Gå bort i fred!

Prekentekst for 2. søndag i faste:

”En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.

Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.

Hun stilte seg bak Jesus, ved hans føtter, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med sitt hår, og hun kysset hans føtter og salvet dem med salven.

Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne.

Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!

En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?

Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett!

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.

Du gav meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn. Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet mine føtter med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.

Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt.

Da begynte de som satt til bords med ham å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder?

Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!” Luk.7,36-50.

LIDER NOEN ONDT? LA HAM BE!

Nytestamentlig lesetekst:

Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge!

Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.

Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal hjelpe ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.

Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.

Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde.

Mine brødre! Dersom noen iblant dere har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.” Jak.5[13-15]16-20.

HVEM ER GUD?

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Da trådte Elias fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord.

Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba’als profeter er fire hundre og femti mann.

La oss nå få to okser. La så dem velge den ene oksen og hogge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på.

Så vil jeg stelle til den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke tenne ild på.

Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Og la det være slik at den gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!

Da sa Elias til Ba’als profeter: Velg nå dere ut den ene oksen og stell den til først, siden dere er flest, og påkall så deres guds navn! Men dere skal ikke tenne ild på.

Så tok de den oksen han hadde gitt dem. De stelte den til og påkalte Ba’als navn fra morgen til middag og ropte: Svar oss, Ba’al! Men det var ingen røst å høre, og det var ingen som svarte. Og de hinket omkring det alteret de hadde reist.”

”Men ved den tiden da matofferet ble frambåret, trådte profeten Elias fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette!

Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg!

Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften.

Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!” 1.Kong.18,21-26 og 36-39.