Hosianna, Davids son, velsigna vere han! Velsigna Davids son som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste, Hosianna, Davids son! Velsigna, velsigna, velsigna vere han! Velsigna Davids son som kjem i Herrens namn!
Matteus 21,9
Melodi: Egil Hovland
Prekentekst for 1. søndag i advent:
”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg.
Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem.
Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel - på trelldyrets fole.
Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem. De hentet eslet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.
Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg grener av trærne og strødde på veien.
Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!” Matt.21,1-9.
LA OSS FERDES SØMMELIG
Nytestamentlig lesetekst:
“Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.
Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen.
La oss ferdes sømmelig, som om dagen - ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse.
Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!” Rom.13,11-14.
SE, DIN FRELSE KOMMER!
Gammeltestamentlig lesetekst:
“Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!
Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt.” Jes.62,10-12.
Kommentar/spørsmål: Esler er ikke akkurat medgjørlige, er de vel? Kanskje de i grunnen er et bilde på oss mennesker? Skikkelig sta og viljesterke i egen kraft. Men likevel har Herren bruk for dem/oss alle! Ingen er for stor og ingen for liten. Vi kan og skal nok egentlig dele på oppgavene. Støtte og oppmuntre nesten vår, istedenfor å henge hverandre ut. Så snart vi finner en mulighet til det. Dette er ikke Guds vilje, men djevelens. Vis den onde fra deg! Bibelsk irettesettelse er imidlertid sann kjærlighet, og absolutt ikke det motsatte.
Også alle de bittesmå hjelpeløse/totalt forsvarsløse barna i mors mage som vi ved myndighetene, legene og alle andre likegyldige virkelig har drept, - hadde Herren bruk for. Og mange snakker om at de har krav på forskjellige ting. Ja, de blir rett og slett opplært til å pleie egoismen. For noen kan jo tjene penger og oppmerksomhet på dette, og gjør dessverre det. Se på julefeiringen, for eksempel! Skammelig og flaut. Mildt sagt.
kr
Takk at vi får komme til deg og være dine barn.
Takk for det rike livet du ga og gir meg. Dine åpenbaringer har alt vært mange. Måtte jeg være et frimodig vitne.
Takk at hvert eneste menneske er like viktig for deg.
Takk for valget du har gitt oss.
Takk at du alltid går med. Hvis vi vil. Kanskje særlig når tingene kan se litt vanskelige ut, er det godt å få komme til deg.
Takk for at ingen trenger å gå alene. Den som har deg, er aldri ensom eller alene.
Takk at du har seiret over det onde. Og at vi som tror på deg virkelig også kan få kjenne at denne seieren dermed er vår.
Takk for at vi ikke har noen grunn til å frykte. Hjelp dem som går rundt og er redde for alt mulig. De skal jo ikke bekymre seg.
Takk at du har tatt all min/vår synd og skyld på deg. Og korsfestet den på Golgata.
Takk for din ufattelige, ufortjente og grenseløse kjærlighet.
Takk for medgang og motgang. At det er en tid for alt.
Takk for alle som du sender i min vei.
kr
Tenk, hvilken nåde det er av Gud At vi får være hans sendebud Og til den døende verden gå, Kjærlighetssæden fra Gud å så!
Kor: Gå, gå, høsten er stor, Gå, gå, søster og bror, Gå med Guds sæd, med livets ord! Gå, gå, høsten er stor!
2. Ser du deg fattig og ring som Rut, Skynd deg å gå på Guds åker ut! Sikkert det enn noen aks er gjemt Som våre brødre har ganske glemt.
3. Bli ikke trett mens du sæden sår, Engang din kjærlighet lønnen får! Må vi enn ofte med tårer så, Skal vi med glede dog høste få.
4. Når etter dagsverket sol går ned, Samles vi hjemme hos Gud i fred, Møter de sjeler vi vant for Gud, Kledt i det himmelske høytidsskrud.
Tekst og melodi: Eric Bergquist
Når ble det Guds vilje å bruke Hans hus som konsertlokaler? Mot betaling, for sikkerhets skyld. Hva eller hvem er det nå disse artistene tenker på? Seg selv og sin egen popularitet eller Herren?
Show er ikke av Gud, men av verden. Kirken er ikke et sted hvor artister skal opptre. Det er eller skal være et sted hvor også de er stille. Men den er jo for lengst gjort til en røverhule. Spørsmålet er: Kan kirken reddes? Vil den reddes?
Kirken har sagt ja til det kirkens Herre sier nei til. Derfor har den ikke lenger noen myndighet fra Gud. Den har vist Ham bort.
kr
Prekentekst for siste søndag i kirkeåret:
”Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
Men fem av dem var uforstandige og fem kloke.
De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg.
Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.
Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
Men midt på natten lød det et rop:
Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!
Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner!
Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen.
Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten.
Og døren ble stengt.
Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa:
Herre, herre, lukk opp for oss!
Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!
Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.” Matt.25,1-13.
FORMAN HVERANDRE HVER DAG
Nytestamentlig lesetekst:
”Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.
Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.
For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.” Hebr.3,12-14.
JEG ER HERREN DIN GUD
Gammeltestamentlig lesetekst:
”Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal flykte.
Jeg, jeg er den som trøster dere.
Hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, for et menneskebarn som skal bli lik gress, og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden - at du alltid hele dagen engster deg for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge?
For hvor er undertrykkerens vrede?
Snart skal den som ligger i lenker bli løst! Han skal ikke dø og gå i graven. Han skal ikke mangle sitt brød.
Jeg er Herren din Gud, som rører opp havet så dets bølger bruser.
Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.” Jes.51,11-15.
Vår egen vilje og forstand ser ut til å være vår gud. Vi har ganske enkelt frekt og freidig vist Gud Herren ut og satt oss selv i Hans sted. Noe så tragisk! Vi vet selv best hva vi trenger og hva som er rett - for oss. Mener vi. Dette er bare SÅ feil. Vårt ego har ikke skjønt noen ting. Jesus må vise oss hva livet i tid og evighet faktisk handler om. Ingen andre kan klare det. Og skal slett ikke ha noe ære. Den tilhører Ham alene. Men vi vil vi så gjerne ha æren. Husk at vi ingenting har å komme med, som holder, om det ikke er av Gud! Vi er kun vitnesbyrd om Ham og hva Han har åpenbart for oss. Tenk å få være et redskap i Guds vingård!
kr
Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte, Du min konge og min Gud, At ei lyst, ei heller smerte, Deg formår å slette ut! Denne innskrift på meg sett: Jesus ifra Nasaret, Den korsfestede, min ære Og min salighet skal være.
Tekst: Thomas Kingo
Melodi: Hos Lois Bourgeois