Arkiv for februar 2017

Kan Gud/vi stole på ulydige?

tirsdag 28. februar 2017

But they understood none of these things

søndag 26. februar 2017

Søndag før forbered. til påsken

Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!

Det nye testamente – NT

”Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles./ Then He took the twelve aside and said to them, ”Behold, we are going up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of Man will be accomplished.

For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på./ ”For He will be delivered to the Gentiles and will be mocked and insulted and spit upon.

De skal hudstryke ham og slå ham i hjel. Og på den tredje dag skal han oppstå./ ”They will scourge Him and kill Him. And the third day He will rise again.”

Men de forstod ikke noe av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa./ But they understood none of these things; this saying was hidden from them, and they did not know the things which were spoken.

Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget./ Then it happened, as He was coming near Jericho, that a certain blind man sat by the road begging.

Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var./ And hearing a multitude passing by, he asked what it meant.

De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi./ So they told him that Jesus of Nazareth was passing by.

Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!/ And he cried out, saying, ”Jesus, Son of David, have mercy on me!”

De som gikk foran, truet ham at han skulle tie./ Then those who went before warned him that he should be quiet;

Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!/ but he cried out all the more, ”Son of David, have mercy on me!”

Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham:/ So Jesus stood still and commanded him to be brought to Him. And when he had come near, He asked him, saying,

Hva vil du jeg skal gjøre for deg?/ ”What do you want Me to do for you?”

Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen!/ He said, ”Lord, that I may receive my sight.”

Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg./ Then Jesus said to him, ”Receive your sight; your faith has made you well.”

Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud./ And immediately he received his sight, and followed Him, glorifying God.

Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.”/ And all the people, when they saw it, gave praise to God. Lukas/Luke 18,31-43.

LOVE DOES NOT BEHAVE RUDELY

The new testament

”Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle./ Though I speak with the tongues of men and of angels, but have no love, I have become sounding brass or a clanging cymbal.

Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet./ And though I have the gift of prophesy, and understand all mysteries and knowledge, and though I have all faith, so that I could remove mountains, but have no love, I am nothing.

Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet./ And though I bestow all my goods to feed the poor, and though I give my body to be burned, but have no love, it profits me nothing.

Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp./ Love suffers long and is kind; love does not envy; love does not parade itself, is not puffed up;

Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde./ does not behave rudely, does not seek its own, is not provoked, thinks no evil;

Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet./ does not rejoice in iniquity, but rejoices in the truth;

Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt./ bears all things, believes all things, hopes all things, endures all things.

Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt./ Love never fails. But whether there are prophesies, they will fail; whether there are tongues, they will cease; whether there is knowledge, it will vanish away.

For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis./ For we know in part and we prophesy in part.

Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende./ But when that which is perfect has come, then that which is in part will be done away.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige./ When I was a child, I spoke as a child, I understood like a child, I thought as a child; but when I became a man, I put away childish things.

For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent./ For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I shall know just as I also am known.

Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”/ And now abide faith, hope, love, these three; but the greatest of these is love. 1.Korinterbrev/Corinthians 13,1-13.

BEHOLD, MY SERVANT SHALL DEAL PRUDENTLY

Det gamle testamente – GT

”Se, min tjener skal gå fram med visdom. Han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy./ Behold, My Servant shall deal prudently; He shall be exalted and extolled and be very high.

Likesom mange var forundret over deg – så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn – slik skal han bestenke mange folkeslag./ Just as many were astonished at you, So His visage was marred more than any man, And His form more than the sons of men; So shall He sprinkle many nations,

Konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de forstått.”/ Kings shall shut their mouths at Him; For what had not been told them they shall see, And what they had not heard they shall consider. Jesaja/Isaiah 52,13-15.

