Arkiv for mars 2016

Terror er Guds straff for verdens synd

onsdag 30. mars 2016

– Selvsagt kommer den til ulydige Norge. Og.

Så lenge vi er likegyldige eller gjør opprør mot Ham som ofret sin egen dyrebare Sønn for oss, er vi virkelig ille ute. Vi er da ikke dummere, vi som (tror vi) er så gode, enn at vi skjønner dette? At skylden er vår.

Men omvender vi oss og gjør Guds vilje, vil vi alle få merke Herrens ufattelige godhet, velsignelse og nåde.

Terror er dessuten Guds kall, kanskje Hans aller siste?

Alle hater terrorister. Men …

Vi er totalt avhengige av dem. De taler et språk vi forstår, liker.

Uten vold ble det mye arbeidsløshet i landet!

– Svært lite å gjøre, prate og skrive om. Det ble for kjedelig.

Hat og frykt passer oss svært godt.

Vi må absolutt ha noen å henge ut. Så folk begriper at VI er skyldfrie.

kr

Woman, why are you weeping?

mandag 28. mars 2016

2. påskedag

Jesus blir gjenkjent av Maria Magdalena

Det nye testamente

”Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde hun seg og så inn i graven./ But Mary stood outside by the tomb weeping, and as she wept she stoopet down and looking into the tomb.

Da får hun se to engler i skinnende hvite klær, som sitter der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene./ And she saw to angels in white sitting, one at the head and the other at the feet, where the body of Jesus had lain.

De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!/ Then they said to her, ”Woman, why are you weeping?” She said to them, ”Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid Him.

Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun visste ikke at det var Jesus./ Now when she had said this, she turned around and saw Jesus standing there, and did not know that it was Jesus.

Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?/ Jesus said to her, ”Woman, why are you weeping? Whom are you seeking?”

Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!/ She, supposing Him to be the gardener, said to Him, ”Sir, if You have carried Him away, tell me where You have laid Him, and I will take Him away.”

Jesus sier til henne: Maria!/ Jesus said to her, ”Mary!”

Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester./ She turned and said to Him, ”Rabboni!” (which is to say, Teacher).

Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen!/ Jesus said to her, ”Do not cling to me, for I have not yet ascended to My Father;

Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud./ but go to My brethren and say to them, ‘I am ascending to My Father and your Father, and to My God and your God.’ ”

Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren!/ Mary Magdalene came and told the disciples that she had seen the Lord,

Og hun fortalte dette som han hadde sagt til henne.”/ and that He had spoken these things to her. Johannes/John 20,11-18.

THEREFORE, IF ANYONE IS IN CHRIST, HE IS A NEW CREATION

The new testament

”For Kristi kjærlighet tvinger oss, og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd./ For the love of Christ compels us, because we judge thus: that if One died for all, then all died;

Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem./ and He died for all, that those who live should live no longer for themselves, but for Him who died for them and rose again.

Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi og kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik./ Therefore, from now on, we regard no one according to the flesh. Even though we have known Christ according to the flesh, yet now we know Him thus no longer.

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt./ Therefore, if anyone is in Christ, he is a new creation; old things have passed away; behold, all things have become new.

Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste./ Now all things are of God, who has reconciled us to Himself through Jesus Christ, and has given us the ministry of reconciliation,

Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen./ that is, that God was in Christ reconciling the world to Himself, not imputing their trespasses to them, and has committed to us the word of reconciliation.

Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss./ Now then, we are ambassadors for Christ, as though God were pleading through us:

Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!/ we implore you on Christ’s behalf, be reconciled to God.

Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.”/ For He made Him who knew no sin to be sin for us, that we might become the righteousness of God in Him. 2. Korinterbrev/Corinthians 5,14-21.

YOU WILL NOT LEAVE MY SOUL IN SHEOL

Det gamle testamente

”Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes./ I have set the Lord always before me; Because He is at my right hand I shall not be moved.

