.

8 På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere.

Den iblant dem som snubler, skal på den dag være som David. Og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.

9 På den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar opp mot Jerusalem.

10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget.

Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.

11 På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon* i Megiddons dal. *stedet hvor kong Josia ble dødelig såret. Israel holdt hvert år en stor klage over det som hendte der.

12 Og landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, 13 Levis hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, sime’ittenes slekt for seg og deres kvinner for seg, 14 likeså de andre slekter, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 13

13 Fordi Messias er kommet, skal folket ha en kilde til renselse fra all synd, avgudsdyrkelse og ugudelighet, 1-6. Herren har selv villet at Messias, hans hyrde, skulle bli slått. I forbindelse med dette vil en svær prøvelse gå over folket, men en rest skal komme i inderlig samfunn med Herren, 7-9.

1 På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.

2 Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet, og de skal ikke mer kommes i hu.

Også profetene og den urene ånd vil jeg få bort fra landet.

3 Om noen heretter står fram som profet, da skal hans far og mor, hans egne foreldre, si til ham:

Du skal ikke leve, for du har talt løgn i Herrens navn!

– Og hans far og mor, hans egne foreldre, skal gjennombore ham mens han profeterer.

4 På den dag skal alle profetene skamme seg over sine syner når de vil profetere, og de skal ikke kle seg i en lodden kappe* for å lyve. *profetenes vanlige drakt.

5 Men han skal si: Jeg er ikke noen profet! Jeg er en jorddyrker, for det var en som kjøpte meg til trell i min ungdom.

6 Og om noen spør ham: Hva er det for sår du har på kroppen? – da skal han svare:

Det er sår jeg har fått i mine elskeres hus.

7 Sverd! Våkn opp mot min hyrde, mot den mann som er min neste! sier Herren, hærskarenes Gud.

Slå hyrden, og fårene skal spredes. Og jeg vil igjen ta meg av de små.

8 I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart.

9 Og denne tredjedelen vil jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull.

De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem.

Jeg vi si: De er mitt folk! – og de skal si: Herren er min Gud!

Profeten Sakarja

Sakarja, kapittel 14

14 Herren lar alle folk samle seg til krig mot Jerusalem. Byen blir tatt og halvparten av innbyggerne må gå i landflyktighet, 1-2. Herren skal da kjempe mot fiendene, og kommer med sine engler for å opprette sitt rike på jorden, 3-5. Frelsens lys bryter fram, og velsignelse strømmer ut over landet fra Jerusalem, mens fiendene blir tilintetgjort. Hedningene skal dra opp til Jerusalem for å tilbe. All motstand skal være brutt. Alt skal være hellig, 6-21.

1 Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfang som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte.

2 For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem.

Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet.

Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.

3 For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag.

4 På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst.

Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.

5 Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel.

Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager.

Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!

6 På den dag skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket.

7 Det skal komme én dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys.

8 På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik.

9 Da skal Herren bli konge over hele jorden.

På den dag skal Herren være én og hans navn ett.

10 Hele landet, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem, skal bli til en slette. Og byen skal heve seg høyt og trone på sitt sted, like fra Benjamin-porten til det sted hvor den tidligere port var, til Hjørneporten, og fra Hananels tårn til kongens vinpresser.

11 Og folket skal bo der. Det skal aldri mer lyses bann over det. Jerusalem skal ligge der trygt.

12 Men Herren skal la denne plage ramme alle de folk som Har kjempet mot Jerusalem:

Han skal la kjøttet råtne på dem mens de står på sine føtter, og deres øyne skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn.

13 På den dag skal Herren sende en stor redsel over dem, så de tar fatt på hverandre og løfter hånd mot hverandre.

14 Også Juda skal stride i Jerusalem.

Fra alle kanter skal hedningefolkenes gods sankes sammen, gull og sølv og klær i stor mengde.

15 Den samme plage skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr i leirene.

16 Alle de folk som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten.

17 Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så skal det ikke komme regn hos dem.

18 Om egypterne ikke drar opp og ikke møter fram, da skal det ikke komme regn hos dem heller. Den samme plage skal ramme dem, som Herren lar ramme de hedningefolk som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten.

19 Slik skal den straff være som rammer Egypt og alle de hedningefolk som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten.

20 På den dag skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren!

Og grytene i Herrens hus skal være som offerskåler foran alteret.

21 Og hver gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud.

Alle de som ofrer, skal komme og ta av dem til å koke i.

På den dag skal det ikke mer være noen som driver handel i Herrens, hærskarenes Guds hus.