GT, skrift nr 36 – Sefanja

Profeten Sefanja

Sefanja, kapittel 1

1 Profeten varsler om en hård straff som skal komme over jorden, og særlig over Juda og Jerusalem, 1-6. Han forkynner at Herrens dag skal komme, og det blir en dag med straff over alle avgudsdyrkere og over alle som øver urettferdighet, 7-18.

1 Dette er Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusi, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josia, Amons sønn, var konge i Juda.

2 Jeg river bort, ja, jeg river alt bort fra jorden, sier Herren.

3 Jeg river bort mennesker og dyr, jeg river bort fuglene i luften og fiskene i havet, alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige.

Jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren.

4 Jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere.

Jeg vil utrydde fra dette sted alt som er igjen av Ba’al, avgudsprestenes navn sammen med prestene.

5 Jeg utrydder dem som tilber himmelens hær oppe på takene, dem som tilber Herren og sverger ham troskap, men på samme tid sverger ved Milkom,

6 dem som har vendt seg bort fra Herren, og som ikke har søkt Herren og ikke spurt etter ham.

7 Vær stille for Herren, Israels Gud!

For Herrens dag er nær.

Herren har gjort i stand til en offerslaktning, han har innviet sine gjester.

8 På Herrens slaktofferdag vil jeg straffe høvdingene og kongens sønner og alle som kler seg i utenlandske klær.

9 Og jeg vil på den dag hjemsøke hver den som hopper over dørterskelen, dem som fyller sin Herres hus med vold og svik.

10 På den dag, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskeporten og hyl fra byens andre del og stort brak fra haugene.

11 Hyl, dere som bor i Morteren*! For hele kremmerfolket er utslettet. Alle som veier sølv, er utryddet. *en bydel i Jerusalem.

12 På den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter, og jeg vil hjemsøke de mennene som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt!

13 Deres gods skal bli til rov, og deres hus ødelegges.

De skal bygge hus, men ikke bo i dem, plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.

14 Nær er Herrens dag, den store. Den er nær og kommer med stor hast.

Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen.

15 En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde,

16 en dag med basunklang og hærskrik mot de befestede byer og de høye murtinder.

17 Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren.

Deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk.

18 Verken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag.

Ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.

For han vil gjøre ende, ja, brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.

Profeten Sefanja

Sefanja, kapittel 2

2 Profeten ber de fromme søke Herren i dypt alvor, så de kan bli spart når straffen kommer, 1-3. Han forkynner at filistrene, moabittene og ammonittene skal bli ødelagt sammen med sine guder. Herren vil dømme de store verdensriker både i sør og i nord, 4-15.

1 Kom sammen, kom sammen du folk som ikke kjenner skam!

2 Gjør det, før Guds råd føder – som agner farer dagen fram – før Herrens brennende vrede kommer over dere, før Herrens vredes dag kommer over dere!

3 Søk Herren, alle dere saktmodige i landet, som holder hans lov!

Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje dere blir skjult på Herrens vredes dag.

4 For Gasa skal bli forlatt, og Askalon skal bli en ørken. Asdods folk skal jages ut midt på dagen, og Ekron skal rykkes opp med rot.

5 Ve dem som bor i bygdene ute ved havet, kreterfolket!

Herrens ord kommer over deg, Kana’an, du filistrenes land. Jeg vil ødelegge deg, så ingen skal bo i deg.

6 Og bygdene ute ved havet skal bli til beitemarker og enger for gjeterne, og til kveer for sauer og geiter.

7 Det skal bli en bygd for dem som blir igjen av Judas hus. Der skal de ha sitt beite.

I husene i Askalon skal de hvile om kvelden.

For Herren deres Gud skal se til dem og gjøre ende på deres fangenskap.

8 Jeg har hørt Moabs spott og Ammons barns hånsord, da de spottet mitt folk og bar seg overmodig at mot dets land.

9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal det gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra: De skal bli overgrodd av nesler, og en saltgruve og en ørken til evig tid.

