Da skje din vilje!

Tekst for Langfredag:

”Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. *Salmene 113-114 ble sunget i begynnelsen av påskemåltidet, og ved slutten salmene 115-118.

Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt.

Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.

Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!

Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene.

Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!

Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham.

Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.

Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!

Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

Så gikk han bort og bad for annen gang: Min Far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke den, da skje din vilje!

Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og bad for tredje gang med de samme ord.

Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere?

Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg.

Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham!

Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham.

Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her?

Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og drog sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.

Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje?

I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke.

Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.

Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet.

Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende.

Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden. Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa:

Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager!

Da stod ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg?

Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn!

Jesus sier til ham: Du har sagt det!

Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.

Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?

De svarte og sa: Han er skyldig til døden. Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?

Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om!

Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det menneske!

Men litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Ditt mål røper deg.

Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske!

Og straks gol hanen.

Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.

Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden. Og de bandt ham, og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene, og sa:

Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod!

Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg.

Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger. De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede. Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag.

Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette, og de gav dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg.

Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge?

Jesus sa til ham? Du sier det!

Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting.

Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg?

Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret.

Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. På denne tid hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.

Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.

Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidt meget i drømme for hans skyld.

Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept.

Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas.

Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?

De sier alle: Korsfest ham!

Men han sa: Hva ondt har han da gjort?

Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham!

Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige manns blod. Dette får dere svare for.

Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og våre barn!

Da gav han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham. De kledde av ham, og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet. Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham.

Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære hans kors. Og de kom til et sted som kalles Golgata – det betyr Hodeskalle-stedet.

De gav ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.

Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting. Og de satt der og holdt vakt over ham.

Over hans hode hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.

Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre.

De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.

Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time.

Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Da noen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke.

Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.” Matt.26,30-27,50.