Arkiv for juli 2016

Tiden svinner

søndag 31. juli 2016

1. Tiden svinner, Tiden rinner, Tiden flyr så hastig bort. Ta deg vare I din fare Da din time er så kort! Hvor du går i verden vide, Døden alltid står på lur. Tenk på evighet i tide, Om den ei skal bli deg sur.

2. Hold deg ferdig, Ren og verdig Til den store bryllupsfest, Til den ære Å få være Jesu brud og himmelgjest! Gud har kalt deg til sin glede, Gå til ham i bønn og bot! Rens ditt sorte syndeklede Hvitt i Lammets røde blod!

Ambrosius Stub

Gjør deg rede til å møte din Gud!

fredag 29. juli 2016

Vi trenger å bli vekket

onsdag 27. juli 2016

Intervju med Per Kørner

Per Kørner

Written by Dag Rune Lid on 23. august 2013.

– Me treng vekking!

Av Dag Rune Lid, josafat.no, 18.04.05

– Det me framom alt har bruk for i vårt folk i dag, er ei bibelsk vekking der Guds ord blir teke på alvor. Det er mykje religiøsitet i dag. Mange seier dei trur på Gud, men dei har danna seg eit Gudsbilete som ikkje er bibelsk. Det er Per Kørner som seier dette.

Oppvekst og omvending

Han blei fødd i Oslo på vårparten i 1936, og familien blei buande her til krigen var over. Faren var prest, og det innebar at familien flytta ein del. Etter krigen gjekk turen til Trondheim, deretter til Beitstad og Malm, før dei enda opp i Vik på Helgeland.

I ungdomsåra på Helgelandskysten kom han bort frå det personlege samfunnet med Herren Jesus, og han prøvde å halde Gud på avstand.  – Eg bygde på eit vis ein mur mellom Gud og meg. Men Gud slo stadig ned muren, og den blei aldri solid nok. Lyset frå Ordet avslørte meg som ein syndar. Eg fekk sjå at eg trong å bli omvend, seier han.

Det Ordet som vekte han opp var frå Openberringa 3:3 «Kom difor i hug korleis du har teke imot og høyrt. Hald fast på det og vend om! Dersom du ikkje vaker, skal eg koma som ein tjuv, og du skal slett ikkje vita kva time eg kjem over deg.» Dette vart så alvorleg for han at han måtte overgje seg til Gud.

Misjonskallet

Saman med kallet til frelse, fekk han også misjonærkallet. Etter studiar i inn og utland, reiste han hausten 1966 ut som misjonsprest for NMS til det vesle kongedøme Swaziland mellom Sør-Afrika og Mocambique. Her blei det først kyrkjelydsbyggjande arbeid, og deretter vart han lærar ved den lutherske presteskulen i Umpumulo i Sør-Afrika. Her vart han fram til 1978, berre avbrote av to heimeopphald.

Etter heimkomst frå misjonsmarka, vart det ein del reising i Nord-Norge for NMS der kona Sonja kjem frå. Det blei også nokre vikariat innan kyrkja, før han kom som prest til Strandebarm i Hardanger i 1981. Her blei han fram til 1991, då han blei avsett ved dom. Deretter blei det ein del år som lærar i skulen og nokre år som sekretær for Samemisjonen i Bergen krins, før han avslutta som lærar for innvandrarar. Frå midten av 90-talet har han også vore prost i Strandebarm Prosti, og gjort teneste ymse stader i Den norske kyrkja i eksil.

Kampen for barnet i mors liv

– Mange har sett deg i media i samanheng med kampen mot fosterdrapslova, kva var årsaka til at du gjekk inn i denne kampen?

– Eg blei overbevist om at fosterdrap var ei uhyggeleg krenking av vår Gud og skapar. Eg opplevde at som kristen måtte eg stå hardt imot, ikkje berre i ord, men også i handling. Det var eit tidskille i folket vårt i 1978 då lova om sjølvvald abort kom.