Derfor gleder mitt hjerte seg, og min ære* fryder seg. Også mitt kjød skal bo i trygghet. *sjel./ Therefore my heart is glad, and my glory rejoices; My flesh also will rest  in hope.

For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse./ For You will not leave my soul in Sheol, Nor will You allow Your Holy One to see corruption.

Du vil kunngjøre meg livets vei./ You will show me the path of life;

Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet.”/ In Your presence is fullness of joy; At Your right hand are pleasures forevermore. Salme/Psalm 16,8-11.

They have taken away the Lord out of the tomb!

søndag 27. mars 2016

Påskedag

Jesu oppstandelse fra de døde

Det nye testamente

”Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt./ Now on the first day of the week Mary Magdalene went to the tomb early, while it was still dark,

Hun så da at steinen var tatt bort fra graven./ and saw that the stone had been taken away from the tomb.

Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem:/ She ran and came to Simon Peter, and the other disciple, whom Jesus loved, and said to them,

De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham./ ”They have taken away the Lord out of the tomb, and we do not know where they have laid Him.”

Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven./ Peter therefore went out, and the other disciple, and were going to the tomb. So they both ran together, and the other disciple outran Peter and came to the tomb first.

Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn./ And he, stooping down and looking in, saw the linen cloths lying there; yet he did not go in.

Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven./ Then Simon Peter came, following him, and went into the tomb;

Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv./ and he saw the linen cloths lying there, and the handkerchief that had been around His head, not lying with the linen cloths, but folded together in a place by itself.

Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven/ Then the other disciple, who came to the tomb first, went in also;

Og han så og trodde./ and he saw and believed.

For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han skulle stå opp fra de døde./ For as yet they did not know the Scripture, that He must rise again from the dead.

Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen.”/ Then the disciples went away again to their own homes. Johannes/John 20,1-10.

DEATH NO LONGER HAS DOMINION OVER HIM

The new testament

”For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer./ knowing that Christ, having been raised from the dead, dies no more.

Døden har ikke lenger noen makt over ham./ Death no longer has dominion over Him.

For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud./ For the death that He died, He died to sin once for all; but the life that He lives, He lives to God.

Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.”/ Likewise you also, reckon yourselves to be dead indeed to sin, but alive to God in Christ Jesus our Lord. Romerne/Romans 6,9-11.

THE REBUKE OF HIS PEOPLE HE WILL TAKE AWAY FROM EARTH

Det gamle testamente

”Han skal oppsluke døden for evig./ He will swallow up death forever,

Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter./ And the Lord God will wipe away tears from all faces;

Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt./ The rebuke of His people He will take away from all the earth; For the Lord has spoken.

På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss./ And it will be said in that day: ”Behold, this is our God: We have waited for Him, and He will save us.

Dette er Herren som vi ventet på./ This is the Lord; We have waited for Him;

La oss fryde og glede oss i hans frelse.”/ We will be glad and rejoice in His salvation.” Jesaia/Isaiah 25,8-9.

Påskemorgen slukker sorgen

søndag 27. mars 2016

1. Påskemorgen slukker sorgen, Slukker sorgen til evig tid; Den har oss givet Lyset og livet, Lyset og livet i dagning blid. Påskemorgen slukker sorgen, Slukker sorgen til evig tid.

2. Redningsmannen Er oppstanden, Er oppstanden i morgengry! Helvede greder, Himlen seg gleder, Himlen seg gleder med lovsang ny. Redningsmannen Er oppstanden, Er oppstanden i morgengry!

3. Sangen toner, Vår Forsoner, Vår Forsoner til evig pris; Han ville bløde For oss å møte, For oss å møte i Paradis. Sangen toner, Vår Forsoner, Vår Forsoner til evig pris.

4. Bøtt er brøden, Død er døden, Død er døden som syndens sold! Nu ligger graven Midt i gudshaven, Midt i gudshaven i Jesu vold. Bøtt er brøden, Død er døden, Død er døden som syndens sold.

