Arkiv for april 2017

Pilate said: What then shall I do?

fredag 14. april 2017

Langfredag

Da sier alle: Korsfest ham!

Det nye testamente – NT

”Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. *Salmene 113-114 ble sunget i begynnelsen av påskemåltidet, og ved slutten salmene 115-118./ And when they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.

Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt./ Then Jesus said to them, ”All of you will be made to stumble because of Me this night, because it is written: ‘I will strike the Shepherd, And the sheep of the flock will be scattered.’

Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea./ ”But after I have been raised, I will go before you to Galilee.”

Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!/ Peter answered and said to Him, ”Even if all are made to stumble because of You, I will never be made to stumble.

Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger./ Jesus said to him, Assuredly, I say to you that this night, before the rooster crows, you will deny Me three times.

Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene./ Peter said to Him, ”Even if I have to die with You, I will not deny You!” And so said all the disciples.

Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!/ Then Jesus came with them to a place called Gethsemane, and said to the disciples, ”Sit here while I go and pray over there.”

Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham./ And He took with Him Peter and the two sons of Zebedee, and He began to be sorrowful and deeply distressed.

Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg./ Then He said to them, ”My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here and watch with Me.”

Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil./ He went a little farther and fell on His face, and prayed, saying, ”O My Father, if it is possible, let this cup pass from Me; nevertheless, not as I will, but as You will.”

Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!/ Then He came to the disciples and found them sleeping, and said to Peter, ”What! Could you not watch with Me one hour?

Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig./ ”Watch and pray, lest you enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.

Så gikk han bort og bad for annen gang: Min Far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke den, da skje din vilje!/ Again, a second time, He went away and prayed, saying, ”O My Father, if this cup cannot pass away from Me unless I drink it, Your will be done.”

Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn./ And He came and found them asleep again, for their eyes were heavy.

Og han lot dem være, og gikk igjen bort og bad for tredje gang med de samme ord./ So He left them, went away again, and prayed the third time, saying the same words.

Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere?/ Then He came to His disciples and said to them, ”Are you still sleeping and resting?

Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg./ Behold, the hour is at hand, and the Son of Man is being betrayed into the hands of sinners. ”Rise, let us be going. See, My betrayer is at hand.”

Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste./ And while He was still speaking, behold, Judas, one of the twelve, with a great multitude with swords and clubs, came from the chief priests and elders of the people.

Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham!/ Now His betrayer had given them a sign, saying, ”Whomever I kiss, He is the One, seize Him. ”

Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham./ Immediately he went up to Jesus and said, ”Greetings Rabbi!” and kissed Him.

Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her?/ But Jesus said to him, ”Friend, why have you come?”

Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og drog sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham./ Then they came and laid hands on Jesus and took Him. And suddenly, one of those who were with Jesus stretched out his hand and drew his sword, struck the servant of the high priest, and cut off his ear.

Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje?/ But Jesus said to him, ”Put your sword in its place, for all who take the sword will perish by the sword. ”Or do you think that I cannot now pray to My Father, and He will provide Me with more than twelve legions of angels? How then could the Scriptures be fulfilled, that it must happen thus?”

I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke./ In that hour Jesus said to the multitudes, ”Have you come out, as against a robber, with swords and clubs to take Me? I sat daily with you, teaching in the temple, and you did not seize Me.

Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt./ ”But all this was done that the Scriptures of the Prophets might be fulfilled.

Da forlot alle disiplene ham og flyktet./ Then all the disciples forsook Him and fled.

De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet./ And those who had laid hold on Jesus led Him away to Caiaphas the high priest where the scribes and the elders were assembled.

Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende./ But Peter followed Him at a distance to the high priest’s courtyard. And he went in and sat with the servants to see the end.

Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden. Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa:/ Now the chief priests, the elders, and all the council sought false testimony against Jesus to put Him to death, but found none. Even though many false witnesses came forward, they found none. But at last two false witnesses came forward and said,

Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager!/ ”This fellow said, ‘I am able to destroy the temple of God and to build it in three days.’

Da stod ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg?/ And the high priest arose and said to Him, ”Do You answer nothing? What is it these men testify against You?”

Men Jesus tidde./ But Jesus kept silent.

Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn!/ And the high priest answered and said to Him, ”I put You under oath by the living God: Tell us if You are the Christ, the Son of God!”

Jesus sier til ham: Du har sagt det!/ Jesus said to him, ”It is as you said.

Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer./ Nevertheless, I say to you, hereafter you will see the Son of Man sitting at the right hand of the Power, and coming on the clouds of heaven.

Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?/ Then the high priest tore his clothes, saying, ”He has spoken  blasphemy! What further need do we have of witnesses? Look, now you have heard His blasphemy! ”What do you think?”

De svarte og sa: Han er skyldig til døden. Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?/ They answered and said, ”He is deserving of death.” Then they spat in His face and beat Him; and others struck Him with the palms of their hands, saying, ”Prophesy to us, Christ! Who is the one who struck You?”

Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea./ Now Peter sat outside in the courtyard. And a servant girl came to him, saying, ”You also were with Jesus of Galilee.”

Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om!/ But he denied it before them all, saying, ”I do not know what you are saying.”

Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret./ And when he had gone out to the gateway, another girl saw him and said to those who were there, ”This fellow also was with Jesus of Nazareth.”

Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det menneske!/ But again he denied with an oath, ”I do not know the Man!”

Men litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Ditt mål røper deg./ And a little later those who stood by came up and said to Peter, ”Surely you also are one of them, for your speech betrays you.”

Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske!/ Then he began to curse and swear, saying, ”I do not know the Man!”

Og straks gol hanen./ Immediately a rooster crowed.

Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert./ And Peter remembered the word of Jesus who had said to him, ”Before the rooster crows, you will deny Me three times.” So he went out and wept bitterly.

Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden. Og de bandt ham, og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus./ When morning came, all the chief priests and elders of the people plotted, against Jesus to put Him to death. And when they had bound Him, they led Him away and delivered Him to Pontius Pilate the governor.

Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene, og sa:/ Then Judas, His betrayer, seeing that He had been condemned, was remorseful and brought back the thirty pieces of silver to the chief priests and elders, saying,

Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! / ”I have sinned by betraying innocent blood.”

Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg./ And they said, ”What is that to us? You see to it!” Then he threw down the pieces of silver in the temple and departed, and went and hanged himself.

Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger. De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede. Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag./ But the chief priests took the silver pieces and said, ”It is not lawful to put them into the treasure, because they are the price of blood.” And they consulted together and bought with them the potter’s field, to bury strangers in. Therefore that field has been called the Field of Blood to this day.

Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette, og de gav dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg./ Then was fulfilled what was spoken by Jeremiah the pr0phet, saying, ”And they took the thirty pieces of silver, the value of Him who was priced, whom they of the children priced, ”and gave them for the potter’s field, as the Lord directed me.”

Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge?/ Now Jesus stood before the governor. And the governor asked Him, saying, ”Are You the King of the Jews?”

Jesus sa til ham? Du sier det!/ Jesus said to him, ”It is as you say.”

Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting./ And while He was being accused by the chief priests and elders, He answered nothing.

Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg?/ Then Pilate said to Him, ”Do You not hear how many things they testify against You?”

Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret./ But He answered him not a word, so that the governor marveled greatly.

Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. På denne tid hadde de en beryktet fange som hette Barabbas./ Now at the feast the governor was accustomed to releasing to the multitude one prisoner whom they wished. And at that time they had a notorious prisoner called Barabbas.

Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham./ Therefore, when they had gathered together, Pilate said to them, ”Whom do you want me to release to you? Barabbas, or Jesus who is called Christ?” For he knew that they had handed Him over because of envy.

Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidt meget i drømme for hans skyld./ While he was sitting on the judgment seat, his wife sent to him, saying, ”Have nothing to do with that just Man, for I have suffered many things today in a dream because of Him.”

Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept./ But the chief priests and elders persuaded the multitudes that they should ask for Barabbas and destroy Jesus.

Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas./ The governor answered and said to them, ”Which of the two do you want me to release to you?” They said, ”Barabbas!”

Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?/ Pilate said to them, ”What then shall I do with Jesus who is called Christ? ”

De sier alle: Korsfest ham!/ They all said to him, ”Let Him be crucified!”

Men han sa: Hva ondt har han da gjort?/ Then the governor said, ”Why, what evil has He done?”

Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham!/ But they cried out all the more, saying, ”Let Him be crucified!”

Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige manns blod. Dette får dere svare for./ When Pilate saw that he could not prevail at all, but rather that a tumult was rising, he took water and washed his hands before the multitude, saying, ”I am innocent of the blood of this just Person. You see to it.

Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og våre barn!/ And all the people answered and said, ”His blood be on us and on our children.”

Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham. De kledde av ham, og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!/ Then the soldiers of the governor took Jesus into the Praetorium and gathered the whole garrison around Him. And they stripped Him and put a scarlet robe on Him. When they had twisted a crown of thorns, they put it on His head, and a reed in His right hand. And they bowed the knee before Him and mocked Him, saying, ”Hail, King of the Jews!”

Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet. Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham./ Then they spat on Him, and took the reed and struck Him on the head. And when they had mocked Him, they took the robe off Him, put His own clothes on Him, and led Him away to be crucified.

Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære hans kors. Og de kom til et sted som kalles Golgata – det betyr Hodeskalle-stedet./ Now as they came out, they found a man of Cyrene, Simon by name. Him they compelled to bear His cross. And when they had come to a place called Golgotha, that is to say, Place of a Skull,

De gav ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke./ they gave Him sour wine mingled with gall to drink. But when He had tasted it, He would not drink.

Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting. Og de satt der og holdt vakt over ham./ Then they crucified Him, and divided His garments, casting lots, that it might be fulfilled which was spoken by the prophet: ”They divided My garments among them, And for My clothing they cast lots.” Sitting down, they kept watch over Him there.

Over hans hode hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge./ And they put up over His head the accusation written against Him: THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.

Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre./ Then two robbers were crucified with Him, one on the right and another on the left.

De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!/ And those who passed by blasphemed Him, wagging their heads and saying, ”You who destroy the temple and build it in three days, save Yourself! If You are the Son of God, come down from the cross.”

På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn./ Likewise the chief priests also, mocking with the scribes and elders, said, ”He saved others; Himself He cannot save. If He is the King of Israel, let Him now come down from the cross, and we will believe Him. ”He trusted in God; let Him deliver Him now if He will have Him; for He said, ‘I am the Son of God.’ ”

Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte./ Even the robbers who were crucified with Him reviled Him with the same thing.

Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time./ Now from the sixth hour until the ninth hour there was darkness over all the land.

Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?/ And about the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, saying, ”Eli, Eli, lama sabachthani? That is, ”My God, My God, why have You forsaken Me?”

Da noen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke./ Some of those who stood there, when they heard that, said, ”This Man is calling for Elijah!” Immediately one of them ran and took a sponge, filled it with sour wine and put on a reed, and offered Him to drink.

Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!/ The rest said, ”Let Him alone; let us see if Elijah will come to save Him.”

Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.”/  And Jesus cried out again with a loud voice, and yielded up His spirit. Matteus/Matthew 26,30-27,50.

Hin time i Getsemane

fredag 14. april 2017

1. Hin time i Getsemane Jeg aldri glemme kan, Da jeg i angst og blodig sved Fikk se deg Gud og mann.

Kor: Jeg glemmer ei, Jeg glemmer ei, Jeg glemmer ei din ve Da jeg deg så I angst på kne Hist i Getsemane.

2. Da jeg blant hagens dunkle trær I ånden vandret om, Jeg så hvor tungt Guds vredes dom På deg, min Jesus lå.

3. Forlatt du og av dine ble, Ja, av din Fader med. Og aldri jeg utgrunne kan Hva da ditt hjerte led.

4. Men skulle engang blive kold Min kjærlighet til deg, Da minn meg om Getsemane Og om din sved for meg.

Edward Payson Hammond

Woe to that man who betrays the Son

torsdag 13. april 2017

Skjærtorsdag

Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg?

Det nye testamente – NT

“På den første dag av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet?/ Now on the first day of the Feast of the Unleavened Bread the disciples came to Jesus, saying to Him, “Where do you want us to prepare for You to eat the Passover?“

Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med mine disipler./ And He said, “Go into the city to a certain man, and say to him, ‘The Teacher says, “My time is at hand; I will keep the Passover at your house with My disciples.“ ‘ “

Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv./ So the disciples did as Jesus had directed them; and they prepared the Passover. When evening had come, He sat down with the twelve.

Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg./ Now as they were eating, He said, “Assuredly, I say to you, one of you will betray Me.“

De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?/ And they were exceedingly sorrowful, and each of them began to say to Him, “Lord, is it I?“

Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det menneske som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født./ He answered and said, “He who dipped his hand with Me in the dish will betray Me. “The Son of Man indeed goes just as it is written of Him, but woe to that man by whom the Son of Man is betrayed! It would have been good for that man if he had not been born.“

Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi?/ Then Judas, who was betraying Him, answered and said, “Rabbi, is it I?“

Han sier til ham: Du sa det./ He said to him, “You have said it.“

Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme./ And as they was eating, Jesus took bread, blessed and broke it, and gave it to the disciples and said, “Take, eat; this is My body.“

Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse./ Then He took the cup, and gave thanks, and gave it to them, saying, “Drink from it, all of you. “For this is My blood of the new covenant, which is shed for many for the remission of sins.

Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.”/ “But I say to you, I will not drink of this fruit of the vine from now on until that day when I drink it new with you in My Father’s kingdom.“ Matteus/Matthew 26,17-29.

WE ALL PARTAKE OF THAT ONE BREAD

The new testament

”Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?/ The cup of blessing which we bless, is it not the communion of the blood of Christ? The bread which we break, is it not the communion of the body of Christ?

Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød./ For we, though many, are one bread and one body; for we all partake of that one bread.” 1.Korinterbrev/Corinthians 10,16-17.

YOU SHALL EAT IN HASTE. IT IS THE LORD’S PASSOVER

Det gamle testamente – GT

”Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam./ ”Speak to all the congregation of Israel, saying: ‘On the tenth of this month every man shall take for himself a lamb, according to the house of his father, a lamb for a household. ‘And if the household is too small for the lamb, let him and his neighbor next to his house take it according to the number of the persons; according to each man’s needs you shall make your count for the lamb.

Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta./’Your lamb shall be without blemish, a male of the first year. You may take it from the sheep or from the goats.

Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder./ ’Now you shall keep it until the fourteenth day of the same month. Then the whole assembly of the congregation of Israel shall kill it at twilight.

Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det./ ‘And they shall take some of the blood and put on the two doorposts and on the lintel of the houses where they eat it.

De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.”/ ‘Then they shall eat the flesh on that night; roasted in fire, with unleavened bread and with bitter herbs they shall eat it.

”På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden./ ‘And thus you shall eat it: with a belt on your waist, your sandals on your feet, and your staff in your hand.

Og dere skal ete det i hast, det er påske* for Herren.” *forbigang./ So you shall eat it in haste. It is the Lord’s Passover. 2.Mosebok/Exodus 12,3-8 og 11.

Uten Jesus ingen nåde

onsdag 12. april 2017

But Judas Iscariot said: Why?

søndag 9. april 2017

Palmesøndag

Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for min gravferd!

Det nye testamente – NT

”Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Der holdt de et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som satt til bords sammen med ham./ Then, six days before the Passover, Jesus came to Bethany, where Lazarus was who had been dead, whom He had raised from the dead. There they made Him a supper; and Martha served, but Lazarus was one of those who sat at the table with Him.

Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft./ Then Mary took a pound of very costly oil of spikenard, anointed the feet of Jesus, and wiped His feet with her hair. And the house was filled with the fragrance of the oil.

Da sier Judas Iskariot, en av hans disipler, han som skulle komme til å forråde ham: Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av det som ble lagt i den./ But one of His disciples, Judas Iscariot, Simon’s son, who would betray Him, said, ”Why was this fragrant oil not sold for three hundred denarii and given to the poor?” This he said, not that he cared for the poor, but because he was a thief, and had the money box; and he used to take what was put in it.

Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for min gravferd! For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid./ But Jesus said, ”Let her alone; she has kept this for the day of My burial. ”For the poor you have with you always, but Me you do not have with you always.”

En stor mengde av jødene fikk nå vite at han var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde oppvakt fra de døde./ Now a great many of the Jews knew that He was there; and they came, not for Jesus’ sake only, but they might also see Lazarus, whom He had raised from the dead.

Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus, fordi mange av jødene gikk dit for hans skyld og trodde på Jesus./ But the chief priests plotted to put Lazarus to death also, because on account of him many of the Jews went away and believed in Jesus.

Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem./ The next day a great multitude that had come to the feast, when they heard that Jesus was coming to Jerusalem,

Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!”/ took branches of palm trees and went out to meet Him, and cried out: ”Hosianna! ‘Blessed is He who comes in the name of the Lord.’ The King of Israel!” Johannes/John 12,1-13.

THEREFORE GOD ALSO HIGHLY HAS EXALTED HIM

The new testament

”La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers lignelse./ Let this mind be in you which was also in Christ Jesus, who, being in the form of God, did not consider it robbery to be equal with God, but made Himself of no reputation, taking the form of a bondservant, and coming in the likeness of men.

Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset./ And being found in appearance as a man, He humbled Himself and became obedient to the point of death, even the death of the cross.

Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.”/ Therefore God also has highly exalted Him and given Him the name which is above every name, that at the name of Jesus every knee should bow, of those in heaven, and of those on earth, and of those under earth, and that every tongue should confess that Jesus Christ is Lord, to the glory of God the Father. Filipperne/Philippians 2,5-11.