– Den farlegaste staden for barnet vart no i mors liv. Kvart 5. barn blir teke livet av. Det er det forferdelege! Eg vart overbevist om at den kampen som Børre Knudsen hadde starta for fosteret i mors liv var rett. Så mange som mogleg burde støtte han for å gjere det klart overfor folket og politikarane kor gale dette var.

Darwinismen drep

– Abortlova er ein konsekvens av Darwinismen sitt menneskesyn, at menneske berre er eit høgareståande dyr. Såleis kan ein sjølv bestemme kva som er rett og gale, og ein står ikkje ansvarleg for Den Heilage Gud med sine liv. Gud er sett til side, og Guds lov er avskriven og gjort ugyldig av menneske.

– Ei slik lov får alvorlege konsekvensar. Det blir slik som profetane talte om i fordoms tid, at me haustar fruktene av våre vonde gjerningar. Som kristne ser me at det blir øydeleggjande for vårt samfunn. Dei låge fødselstala blir m.a. årsaka til at det ikkje blir nok personar i yrkesaktiv del av samfunnet til å dekkje kostnadane for pensjonane til dei eldre. I tillegg gjev det mange andre problem – ikkje minst for kvinner i titusental som har blitt pressa til å ta livet av små menneskeborn.

Møte med Jesus gav fred

På eit offentleg møte eg var på, stod ei kvinne fram og sa: – Eg gjekk frå psykolog til psykolog. Alle sa: «Abortlova er norsk lov så du skal ikkje ha vondt samvit for at du har teke bort barnet ditt.» Men ho fekk ikkje fred. – Til slutt kom eg til kristen predikant, og han sa at det var ei alvorleg synd eg hadde gjort, sa ho.

– Predikanten fekk føre henne til han som døydde for hennar synder, og møtet med Jesus gav kvinna fred. Det er forferdelig med alle dei som går med eit såra samvit etter eit inngrep, der eit lite menneske er teke livet av.

Avsett ved dom

Innføringa av Abortlova ført til at Kørner hausten 1983 la ned den statlege delen av prestetenesta. Så lenge Thor With var biskop i Bergen skjedde det ikkje noko, men då Lønning kom vart det rettssak i 1987.

Først blei det Heradsretten i Norheimsund og deretter Lagmannsretten i Bergen. Saka kom ikkje til høgsterett, då ho vart avvist av Kjæremålutvalet ut frå presedens i rettskraftig dom mot Børre Knudsen. Han måtte såleis slutte som prest i DNK i 1991.

– Det var vemodig å måtte slutte i DNK, men eg opplevde at denne tida med rettssak og stor mediafokusering var ei rik tid åndeleg sett. Eg fekk stadig Gudsord som talte til meg både gjennom det eg sjølv las, og gjennom det andre personar gav meg, seier han.

– Profetane i GT gjorde uvanlege ting for å vekkje opp samvita. Då eg la ned den statlege delen av embetet, og då eg seinare opplevde rettssak og dom, gav det rikt høve til å forkynna den bibelske bodskapen.

Ordningane framfor Guds ord

Kvifor blei Strandebarm Prosti oppretta på 90-talet? – Me hadde ynskje om å hjelpe dei heimlause i DNK, som var i åndeleg naud over situasjonen, understrekar han.

– Problemet innanfor kyrkja, slik eg ser det, er at ein set ordningane framfor Guds ord. Det er avgjerande at Guds ord får vere vår rettesnor, men i dag blir Ordet sett til sides. Det skapar samvitskonfliktar for dei som kjem inn i kampen mellom ordningane og Guds ord. Dei derimot som held seg til ordningane kan gjere mest kva som helst, sjølv om det bryt med Guds klare ord.

– Diverre har kyrkja vorte ein ”verhane” som snur seg etter tidsånda, og ein er livredd for å halde fast på Guds ord.  Det som ikkje passar inn i tida, det stryk ein berre. Ein må for all del ikkje støyte folket. Men då misser Ordet også si kraft, for det blir så lite Sanning att i det som blir forkynt. Me må vende attende til Ordet!

