Dagbok fra celle 13 Børre Knudsen

8. DAG

I likhet med Jesus har alle mennesker sin mor på jorden. Vår grunnleggende erfaring er den omsorg som bar oss de ni første måneder av vårt liv. Men far, han er fjernere, mer tilfeldig, han er kanskje den som ‘stakk av da jeg lå i min mors mave’.

Under opplevelsen av sviket bryter farsbilledet sammen som et avgudsbillede under øksen, og ut kryper en vettskremt hannkatt. Denne erfaring er blitt så alminnelig, at den har forandret hele vår kultur.

Når vi ser hvordan kvinnene utleverer sine barn til døden, og mennene løper fra sin plikt til å forsvare dem, har vi all grunn til panikk. Hvem kan frelse oss fra matriarkatet, kvinnens hevn og guttenes tapte manndom?

Frelseren er og blir Jesus, Guds og Marias Sønn.

Jesus er mannen med det gode farsbilledet. ‘Den som har sett meg, har sett Faderen’. Gjennom Sønnen lærer vi å kjenne hans Far. Ja, Sønnen satser alt for å kunne dele sin far med oss. På korset tar han oppgjøret med alt som kan forhindre at vi kaller oss Guds sønner og døtre. Ved evangeliet planter han sitt gode farsbillede og legger sin egen tillitsfulle bønn i vårt hjerte og vår munn. Han gir oss sin Hellige Ånd, barnekårets Ånd, som roper: Abba, Far!

Slik helbreder Jesus det ødelagte farsbilledet i kvinner og menn, og setter dem inn i et nytt forhold til hverandre og til barnet. Det som skjer, er så radikalt, at det ikke kan kalles noe annet enn gjenfødelse.