5. Mørket greder, Englekleder, Englekleder de er som lyn. Om enn bedrøvet Smiler dog støvet, Smiler dog støvet ved englesyn. Mørket greder, Englekleder, Englekleder de er som lyn.

6. Morgenstunden Gull i munnen, Gull i munnen Har enn til oss, Fra vår Forsoner Livets gullkroner, Livets gullkroner, Vår død til tross. Morgenstunden Gull i munnen, Gull i munnen Har enn til oss.

7. Fagre skarer Oppad farer, Oppad farer Fra grav i sky, Tungene gløder, Herren vi møter, Herren vi møter med lovsang ny. Fagre skarer Oppad farer, Oppad farer Fra grav i sky.

Ha takk O Jesus for korsets smerte!

søndag 27. mars 2016

Crucify Him, crucify Him!

fredag 25. mars 2016

Langfredag

Jesus blir forrådt, grepet, fornektet, korsfestet og dør

Det nye testamente

”Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med sine disipler over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og hans disipler inn./ When Jesus had spoken these words, He went out with His disciples over the Brook Kidron, where there was a garden, which He and His disciples entered.

Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus kom ofte sammen med sine disipler der./ And Judas, who betrayed Him, also knew the place; for Jesus often met there with His disciples.

Judas hadde nå fått med seg vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våpen./ Then Judas, having received a detachment of troops, and officers from the chief priests and Pharisees, came there with lanterns, torches, and weapons.

Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter?/ Jesus therefore, knowing all things that would come upon Him, went forward and said to them, ”Whom are you seeking?”

De svarte ham: Jesus fra Nasaret./ They answered Him, ”Jesus of Nazareth.”

Jesus sier til dem: Det er meg!/ Jesus said to them, ”I am He.”

Men også Judas, som forrådte ham, stod der sammen med dem./ And Judas, who betrayed Him, also stood with them.

Da han sa til dem: Det er meg, vek de tilbake og falt til jorden./ Now when He said to them, ”I am He,” they drew back and fell to the ground.

Da spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? Og de sa: Jesus fra Nasaret./ Then He asked them again, ”Whom are you seeking?” And they said, ”Jesus of Nazareth.”

Jesus svarte: Jeg sa dere at det er meg! Er det da meg dere leter etter, så la disse gå!/ Jesus answered, ”I have told you that I am He. Therefore, if you seek Me, let these go their way,”

– for at det ord som han hadde sagt, skulle bli oppfylt: Jeg mistet ikke noen av dem som du har gitt meg./ that the saying might be fulfilled which He spoke, ”Of those whom You gave Me I have lost none.”

Simon Peter hadde et sverd, og han trakk det, slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Tjenerens navn var Malkus./ Then Simon Peter, having a sword, drew it and struck the high priest’s servant, and cut off his right ear. The servant’s name was Malchus.

Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg?/ So Jesus said to Peter, ”Put your sword into the sheath. Shall I not drink the cup which My Father has given Me? ”

Vakten og høvedsmannen og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham./ Then the detachment of troops and the captain and the officers of the Jews arrested Jesus and bound Him.

De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året./ And they led Him away to Annas first, for he was the father-in-law of Caiaphas who was high priest that year.

Det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var til gagn at ett menneske døde for folket./ Now it was Caiaphas who advised the Jews that it was expedient that one man should die for the people.

Men Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård./ And Simon Peter followed Jesus, and so did another disciple. Now that disciple was known to the high priest, and went with Jesus into the courtyard of the high priest.

Men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestepiken som holdt vakt ved døren, og fikk Peter inn./ But Peter stood at the door outside. Then the other disciple, who was known to the high priest, went out and spoke to her who kept the door, and brought Peter in.

Piken som var dørvakt, sier da til Peter: Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?/ Then the servant girl who kept the door said to Peter, ”You are not also one of this Man’s disciples, are you?”

Han svarer: Det er jeg ikke!/ He said, ”I am not.”

