Den kristne møteplassen: for alle

Jeg har fått se og tror det er et stort – veldig stort – behov for en kristen møteplass hvor absolutt alle kan komme/møtes, og ”bare” prate mye eller lite, alt etter som, og bli kjent med hverandre. Jeg tenker særlig på innflytterne våre, både de som kan norsk og de som ikke kan språket så godt. Antakelig trenger og søker nettopp de, spesielt, kontakt med flere nye norske gode venner. Vi er visst vanskelig å bli kjent med, er det blitt meg fortalt. Men hvorfor er det vanskelig å bli kjent med ”utlendingene”? Hva er de redd for og hva er vi redd for? Språkproblemer? Hvorfor det? Vi kan vel hjelpe hverandre? Prøv med et smil, for eksempel. Det forstår alle. Vi må ikke bare forlange, men være vennlige. Mot våre medmennesker.

Dette antar jeg er et savn overalt, egentlig, ikke kun her i min by. Det må gå an å finne en plass, et lokale hvor hvem som helst bare kan få stikke innom til en hyggelig kortere eller lengre kaffe/vaffelprat. Altså uten at det må koste så enormt mye. Den som har fått oppleve å bli kjent med mennesker fra andre kulturer, vet hvor rikt og verdifullt dette er. Senest forleden hadde jeg en utrolig fin samtale med en kristen fra et annet land. Som bor her. Hun ville gjerne bli kjent med flere norske.

Da gikk det etter hvert et lys virkelig opp for meg. Vi kristne må finne en Møteplass: for alle! Et sted hvor vi kan dele Jesus og tid med hverandre. At vi er uenige, er da bare fint? Og ærlig. Vi må vel kunne høre på vår neste for det! Er det diskusjon når man ser forskjellig og deler? Dette er jo bare en verdslig forståelse. Når vi blir ivrige, er det da ikke for å prøve å fortelle at det kun er JEG som har rett. For det er det jo ikke. Det er Jesus alene som har rett. I ett og alt. Vi ser alle bare stykkevis og delt.

kr