Fra et ufødt barns dagbok

13. januar:

I dag begynte jeg å leve. Far og mor vet det enda ikke. Jeg er ikke større enn et knappenålshode. Alle mine legemlige og sjelelige anlegg er allerede fastlagt. Jeg får fars blå øyne og mors krusete hår. Det er allerede bestemt at jeg skal bli ei jente.

27.januar:

Mine første blodceller og årer blir til. Da mine forskjellige organer enda ikke er fullt ferdige, må min mor gi meg næring og styrke gjennom sitt blod. Når jeg blir født, har jeg enda en tid bruk for hennes melk.

31. januar:

Jeg er i ferd med å få munn. Allerede om et år kan jeg le når mor eller far bøyer seg ned over min lille seng. Det første ord jeg kommer til å si, er «mor».

Påstanden om at jeg enda ikke er et riktig menneske, men bare en del av mors kropp, er latterlig. Jeg har jo ikke engang samme blodtype som mor.

2. februar:

Mitt hjerte er begynt å slå. Så lenge jeg lever, vil det uten et øyeblikks hvile gjøre sin tjeneste. Det er et stort under.

10. februar:

Mine armer og ben begynner å vokse, men det blir nok en stund til jeg kan begynne å bruke dem.

20. februar:

Nå begynner fingrene å dannes. Med mine hender skal jeg ta fatt i andre menneskers hender, og jeg skal bruke dem når jeg skal arbeide.

28. februar:

Først i dag fikk mor høre av legen at hun bar meg under sitt hjerte. Tenk hvor glad hun må være!

4. mars:

Nå kan en allerede se på meg at jeg blir ei jente. Jeg  tror at mor og far allerede nå tenker på hvilket navn jeg skal få. Tenk om jeg bare kunne få vite det!

7. mars:

Alle mine organer er nå dannet. Jeg er blitt mye større.

19. mars:

Jeg er i ferd med å få hår og øyebryn. Tenk hvor glad mor blir i sin lyshårete datter!

22. mars:

Snart skal jeg se lys, farger og blomster – det blir herlig! Mest gleder jeg meg til å se mor. Bare det ikke hadde vært så lenge å vente. Det er over 6 måneder igjen.

2. april:

Nå er mitt hjerte helt utviklet. Det er noen små barn som blir født med et sykt hjerte. Da gjør de store anstrengelser for å redde deres liv gjennom en operasjon. Gud skje takk at mitt hjerte er friskt – jeg blir et sunt menneskebarn. Alle blir glade.

6. april:

I dag besluttet mor at jeg skulle drepes …

 

Forfattet av Ja til livet – Norge, Pb. 139, 4701 Vennesla