EL SHADDAI

lørdag 25. februar 2017

EL SHADDAI, EL SHADDAI

EL-ELYON NA ADONAI

AGE TO AGE YOUR’E STILL THE SAME

BY THE POWER OF THE NAME

EL SHADDAI, EL SHADDAI

ERKAMKA NA ADONAI

WE WILL PRAISE AND LIFT YOU HIGH

EL SHADDAI

 

THROUGH YOUR LOVE AND THROUGH THE RAM

YOU SAVED THE SON OF ABRAHAM

THROUGH THE POWER OF YOUR HAND

TURNED THE SEA INTO DRY LAND

TO THE OUTCAST ON HER KNEES

YOU WERE THE GOD WHO REALLY SEES

AND BY YOUR MIGHT

YOU SET YOUR CHILDREN FREE

 

EL SHADDAI, EL SHADDAI

EL-ELYON NA ADONAI

AGE TO AGE YOU’RE STILL THE SAME

BY THE POWER OF THE NAME

EL SHADDAI, EL SHADDAI

ERKAMKA NA ADONAI

WE WILL PRAISE AND LIFT YOU HIGH

EL SHADDAI

 

THROUGH THE YEARS YOU’VE MADE IT CLEAR

THAT THE TIME OF CHRIST WAS NEAR

THOUGH THE PEOPLE COULDN’T SEE

WHAT MESSIAH OUGHT TO BE

THOUGH YOUR WORD CONTAINED THE PLAN

THEY JUST COULD NOT UNDERSTAND

YOUR MOST AWESOME WORK WAS DONE

THROUGH THE FRAILTY OF YOUR SON

 

EL SHADDAI, EL SHADDAI

EL-ELYON NA ADONAI

AGE TO AGE YOU’RE STILL THE SAME

BY THE POWER OF THE NAME

EL SHADDAI, EL SHADDAI

ERKAMKA NA ADONAI

I WILL PRAISE YOU TILL I DIE,

EL SHADDAI

 

EL SHADDAI, EL SHADDAI

EL-ELYON NA ADONAI

AGE TO AGE YOU’RE STILL THE SAME

BY THE POWER OF THE NAME

EL SHADDAI, EL SHADDAI

ERKAMKA NA ADONAI

I WILL PRAISE YOU TILL I DIE,

EL SHADDAI

 

Amy Grant

 

Dagen.no 1.10.16 v/Håkon C. Hartvedt:

El Shaddai, El Shaddai, El Elyon na Adonai. Du den samme er i dag, og din allmakt står ved lag. El Shaddai, El Shaddai, vi vil opphøye ditt navn, alt du gjør er til vårt gavn, El Shaddai.

El betyr Den sterke, Den Allmektige. Men ordet peker også på Gud som vår forsørger og livgiver. Dr. Scofield sier at El Shaddai bør oversettes som Den Alt-Tilstrekkelige.

Herre, det er godt at VI er her! tenker vel alle?

fredag 24. februar 2017

Dagbok fra celle 13 Børre Knudsen

torsdag 23. februar 2017

3. DAG

Jeg sitter her for å sone. Men min rettferdighetssans sier meg at det er myndighetene som gjør urett. Min sak er rettferdig. Slik tror jeg de fleste tenker her på huset. Jeg lytter og lærer. Det kan høres selvmotsigende ut, men en viktig drivkraft på ‘forbryterbanen’ synes å være rettferdighetssansen – den krenkede. Forbryteren har ofte svært gode subjektive grunner til å mene at samfunnet ikke utøver rettferdighet, og heller ikke er interessert i det. Han lar seg derfor ikke overbevise om sin skyld, tar ikke straffen som soning, men som maktdemonstrasjon. Livet utvikler seg til en krig mellom den enkelte og samfunnet. Rettferdighetssansen gjør denne krigen meningsfull, som en slags frihetskamp, en geriljakrig hvor de fleste midler er akseptable i ‘sakens’ tjeneste.

Kriminelle er i mange tilfeller mennesker som mangler den gode, store sak å kjempe for. Forbryteren er lenket til sin egen ‘rettferdighet’. I forhold til sin fortid mangler han den frigjørende faktor som heter erkjent personlig skyld. Som de fleste av oss er han ikke en synder, men en fariseer. Det eneste som kan bryte den onde sirkelen, er å bli en synder som slutter å skylde på andre. Han må holde opp med å aktivisere sin rettferdighetssans i selvforsvar mot den store og sterke motparten, og anvende den på seg selv – i lys av Guds ord.

Her finnes det ikke noen prinsipiell forskjell mellom forbryter og besteborger, og når det gjelder muligheten for å komme til syndserkjennelse, tror jeg vi stiller nokså likt. Så lenge man selv er den krenkede lille gud, er man milevidt fra evangelisk frihet, fanget i det samme spillet, besteborger så vel som skurk.