BEHOLD, YOUR KING IS COMING TO YOU

Det gamle testamente – GT

”Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter!/ ”Rejoice greatly, O daughter of Zion! Shout, O daughter of Jerusalem!

Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen./ Behold, your King is coming to you; He is just and having salvation, Lowly and riding on a donkey, A colt, the foal of a donkey.

Og jeg vil utrydde vognene i Efra’im og hestene i Jerusalem. Alle krigsbuer skal skaffes bort, og han skal tale fred til hedningene./ I will cut off the chariot from Ephraim And the horse from Jerusalem; The battle bow shall be cut off. He shall speak peace to the nations;

Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.”/ His dominion shall be ‘from sea to sea, And from the River to the ends of the earth.’ Sakarja/Zechariah 9,9-10.

Da Golgata, der Jesus led

søndag 9. april 2017

1. Da Golgata, der Jesus led, Jeg gjennom tårer så, Da fikk jeg se en nådestrøm Til meg fra korset gå.

Kor: Nåde strømmet fra korset ned, dyp som havet med stille fred, Nok for tid og for evighet, Nåde nok for meg.

2. Da der jeg sto, mitt hjerte skalv, Jeg øyner ingen vei. Jeg trodde knapt det syn jeg så: Tenk nåde nok for meg!

3. Men da jeg så: Min synd det var Guds Lam der tok på seg, Da fylte frelsesfryd min sjel: Tenk nåde nok for meg!

4. Når jeg engang i himlen står, Min glede der skal bli Å synge evigheten lang Om nåden full og fri.

Edwin O. Excell, Abraham Thompson

Dagbok fra celle 13 Børre Knudsen

lørdag 8. april 2017

14. DAG

Dette er det siste brevet fra celle 13. Nå må jeg se å få sagt det jeg har villet si dere i denne spalten. For i dag slipper de meg ut. Og ute i friheten fortsetter de uhemmet å drepe barn. Kan noen føle seg fri i en sånn frihet? Hva kan vi gjøre for å befri våre små medmennesker fra dette redsels-herredømmet?

Svaret er befriende enkelt og ikke til å komme unna:

Vi står frem og bekjenner Jesu navn på det sted og den tid barna blir drept. ‘For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly, ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny’.

Måten å gjøre det på er også befriende enkel. En og en blander de kristne seg med strømmen av personale og besøkende som går inn på sykehuset omkring syvtiden om morgenen. De sprer seg i hallen til avtalt tid er inne. Når lederen stemmer i med ‘Navnet Jesus’, samler de seg syngende om ham og går det mot stedet hvor barna blir drept, vanligvis gynekologisk poliklinikk!

Hensikten er å gi vern gjennom nærhet til mennesker som må dø fordi Jesus er blitt borte. Dette er praktisk omsorg for Jesu minste små. ‘Jeg var i fengsel, og dere kom til meg’. Dere er på vei til dødscellen.

Tenk ikke på plakater, dette er ikke noen demonstrasjon. Dere er på bønnevandring mot barnedrap. Der hvor dere blir stanset av personell eller stengte dører, er steder Herren har utpekt til bønnested for barna som står på myndighetenes dødsliste den dagen. Der skal dere bli like hjelpeløse som dem, utlevert til verdens fiendskap    og forakt. Sørg for å ha et rikelig forråd av sanger å synge der dere sitter eller kneler på gulvet. Sang trenger gjennom tykke murer og bryter samvittighetens panser.

La sorgen over de dødsdømte barna overvelde dere, la gjerne gråten ta dere, vær til stede i det fryktelige som skjer med hele dere selv. Da først blir det virkelig bønn. Og da er ikke lenger barna alene i sin siste strid. Du er nær i nøden. Da vil du skjønne at denne nærheten er din simple kristenplikt.

Ingen barn burde dø for morderhånd ved noe sykehus, uten at det lå noen kristne på kne ved døren og ba for dem. Da ville det ikke være lenge før abort-regimet måtte falle. Det SKAL falle i Jesu navn.

Vær bare små og hjelpeløse sammen med barna. Hold fast på løftet til dem og til oss: ‘Herren skal stride for eder, og I skal være stille’ (2. Mos. 14,14). Vi må ikke foreta oss noe som minner om vold, hverken i ord, holdning eller gjerning. Vi er her for å vitne om Jesus, han som elsker barna, men som ‘ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led’ (1. Pet. 2,23), ‘og han ba for overtrederne’ (Esaias 53,12).