Tjenerne og vaktene hadde gjort opp en kuldild, fordi det var kaldt, og de stod og varmet seg. Men også Peter stod der sammen med dem og varmet seg./ Now the servants and officers who had made a fire of coals stood there, for it was cold, and they warmed themselves. And Peter stood with them and warmed himself.

Ypperstepresten spurte nå Jesus om hans disipler og om hans lære./ The high priest then asked Jesus about His disciples and His doctrine.

Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut til all verden. Jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen. I det skjulte har jeg ikke talt./ Jesus answered him, ”I spoke openly to the world. I always taught in synagogues and in the temple, where the Jews always meet, and in secret I have said nothing.

Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem! Se, de vet hva jeg har sagt./ ”Why do you ask Me? Ask those who have heard Me what I said to them. Indeed they know what I said.”

Men da han hadde sagt dette, gav en av vaktene som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Er det slik du svarer ypperstepresten?/ And when He had said these things, one of the officers who stood by struck Jesus with the palm of his hand, saying, ”Do you answer the high priest like that?”

Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe galt, så bevis at det er ondt! Men hvis det er sant, hvorfor slår du meg da?/ Jesus answered him, ”If I have spoken evil, bear witness of the evil; but if well, why do you strike Me?”

Annas sendte ham så bundet til Kaifas, ypperstepresten./ Then Annas sent Him bound to Caiaphas the high priest.

Men Simon Peter stod og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke du også en av hans disipler?/ Now Simon Peter stood and warmed himself. Therefore they said to him, ”You are not also one of His disciples, are you?”

Han nektet og sa: Det er jeg ikke./ He denied it and said, ”I am not!”

En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?/ One of the servants of the high priest, a relative of him whose ear Peter cut off, said, ”Did I not see you in the garden with Him?”

Da nektet Peter igjen. Og straks gol hanen./ Peter then denied again; and immediately a rooster crowed.

De førte så Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne ete påske./ Then they led Jesus from Caiaphas to the Praetorium, and it was early morning. But they themselves did not go into the Praetorium, lest they should be defiled, but that they might eat the Passover.

Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hva slags anklage fører dere mot denne mann?/ Pilate then went out to them and said, ”What accusation do you bring against this Man?”

De svarte og sa til ham: Var han ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til deg./ They answered and said to him, ”If He were not an evildoer, we would not have delivered Him up to you.”

Pilatus sa da til dem: Ta ham dere, og døm ham etter deres lov!/ Then Pilate said to them, ”You take Him and judge Him according to your law.”

Jødene sa til ham: Vi har ikke rett til å ta livet av noen./ Therefore the Jews said to him, ”It is not lawful for us to put anyone to death, ”

Det var for at det ordet skulle bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han gav til kjenne hva slags død han skulle dø./ that the saying of Jesus might be fulfilled which He spoke, signifying what death He would die.

Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge?/ Then Pilate entered the Praetorium again, called Jesus, and said to Him, ”Are You the King of the Jews?”

Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg dette om meg?/ Jesus answered him, ”Are you speaking for yourself about this, or did others tell you this concerning Me?”

Pilatus svarte: Jeg er vel ikke en jøde! Det er ditt eget folk og yppersteprestene som har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?/ Pilate answered, ”Am I a Jew? Your own nation and the chief priests have delivered You to me. What have You done?”

Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden./ Jesus answered, ”My kingdom is not of this world. If My kingdom were of this world, My servants would fight, so that I should not be delivered to the Jews; but now My kingdom is not from here.”

Pilatus sa da til ham: Men konge er du altså?/ Pilate therefore said to Him, ”Are You a king then?”

Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst./ Jesus answered, ”You say rightly that I am a king. For this cause I was born, and for this cause I have come into the world, that I should bear witness to the truth. Everyone who is of the truth hears My voice.”

Pilatus sier til ham: Hva er sannhet?/ Pilate said to Him, ”What is truth? ”

Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham./ And when he had said this, he went out again to the Jews, and said to them, ”I find no fault in Him at all.