Kan el. skal kristne gjøre verden bedre?

onsdag 22. februar 2017

He was transfigured before them

søndag 19. februar 2017

Kristi forklarelsesdag

Da sa Peter til Jesus: Herre, det er godt at vi er her!

Det nye testamente – NT

”Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv./ Now after six days Jesus took Peter, James, and John his brother, led them up on a high mountain by themselves;

Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset./ and He was transfigured before them. His face shone like the sun, and His clothes became as white as the light.

Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham./ And behold, Moses and Elijah appeared to them, talking with Him.

Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias./ Then Peter answered and said to Jesus. ”Lord, it is good for us to be here; if You wish, let us make here three tabernacles; one for You, one for Moses, and one for Elijah.”

Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!/ While he was still speaking, behold, a bright cloud overshadowed them; and suddenly a voice came out of the cloud, saying, ”This is My beloved Son, in whom I am well pleased. Hear Him!”

Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt./ And when the disciples heard it, they fell on their faces and were greatly afraid.

Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!/ But Jesus came and touched them and said, ”Arise, and do not be afraid.”

Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene./ When they had lifted up their eyes, they saw no one but Jesus only.

Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.”/ Now as they came down from the mountain, Jesus commanded them, saying, ”Tell the vision to no one until the Son of Man is risen from the dead.” Matteus/Matthew 17,1-9.

WHAT YOU SEE, WRITE IT IN A BOOK AND SEND IT

The new testament

”Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld./ I, John, both your brother and companion in the tribulation and kingdom and patience of Jesus Christ, was on the island that is called Patmos for the word of God and for the testimony of Jesus Christ.

Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea./ I was in the Spirit on the Lord’s Day, and I heard behind me a loud voice, as of a trumpet, saying, ”I am the Alpha and the Omega, the First and the Last, ”and ”What you see, write it in a book and send it to the seven churches which are in Asia: to Ephesus to Smyrna, to Pergamos, to Thyatira, to Sardis, to Philadelphia, and to Laodicea.”

Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull./ Then I turned to see the voice that spoke with me. And having turned I saw seven golden lampstands,

Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet./ and in the midst of the seven lampstands One like the Son of Man, clothed with a garment down to the feet and girded about the chest with a golden band.

Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue./ His head and hear were white like wool, as white as snow, and His eyes like a flame of fire;

Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser./ His feet were like fine brass, as if refined in a furnace, and His voice as the sound of many waters;

I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft./ He had in His right hand seven stars, out of His mouth went a sharp two-edged sword, and His countenance was like the sun shining in its strength.

Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende./ And when I saw Him, I fell at His feet as dead. But He laid His right hand on me, saying to me, ”Do not be afraid; I am the First and the Last.

Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.”/ ”I am He who lives, and was dead, and behold, I am alive forevermore. Amen. And I have the keys of Hades and of Death. Åpenbaringen/Revelation 1,9-18.

HE WROTE THE WORDS OF THE COVENANT

Det gamle testamente – GT

”Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel./ Then the Lord said to Moses, ”Write these words, for according to the tenor of these words I have made a covenant with you and with Israel.”

Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. *Herren./ So he was there with the Lord forty days and forty nights; he neither ate bread nor drank water. And he wrote on the tablets the words of the covenant, the Ten Commandments.

Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vitnesbyrdets to tavler i hånden./ Now it was so, when Moses came down from Mount Sinai (and the two tablets of the Testimony were in Moses’ hand when he came down from the mountain),

Men Moses visste ikke at hans ansiktshud skinte fordi han* hadde talt med ham. *Herren./ that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with Him.

Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses’ ansikt skinte, og de fryktet for å komme nær til ham./ So when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his shone, and they were afraid to come near him.

Men Moses kalte på dem, og da vendte Aron og alle menighetens høvdinger tilbake til ham. Og Moses talte til dem./ Then Moses called to them, and Aaron and all the rulers of the congregation returned to him; and Moses talked with them.

Deretter kom alle Israels barn borttil. Og han la fram for dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg./ Afterward all the children of Israel came near, and he gave them as commandments all that the Lord had spoken with him on Mount Sinai.

Og da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et dekke over ansiktet. Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket bort, til han gikk ut igjen./ And when Moses had finished speaking with them, he put a veil on his face. But whenever Moses went in before the Lord to speak with Him, he would take the veil off until he came out;

Og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt sagt ham./ and he would come out and speak to the children of Israel whatever he had been commanded.

