Han ropte: Far Abraham! Forbarm deg over meg!

Prekentekst for 2. søndag etter pinse:

”Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede.

Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår.

Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.

Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams skjød. Men også den rike døde og ble begravet.

Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, – da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.

Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden.

Men Abraham sa: Sønn, kom i hu at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines.

Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.

Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus – for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.

Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem!

Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg.

Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.” Luk.16,19-31.

PÅ DETTE KJENNER VI KJÆRLIGHETEN

Nytestamentlig lesetekst:

”Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere!

Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene.

Den som ikke elsker, blir i døden.

Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg.

På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss.

Også vi skylder å sette livet til for brødrene.

Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?

Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!” 1.Joh.3,13-18.

FOR HERREN DIN GUD VIL VELSIGNE DEG

Gammeltestamentlig lesetekst:

Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror, men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til.

”Du skal gjerne gi ham, og la ikke ditt hjerte være ondt når du gir ham.

For Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore, fordi du gir.

For fattige kommer det alltid til å være i landet. Derfor byder jeg deg og sier:

Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land.” 5.Mos.15,7-8 og 10-11.