Men det er jo den skikk hos dere at jeg gir dere en fange fri i påsken. Vil dere nå at jeg skal gi dere jødenes konge fri?/ ”But you have a custom that I should release someone to you at the Passover. Do you therefore want me to release to you the King of the Jews?”

Da ropte de igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver./ Then they all cried again, and saying, ”Not this Man, but Barabbas!” Now Barabbas was a robber.

Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke./ So then Pilate took Jesus and scourged Him.

Og soldatene flettet en krone av torner som de satte på hans hode, og de hengte en purpurkappe om ham./ And the soldiers twisted a crown of thorns and put it on His head, and they put on Him a purple robe.

Så trådte de fram for ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet./ Then they said, ”Hail, King of the Jews!” And they struck Him with their hands.

Pilatus gikk da ut igjen og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til dere, for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham./ Pilate then went out again, and said to them, ”Behold, I am bringing Him, that you may know that I find no fault in Him.”

Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det menneske!/ Then Jesus came out, wearing the crown of thorns and the purple robe. And Pilate said to them, ”Behold the Man!”

Da nå yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest! Korsfest!/ Therefore, when the chief priests and officers saw Him, they cried out, saying, ”Crucify Him, crucify Him!”

Pilatus sier til dem: Ta dere ham og korsfest ham! For jeg finner ingen skyld hos ham./ Pilate said to them, ”You take Him and crucify Him, for I find no fault in Him.”

Jødene svarte ham: Vi har en lov, og etter den loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn./ The Jews answered him, ”We have a law, and according to our law He ought to die, because He made Himself the Son of God.

Da Pilatus hørte dette ordet, ble han enda mer redd. Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham ikke noe svar./ Therefore, when Pilate heard that saying, he was the more afraid, and went again into the Praetorium, and said to Jesus, ”Where are You from?” But Jesus gave him no answer.

Pilatus sier da til ham: Svarer du meg ikke? Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?/ Then Pilate said to Him, ”Are you not speaking to me? Do you not know that I have power to crucify You, and power to release You?

Jesus svarte: Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra./ Jesus answered, ”You could have no power at all against Me unless it had been given you from above.

Derfor har han som overgav meg til deg, større synd./ Therefore the one who delivered Me to you has the greater sin.

På grunn av dette prøvde Pilatus ennå å gi ham fri. Men jødene skrek opp og sa: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn! Hver den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren./ From then on Pilate sought to release Him, but the Jews cried out, saying, ”If you let this Man go, you are not Caesar’s friend. Whoever makes himself a king speaks against Caesar.”

Da nå Pilatus hørte de ordene, førte han Jesus ut, og satte seg på dommersetet på et sted som blir kalt Steinlagt, på hebraisk Gabbata./ When Pilate therefore heard that saying, he brought Jesus out and sat down in the judgment seat in a place which is called The Pavement, but in Hebrew Gabbatha.

Men det var beredelsesdagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se deres konge!/ Now it was the Preparation Day of the Passover, and about the sixth hour. And he said to the Jews, ”Behold your King!”

Men de ropte: Bort, bort med ham! Korsfest ham!/ But they cried out, ”Away with Him, away with Him! Cruciify Him!”

Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste deres konge?/ Pilate said to them, ”Shall I crucify your King?”

Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren./ The chief priests answered, ”We have no king but Caesar!”

Da overgav han ham til dem, for at han skulle korsfestes./ Then he delivered Him to them to be crucified.

De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk: Golgata./ So they took Jesus and led Him away. And He, bearing His cross, went out to a place called the Place of a Skull, which is called in Hebrew, Golgotha,

Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom./ where they crucified Him, and two others with Him, one on either side, and Jesus in the center.

Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der stod det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge./ Now Pilate wrote a title and put it on the cross. And the writing was: JESUS OF NAZARETH, THE KING OF THE JEWS.

Denne innskriften leste da mange av jødene. For stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen. Og innskriften var på hebraisk, latin og gresk./ Then many of the Jews read this title, for the place where Jesus was crucified was near the city; and it was written in Hebrew, Greek, and Latin.

Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge. Men skriv at han sa: Jeg er jødenes konge!/ Therefore the chief priests of the Jews said to Pilate, ”Do not write, ‘The King of the Jews,’ but, ‘He said, ”I am the King of the Jews.” ‘ ”

Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg./ Pilate answered, ”What I have written, I have written.”

Da nå soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men kjortelen var vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! – for at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kjortel. Soldatene gjorde da dette./ Then the soldiers, when they had crucified Jesus, took His garments and made four parts, to each soldier a part, and also the tunic. Now the tunic was without seam, woven from the top in one peace. They said therefore among themselves, ”Let us not tear it, but cast lots for it, whose it shall be,” that the Scripture might be fulfilled which says: ”They divided My garments among them, And for My clothing they cast lots.”

Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena./ Now there stood by the cross of Jesus His mother, and His mother’s sister, Mary the wife of Clopas, and Mary Magdalene.

Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg./ When Jesus therefore saw His mother, and the disciple whom He loved standing by, He said to His mother, ”Woman, behold your son!” Then He said to the disciple, ”Behold your mother!” And from that hour that disciple took her to his own home.

Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster!/ After this, Jesus, knowing that all  things were now accomplished, that the Scripture might be fulfilled, said, ”I thirst! ”

Det stod et kar der, fylt med vineddik. De satte da en svamp, fylt av eddik, på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans./ Now a vessel full of sour wine was sitting there; and they filled a sponge with sour wine, put it on hyssop, and put it to His mouth.

Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.”/ So when Jesus had received the sour wine, He said, ”It is finished!” And bowing His head, He gave up His spirit. Johannes/John 18,1-19,30.

He knew who would betray Him

torsdag 24. mars 2016

Skjærtorsdag

Jesu siste måltid med disiplene

Det nye testamente

”Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen./ Now before the feast of the Passover, when Jesus knew that His hour had come that He should depart from this world to the Father,

Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste./ having loved His own who were in the world, He loved them to the end.

De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham./ And supper being ended, the devil having already put in into the heart of Judas Iscariot, Simon’s son, to betray Him,

Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud./ Jesus, knowing that the Father has given all things into His hands, and that He had come from God and was going to God,

Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg./ rose from supper and laid aside His garments, took a towel and girded Himself. After that, He poured water into a basin and began to wash the disciples’ feet, and to wipe them with the towel with which He was girded.

Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til ham: Herre, vasker du mine føtter?/ Then He came to Simon Peter. And Peter said to Him, ”Lord, are You washing my feet?”

Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere./ Jesus answered and said to him, ”What I am doing you do not understand now, but you will know after this.

Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!/ Peter said to Him, ”You shall never wash my feet!”

Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!/ Jesus answered him, ”If I do not wash you, you have no part with Me.

Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!/ Simon Peter said to Him, ”Lord, not my feet only, but also my hands and my head!”

Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle./ Jesus said to him, ”He who is bathed needs only to wash his feet, but is completely clean; and you are clean, but not all of you.”

For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: Dere er ikke alle rene./ For He knew who would betray Him; therefore He said, ”You are not all clean.”

Da han hadde vasket deres føtter og tatt på seg klærne, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere?/ So when He had washed their feet, taken His garments, and sat down again, He said to them, ”Do you know what I have done to you?

Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det./ ”You call Me Teacher and Lord, and you say well, for so I am.

Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter./ ”If I then, your Lord and Teacher have washed your feet, you also ought to wash one another’s feet.

For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.”/ ”For I have given you an example, that you should do as I have done to you.  Johannes/John 13,1-15.

LET A MAN EXAMINE HIMSELF

The new testament

”For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, tok et brød, takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!/ For I received from the Lord that which I also delivered to you: that the Lord Jesus on the same night in which He was betrayed took bread; and when He had given thanks, He broke it and said, ”Take, eat; this is My body which is broken for you; do this in remembrance of Me.”

Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!/ In the same manner He also took the cup after supper, saying, ”This cup is the new covenant in My blood. This do, as often as you drink it, in remembrance of Me.”

