For at dere skal tro når det skjer

Prekentekst for Pinsedag:

Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord.

Det ord som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.

Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere.

Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere.

La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!

Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen.

Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for min Far er større enn jeg.

Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.” Joh.14,23-29.

DET VISTE SEG FOR DEM TUNGER LIKESOM AV ILD

Nytestamentlig lesetekst:

”Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.

Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.

Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.

Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.

Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.

De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?

Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Rom, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!” Apg.2,1-11.

SÅ SA DE: LA OSS GJØRE OSS ET NAVN

Gammeltestamentlig lesetekst:

Hele jorden hadde ett språk og samme ord.

Det skjedde, da de drog fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der.

De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel.

Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen.
La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.

Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.

Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.

Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.

Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.

Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.” 1.Mos.11,1-9.