Me treng vekking

– Det me framom alt har behov for i vårt folk i dag, er ei vekking der Guds ord blir teke på alvor. Det er mykje religiøsitet i dag. Mange seier dei trur på Gud, men dei har danna seg eit Gudsbilete som ikkje er bibelsk.

– Himmelens Gud er gjort til ein snill bestefar, og synda er gjort ufarleg. Gud straffar ikkje synda, etter dei fleste si meining, og difor blir det heller ikkje behov for omvending. I vekkingstider får menneske sjå seg fortapt under Guds dom, men då får dei også behov for evangeliet.

– Problemet i dag er å få folket i tale slik at dei byrjar å spørje etter ein nådig Gud. Den lutherske reformasjonen var ei vekkingstid, og me treng på ny ei slik vekking, understrekar Kørner.

Sjølv om Kørner av mange blir forbunden med det kyrkjelege, så er han ofte å finne i bedehuset. Han kjenner på brorskapen og samfunnet med det lågkyrkjelege bønefolket på bedehuset, og han har god kontakt med mange vener i desse samanhengar. Ein av hans gode vener var lekpredikanten Anders Eide i Misjonssambandet, som fekk heimlov sist haust.

Me har svikta

I samtalens løp stiller han spørsmålet: – Har me som foreldregenerasjon tatt Guds vilje på alvor? Han svarer og seier: – Med tanke på våre born og våre næraste, trur eg me har svikta og vore unnfallande. Me har ikkje latt dei forstå alvoret i dette å ha med ein heilag Gud å gjera.

– Når ungdomane kjem heim med sin forlova, og me let dei bu saman, då gjer me som kristne noko riv ruskande galt. Me har som kristne så lett for å gje etter for tidsånda. Så godtek ein først det eine, og så det andre, og til slutt godtek ein også homofilt samliv.

– Eg trur at me som foreldregenerasjon har svikta! Me har stått for ein snillisme, der me ikkje har understreka kor alvorleg det er å bryte Guds bod. Himmelens Gud vil at me som foreldre skal setje klare bibelske grenser for borna våre. Det vil vere til hjelp for borna. Det er ikkje til hjelp når ein jattar med og godtek alt!

– Det kan nok bli sagt om oss at me er for strenge, men me har med ein heilag Gud å gjere. Me skal vere sanninga tru i kjærleik, og halde fast ved Guds vilje i ord og handling.

– Me ser kor gale det går med mange unge i dag. Dei gjer livet så vanskeleg og innfløkt både for seg sjølve og andre. Eg trur at borna i ettertid vil sjå at det var til det beste at mor og far sette klare grenser.  Det gode livet er å få vere born av Gud, og leve i samfunn med han. Herren vil det aller beste for oss både her i tida og for æva, seier Per Kørner.

Me må våge å seie at synd er synd

– Eg trur at me i langt større grad, enn det som har vore tilfelle dei siste årtidene, må  forkynne Guds bod konkret. Me må våge å seie at synd er synd, og at det også er synd å ringakte foreldra. Eg trur me som foreldre har svikta i nettopp dette med å vere konkrete i grensettinga ut frå Guds klare ord.

Han er også oppteken av at forkynning og handling må gå hand i hand. – Som Guds folk må me våge å vere lys og salt slik Bibelen talar om det. Gudsfrykta må vere større enn menneskefrykta. Me må ikkje innordne oss etter kva fleirtalet tenkjer, men tale som Guds ord og dermed få vere lys og salt, slik Bibelen seier at me er.

– Me må vere vakne for kva oppgåver Gud legg til rette for den enkelte av oss i åndskampen. Me kan skrive i avisene. Me kan samtale med verdslege og ikkje setje ljoset under ei skjeppe. Me må rekne med motstand, men det er ein del av trua sin gode strid, seier han.