Resten av mitt folk skal plyndre dem. De som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.

10 Slik skal det gå dem for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar seg overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk.

11 Forferdelig skal Herren vise seg mot dem. Han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes fjerne kyster skal tilbe ham, hvert folk på sitt sted.

12 Også dere etiopere blir gjennomboret av mitt sverd.

13 Han rekker sin hånd ut mot Norden og ødelegger Assur og gjør Ninive til et øde sted, tørt som en ørken.

14 Der skal hjorder hvile, alle slags villdyrflokker. Både pelikaner og hegrer skal overnatte på søylehodene der. Fuglesang høres i vinduene, grus ligger på dørterskelen, for sederpanelet er revet av.

15 Dette er den jublende byen, som bodde så trygt, som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen annen!

Hvor er den blitt til en ørken, et leie for ville dyr! Hver den som går forbi, blåser av den og ryster hånlig med hånden.

Profeten Sefanja

Sefanja, kapittel 3

3 Profeten anklager Jerusalems innbyggere, og især dens høvdinger, profeter og prester, for urettferdighet og ugudelighet, 1-7. En straff skal komme over folkene, og så skal de vende seg til Herren, 8-10. Men Herren skal bevare et troende, ydmykt folk i landet, og han skal ta seg av dem og være deres Gud og frelser, 11-20.

1 Ve den gjenstridige og urene, byen som er full av vold!

2 Den hører ikke på noen og tar ikke imot tukt. Den setter ikke sin lit til Herren, den holder seg ikke nær til sin Gud.

3 Høvdingene i den er brølende løver. Dommerne er som ulver om kvelden, de gjemmer ikke noe til om morgenen.

4 Dens profeter er storskrytere, troløse menn. Dens prester vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.

5 Herren råder der med rettferd, han gjør ikke urett. Hver morgen lar han sin dom komme fram for lyset, det slår ikke feil.

Men den urettferdige kjenner ikke til skam.

6 Jeg har utryddet hedningefolk. Deres murtinder er ødelagt. Jeg har gjort deres gater øde, så ingen går gjennom dem. Deres byer er herjet, så det ikke finnes folk, det bor ikke noen der.

7 Jeg sa: Bare du* vil frykte meg, ta imot tukt! Da skal din bolig ikke bli utryddet, ikke noe skje av det som jeg har besluttet mot deg.

Men dess tidligere gikk de i gang med å gjøre ondt. *Jerusalem.

8 Derfor, vent på meg, sier Herren, på den dag jeg reiser meg for å ta hærfang!

For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede.

For ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.

9 Da vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så de påkaller Herrens navn og tjener ham med ett sinn.

10 Fra landet bortenfor Etiopias elver skal de føre mine tilbedere, mitt spredte folk, som offergave til meg.

11 På den dag skal du ikke mer skamme deg over alle de gjerninger som du forbrøt deg med mot meg.

For da vil jeg rydde bort hos deg dem som jubler så stolt, og du skal ikke mer opphøye deg selv på mitt hellige berg.

12 Men jeg vil la det bli tilbake hos deg et bøyet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn.

13 Israels rest skal ikke gjøre urett. De skal ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn. For de skal finne føde og leve i ro, og ingen skal forferde dem.

14 Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Israel! Gled deg og fryd deg av fullt hjerte, Jerusalems datter!

15 Herren har tatt bort dine straffedommer, han har ryddet bort din fiende.

Israels konge, Herren, er i din midte, du skal ikke mer se noe ondt.

16 På den dag skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke!

17 Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser.

Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.

18 Dem som sørger for høytidens skyld, samler jeg. De er fra deg, vanære tynger på dem.

19 Se, jeg skal på den tid ha med alle dem å gjøre som plaget deg, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret.

20 På den tid vil jeg føre dere hit. På den tid vil jeg sanke dere.

For jeg vil gjøre dere til ry og til pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på fangenskapet for deres øyne, sier Herren.