Da så Israels barn at huden på Moses’ ansikt skinte. Og Moses la igjen dekket over ansiktet, til han gikk inn igjen for å tale med ham.”/ And whenever the children of Israel saw the face of Moses, that the skin of Moses’ face shone, then Moses would put the veil on his face again, until he went in to speak with Him. 2.Mosebok/Exodus 34,27-35.

Å, tenk eingong når alle fram skal stemna

søndag 19. februar 2017

1. Å, tenk eingong når alle fram skal stemna Til himlens port, og alle bankar på! Det vert eit syn som ingen no kan nemna, Kven skal gå inn og kven skal ute stå?

2. Å, tenk eingong det stemnemøte store Når me ved porten skal kvarandre sjå, Me som på jordi her i lag har vore; Kven skal gå inn, og kven skal ute stå?

3. Å, tenk eingong om eg og du skal vera I lag med dei som utan olje stend, Og der vår lampe utan ljos må bera, Og av vår brudgom aldri verta kjend!

4. Å, tenk eingong kor stort at me får leva Og høyra at me kan den oljen få Som vil oss ljos på bryllaupslampa gjeva, Så me med glede kan til porten gå!

5. Å, tenk eingong når brudgommen skal koma Og opna døri for si kjære brud! Då vil vel songen høgt i himlen ljoma Når brud og brudgom stend i himmelskrud.

Matias Orheim

Plutselig er tiden ute

fredag 17. februar 2017

– Hva da?

Ingen av oss vet hvor lenge vi får/skal/må leve i denne utrivelige, urettferdige og forførende verden. Plutselig tas alt fra oss. Alle medaljene våre. Vi har faktisk absolutt INGEN ting å skryte av. Prisene og æren vi har gitt og stadig gir til oss selv, betyr null og niks for Herren.

Hva med all den sprø klemmingen overalt? Vi er jo så gode, Jesus! Alle ser da det.

Vi dreper levende, totalt forsvarsløse små ufødte barn, som Du har ønsket, formet og skapt akkurat sånn og slik, presis når det måtte passe oss; på våre sykehus! Hva er da IKKE tillatt!? Vold og maktmisbruk er bra. Da har vi noe å gjøre og noen å skylde på.

Men hvis vi vender om, fra all likegyldighet og vranglære, i nådetiden, blir vi frelst.

Uten troen på og full tillit til Guds Sønn, innen du dør, går du garantert fortapt. Vil du virkelig det?

kr

Dagok fra celle 13 av Børre Knudsen

torsdag 16. februar 2017

2. DAG

Luftegården med sine høye grønne murer, buet som en brytende bølge utover oss mot toppen, den er så stor at den gir meg en opplevelse av å stå på utsiden av samfunnets kinesiske mur, ikke innestengt, men utestengt sammen med en håndfull farlige mongoler som hutrer i snøslapset. (Siden forstår jeg at vi befinner oss midt i sentrum).

Jeg føler meg flau som en turist ved fronten, for det tøffe, vonde livet, det er deres og ikke mitt. I deres øyne må jeg være en som leker der hvor de lider, og derfor gjør det meg så varm og glad når de snakker til meg som en likemann. Her er det de som har erfaring og autoritet, her er det jeg som må lytte og lære. For jeg vet jo at det er min Mester som vil lære meg noe nytt gjennom dem.

Fangene, de fleste, er mennesker som har mistet en frihet som de ikke er istand til å bruke. Men, hånden på hjertet, hvem er istand til det? Hvem av oss lever etter frihetens fullkomne lov (Jak. 1,25).

Det synes som om Fengselet ligger innerst inne i det organiserte menneskelige samfunn og forteller sannheten om det hele. Mennesket er et vesen som må beskytte seg mot seg selv og sin manglende evne til å leve i frihet. At friheten fungerer for de fleste, skyldes at de befinner seg under oppsikt av tvinge-makter, lov, politi og forsvar. I fengselet kommer mennesket til seg selv, og gjennomskuer samfunnet innenfra.

Denne avsløringen kan utløse den villeste kynisme. Men den kan også vekke lengselen etter virkelig frihet, frihet til å gjøre det gode uten tvang og frykt for straff. Det betyr: Frihet fra alt det i meg selv som gjør fengsel og politi nødvendig.

Den friheten har vi bare i Kristus.