Me er prega av «snillisme»

– Me har så lett for å bli makelege kristne i vår del av verda. Me kan berre tenkje på korleis kristne har det i muslimske land. Det spørst om me har åndeleg styrke i den situasjonen som me no ser konturane av, der Islam fløymer inn over Vesten. Har me styrke til å stå imot heidenskapen?

– Eg er redd for at lysestaken er i ferd med å bli flytta, fordi vi ikkje har vore tru mot Guds ord. No får vi nyte frukta av vår sløvheit og unnfallenheit, og som land og folk misser me Guds velsigning. Det var slik det gjekk i Lille-Asia. Sendebreva i Johannes Openberring er hyperaktuelle i vår tid, og det er så mange parallellar. Då Islam kom, hadde dei ikkje styrke til å stå imot, understrekar han.

– Der høyrer me om Satans synagoge, der dei ikkje heldt fast på Guds ord. Me snakka gjerne om Jesu kjærleik, men me gløymer ofte det Jesus seier om å elske han og halde hans bod. Dersom me lever i eit rett forhold til Herren, blir det maktpåliggjande å gjere hans vilje.

– Som kristenfolk er me så ofte prega av snillisme og feigheit, og me fryktar å miste «ansikt» overfor våre medmenneske. Me fryktar menneske meir enn Gud, meinar han.

Uklar forkynning

Han understrekar at det ikkje lenger er noko klart skilje mellom «verden» og Guds folk, slik Bibelen  set eit klart skilje her. – Når dette skiljet blir utviska, blir det tåkelegging og inga grunn til omvending. Det me treng er ei klar forkynning av lov og evangelium, seier Kørner.

– I dag forkynner mange evangeliet på ein slik måte at alle døypte er sanne kristne. Andre går mykje lenger og forkynner at også dei av andre religionar høyrer til i Guds rike. Det blir til og med sagt at me har same Gud som muslimane, men slik talar ikkje Bibelen.

– På same vis avskriv ein Bibelens klåre tale om fortapinga. Fordi Gud er kjærleik, kan det ikkje finnast noko fortaping. Me høyrer gravferdstaler der ein villig vekk plasserar alle i himmelen fordi Gud er raus. Det kan sitje hundrevis av menneske i ei gravferd, utan å få høyre alvoret med det å ha med ein heilag Gud å gjere!

– Akkurat det same skjer ved dei store høgtidene, når det er mykje folk i kyrkjene. Ein må vere rund og forsiktig. Ein må ikkje forkynne Guds lov. Ein må ikkje forkynne omvending og fortaping. Slik stryk ein Guds ord!

– Frukta av dette er at folket slår seg til ro i sine synder. Det blir akkurat som i fordoms tid då profetane stod fram og forkynte: – Fred, fred og det var ingen fred.

Me treng å vekkjast opp

– H. C. Andersen har eit eventyr som understreka dette alvoret. Det er om store Klaus og vesle Klaus.

– Det gjekk svært godt for vesle Klaus. Så blei store Klaus misunneleg, og vil gjere ende på vesle Klaus. Han stappar han ned i ein sekk og vil kaste han i elva. På vegen går han innom kyrkja, og der er det kveldsmesse. Han set frå seg sekken ved ytterdøra, og går inn og deltek i gudstenesta. Etter gudstenesta forset han vidare, i ro og tryggleik, for å ta livet av vesle Klaus. Det var ikkje noko i forkynninga som hadde vekt han opp!

– Der ein samlast om forkynninga av lov og evangelium er det ofte ein liten tilhøyrarskare. Me må minne kvarandre om at det er viktig å halde fast på Guds ord, også utanfor den truande forsamlinga me er med i. Det vil koste å være lys og salt, og det vil komme til å koste meir og mei etter som samfunnet blir meir og meir avkristna, avsluttar Per Kørner.

Who then is that faithful and wise steward?

søndag 24. juli 2016

10. søndag etter pinse

Den som ikke gjorde sin herres vilje, skal få mange slag

Det nye testamente – NT

”Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid?/ And the Lord said, ”Who then is that faithful and wise steward, whom his master will make ruler over his household, to give them their portion of food in due season?

Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier!/ ”Blessed is that servant whom his master will find so doing when he comes. ”Truly, I say to you that he will make him ruler over all that he has.

Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, da skal denne tjeners herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham i sønder og gi ham del med de vantro./ ”But if that servant says in his heart, ‘My master is delaying his coming,’ and begins to beat the male and female servants, and to eat and drink and be drunk, ”the master of that servant will come on a day when he is not looking for him, and at an hour when he is not aware, and will cut him in two and appoint him his portion with the unbelievers.

Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. ”And that servant who knew his master’s will, and did not prepare himself or do according to his will, shall be beaten with many stripes.

Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag./ ”But he who did not know, yet committed things deserving of stripes, shall be beaten with few.

Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.”/ For everyone to whom much is given, from him much will be required; and to whom much has been committed, of him they will ask the more. Lukas/Luke 12,42-48.

THE HOLY SPIRIT TESTIFIES IN EVERY CITY

The new testament

”Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste. Da de var kommet, sa han til dem: Dere vet hvordan min ferd iblant dere var, hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia./ From Miletus he sent to Ephesus and called for the elderst of the church. And when they had come to him, he said to them: ”You know, from the first day that I came to Asia, in what manner I always lived among you,

Jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes onde planer./ ”serving the Lord with all humility, with many tears and trials which happened to me by the plotting of the Jews;

Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene./ ”how I kept back nothing that was helpful, but proclaimed it to you, and taught you publicly and from house to house,

Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus./ ”testifying to Jews, and also to Greeks, repentance toward God and faith to our Lord Jesus Christ.

Og se, bundet av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der. Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg./ ”And see, now I go bound in the spirit to Jerusalem, not knowing the things that will happen to me there, except that the Holy Spirit testifies in every city, saying that chains and tribulations await me.

Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.”/ ”But none of these things move me; nor do I count my life dear to myself, so that I may finish my race with joy, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify to the gospel of the grace of God. Apostlenes gjerninger (Apg)/Acts 20,17-24.

WOE TO THOSE WHO DECREE UNRIGHTEOUS DECREES

Det gamle testamente – GT

”Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser./ ”Woe to those who decree unrighteous decrees, Who write misfortune, Which they have prescribed

Slik driver de småfolk bort fra domstolen og raner retten fra de fattige i mitt folk, og de gjør enker til sitt bytte og plyndrer de farløse./ To rob the needy of justice, And to take what is right from the poor of My people, That widows may be their prey, And that they may rob the fatherless,

Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag? Ødeleggelsen kommer fra det fjerne. Hvem vil dere flykte til for å få hjelp? Og hvor vil dere gjøre av deres skatter?”/ What will you do in the day of punishment, And in the desolation which will come from afar? To whom will you flee for help? And where will you leave your glory? Jesaja/Isaiah 10,1-3.

Kom, sannhets Ånd, og vitne giv

lørdag 23. juli 2016

1. Kom, sannhets Ånd, og vitne giv At Jesus Kristus er vårt liv, Så vi av intet annet vet Enn ham vår sjel til salighet!

2. Kom, lysets Ånd, og led oss så At vi på klarhets vei kan gå! Og aldri bort fra troens grunn En hårsbredd viker noen stund!

3. Gud Faders Ånd kom til oss ned Med himlens ild: Guds kjærlighet! Legg på vår tunge nådens røst Med livets ord til evig trøst!

Thomas Kingo/N.F. Grundtvig

Hvorfor snakker vi så sjelden om DHÅ?

torsdag 21. juli 2016

Er Den Hellige Ånd mindre viktig? Enn Gud og Jesus. Det er rett og slett stor skam og klart urettferdig.