Dersom noen ber dere forlate stedet, så svar saktmodig at det er umulig å forlate hjelpeløse barn i en slik nød. Be om å få snakke med vakthavende overlege. Minn ham om at han selv har vært et lite barn under mors hjerte. Be ham gi barna den hjelp og beskyttelse han selv hadde trengt i samme situasjon. Fortell ham om hans ansvar overfor Gud. Si at dere er villige til å forlate stedet, dersom han vil garantere at barna får leve.

Vanligvis varer det ikke så lenge før politiet kommer. Politiet må også få en sjanse til å gjøre det som er rett. Si at dere er glad for at de kom. Fortell dem at legene holder på å drepe barn i mors liv. Be politiet gripe inn og berge barna. Da gir politiet dere to minutter til å fjerne dere.

Ja, svarer dere, vi skal gå frivillig hvis politiet vil passe på barna. Krev et løfte av politiet om at de skal ta vare på barna så de ikke blir drept. Vil de ikke gi et slikt løfte, må dere svare at dere ikke kan svikte barna når både leger og politi samarbeider om å ta deres liv. ‘Nå vet vi at Jesu navn og vår forbønn er det eneste som står mellom barna og morderne’.

Og så må dere bare la dere bære ut. I Jesu navn.

Er menn store dotter?

lørdag 8. april 2017

Dagbok fra celle 13 Børre Knudsen

torsdag 6. april 2017

13. DAG

Det siste skuddet er ikke avfyrt i fosterdrapssaken. Vold avler vold. Gjengjeldelsens gamle lov heter ‘øye for øye, tann for tann, liv for liv’.

Men den loven har ikke det siste ordet for oss kristne. Vi har lært å kjenne en annen slags rettferdighet: Jesus, den korsfestede. Han gav sitt liv for oss som slo ham i hjel. På Golgata står vi alle like skyldige som abortlegen. Jesus rammer oss like i hjertet med sin tilgivelse: Der befinner vi oss i det øyeblikket vi hører barna rope om hjelp. Derfra rykker vi ut, våpenløse. Vi har ikke andre våpen enn den makt som beseiret oss: Kristi kjærlighet. Den tar vi med oss til abortklinikken Der skal den kjempe på nytt mot syndens og dødens makt, ja, stå i bresjen mot Guds vrede.

Hvis vi holder fast på den ikke-voldslinje vi har lært på Golgata, trenger   vi ikke være redd for å se sannheten om barnet. Vi behøver ikke lenger lukke øynene for drapet, fordi vi er redd for at vår rettsfølelse skal våkne og bringe oss til brutal handling. Det eneste vi da har å frykte er martyriet. Det har sin pris å bære sannheten inn i en verden som for enhver pris vil skjule den. Hvis vi, sannheten tro i kjærlighet, gjør barnets død synlig på rette sted og tid med bønn, sang, skriftlesning, gudstjeneste, hellige tegn, taushet og gråt for Guds åsyn, da vil vi provosere alt det verden har av forsvarsmekanismer mot sannheten. De drepte Jesus i selvforsvar. For vitnesbyrdet i ånd og sannhet er et frykteligere våpen enn kuler og krutt. Det virker langsommere, men er tilslutt uovervinnelig. Verden vet innerst inne at den ikke har noe å stille opp mot sannhetens og kjærlighetens og martyriets makt, og derfor blir raseriet desto sterkere. Ufrivillig demaskerer løgnen seg selv. Og da har den tapt.

Vi er et folk under Guds vrede. Hvis ikke de kristne våkner til bønn og bot, er alt håp ute. Vi må stille oss frem mot verdens makt med Kristi sinnelag, han som gikk i forbønn for oss på korset. Hvor er den bresjen i muren hvor Guds vrede bryter inn i vårt folk? På våre sykehus, der barna blir drept. Barna dør, fordi vi er et folk som har falt fra den levende Gud. Der hvor barnas blod skriker til himmelen, der skal vårt bedehus være. Der skal vi gråte over oss selv og våre barn. Der skal vi vende om til Gud og be om nåde.

Og da skal Gud berge barna.

Det er ennå nådetid

onsdag 5. april 2017

– Bruk den til Guds ære! Skje Hans vilje! Ikke vår. For all del.

Vær rede før du dør! Snart er nådetiden over.

Vend deg om, til Jesus, og bli et nytt rettferdig menneske!

kr