Uten DHÅ ingen sann tro. Det er Han som åpenbarer Jesus for oss, og som skaper troen i våre hjerter. Som gjør Ordet levende. Og som leder den enkelte. Som vil høre på Ham og bøye seg.

kr

Hvem er samvittigheten?

onsdag 20. juli 2016

Hva gjør den og hvorfor har vi fått den? – Til å tenke med og følge?

kr

I never knew you; depart from Me!

søndag 17. juli 2016

9. søndag etter pinse

Den som hører mine ord og gjør etter dem, er forstandig

Det nye testamente – NT

”Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje./ ”Not everyone who says to Me, ‘Lord, Lord,’ shall enter the kingdom of heaven, but he who does the will of My Father in heaven.

Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?/ ”Many will say to Me in that day, ‘Lord, Lord, have we not prophesied in Your name, cast out demons in Your name, and done many wonders in Your name?’

Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!/ ”And then I will declare to them, ‘I never knew you; depart from Me, you who practice lawlessness!’

Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn./ ”Therefore whoever hears these sayings of Mine, and does them, I will liken him to a wise man who built his house on the rock:

Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell./ ”and the rain descended, the floods came, and the winds blew and beat on that house; and it did not fall, for it was founded on the rock.

Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand./ ”But everyone who hears these sayings of Mine, and does not do them, will be like a foolish man who built his house on the sand:

Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort./ ”and the rain descended, the floods came, and the winds blew and beat on that house; and it fell. And great was its fall.”

Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære./ And so it was, when Jesus had ended these sayings, that the people was astonished at His teaching,

For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.”/ for He taught them as one having authority, and not as the scribes. Matteus/Matthew 7,21-29.

WE ARE OF GOD. HE WHO KNOWS GOD HEARS US

The new testament

”Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden./ Beloved, do not believe every spirit, but test the spirits, whether they are of God; because many false prophets have gone out into the world.

På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud./ By this you know the Spirit of God: Every spirit that confesses that Jesus Christ has come in the flesh is of God, and every spirit that does not confess that Jesus Christ has come in the flesh is not of God.

Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden./ And this is the spirit of the Antichrist, which you have heard was coming, and is now already in the world.

Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden./ You are of God, little children, and have overcome them, because He who is in you is greater than he who is in the world,

De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem./ They are of the world. Therefore they speak as of the world, and the world hears them.

Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.”/ We are of God. He who knows God hears us; he who is not of God does not hear us. By this we know the spirit of truth and the spirit of error. 1. Johannes/John 4,1-6.

THE ANGER OF THE LORD …

Det gamle testamente – GT

”Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn./  Thus says the Lord of hosts: ”Do not listen to the words of the prophets who  prophesy to you. They make you worthless; They speak a vision of their own heart, Not from the mouth of the Lord.

Igjen og igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over dere./ They continually say to those who despise Me, ‘The Lord has said, ”You shall have peace” ‘; And to everyone who walks according to the dictates of his own heart, they say, ‘No evil shall come upon you.’

Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?/ For who has stood in the counsel of the Lord, And has perceived and heard His word? Who has marked His word and heard it?

Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige. Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker./ Behold, a whirlwind of the Lord has gone forth in fury – A violent whirlwind! It will fall violently on the head of the wicked. The anger of the Lord will not turn back Until He has executed and performed the thoughts of His heart.

I de siste dager skal dere forstå det helt./ In the latter days you will understand it perfectly.

Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte de./ ”I have not sent these prophets, yet they ran. I have not spoken to them, yet they prophesied.

Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger./ But if they had stood in My counsel, And had caused My people to hear My words, Then they would have turned them from their evil way And from the evil of their doings.

Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?/ ”Am I a God near at hand,” says the Lord, ”And not a God afar off?

Eller kan noen gjemme seg på hemmelige steder så jeg ikke kan se ham? sier Herren./ Can anyone hide himself in secret places, So I shall not see him?” says the Lord;

Fyller jeg ikke himmelen og jorden, sier Herren.”/ ”Do I not fill heaven and earth?” says the Lord. Jeremia/Jeremiah 23,16-24.

Vi må være våkne!

søndag 17. juli 2016

Terror og ulykke er Guds straff og kall

fredag 15. juli 2016