For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer./ For as often as you eat this bread and drink this cup, you proclaim the Lord’s death till He comes.

Derfor, den som eter brødet eller drikker Herrens kalk på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod./ Therefore whoever eats this bread or drinks this cup of the Lord in an unworthy manner will be guilty of the body and blood of the Lord.

La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken./ But let a man examine himself, and so let him eat of the bread and drink of the cup.

For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.”/ For he who eats and drinks in an unworthy manner eats and drinks judgment to himself, not discerning the Lord’s body. 1. Korinterbrev/1. Corinthians 11,23-29.

AND BY HIS STRIPES WE ARE HEALED

Det gamle testamente

”Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret?/ Who has believed our report? And to whom has the arm of the Lord been revealed?

Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham./ For He shall grow up before Him as a tender plant, And as a root out of dry ground. He has no form or comeliness; And when we see Him, There is no beauty that we should desire Him.

Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet./ He is despised and rejected by men, A man of sorrows and acquainted with grief. And we hid, as it were, our faces from Him; He was despised, and we did not esteem Him.

Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig./ Surely He has borne our griefs And carried our sorrows; Yet we esteemed Him stricken, Smitten by God, and afflicted.

Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.”/ But He was wounded for our transgressions, He was bruised for our iniquities; The chastisement for our peace was upon Him, And by His stripes we are healed. Jesaja/Isaiah 53,1-5.

Velsignet påskehøytid!

onsdag 23. mars 2016

Hosianna! Blessed is He who comes!

søndag 20. mars 2016

Palmesøndag

Jesus blir hyllet på vei til Jerusalem

Det nye testamente

”Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem./ The next day a great multitude that had come to the feast, when they heard that Jesus was coming to Jerusalem,

Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!/ took branches of palm trees and went out to meet Him, and cried out: ”Hosanna! ‘Blessed is He who comes in the name of the Lord!’ The King of Israel!”

Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole./ Then Jesus, when He had found a young donkey, sat on it; as it is written: ”Fear not, daughter of Zion; Behold, your King is coming, Sitting on a donkey’s colt.”

Dette skjønte ikke hans disipler fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham./ His disciples did not understand these things at first; but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written about Him and that they had done these things to Him.

Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppvakte ham fra de døde, vitnet om det. Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet./ Therefore the people, who were with Him when He called Lazarus out of his tomb and raised him from the dead, bore witness. For this reason the people also met Him, because they heard that He had done this sign.

Fariseerne sa da seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se, all verden løper etter ham!/ The Pharisees therefore said among themselves, ”You see that you are accomplishing nothing. Look, the world has gone after Him!”

Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa:/ Now there were certain Greeks among those who came up to worship at the feast. Then they came to Philip, who was from Bethsaida of Galilee, and asked him, saying,

Herre, vi vil gjerne se Jesus./ ”Sir, we wish to see Jesus.”

Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus./ Philip came and told Andrew, and in turn Andrew and Philip told Jesus.

Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort!/ But Jesus answered them, saying, ”The hour has come that the Son of Man should be glorified.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.”/ ”Most assuredly, I say to you, unless a grain of wheat falls into the ground and dies, it remains alone; but if it dies, it produces much grain. Johannes/John 12,12-24.

IN THAT HE HIMSELF HAS SUFFERED …

The new testament

”Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens0 velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid./ Inasmuch then as the children have partaken of flesh and blood, He Himself likewise shared in the same, that through death He might destroy him who had the power of death, that is, the devil, and release those who through fear of death were all their lifetime subject to bondage.

For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av./ For indeed He does not give aid to angels, but He does give aid to the seed of Abraham.

Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder./ Therefore, in all things He had to be made like His brethren, that He might be a merciful and faithful High Priest in things pertaining to God to make propitiation for the sins of the people.

For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.”/ For in that He Himself has suffered, being tempted, He is able to aid those who are tempted. Hebreerbrevet/Hebrews 2,14-18.

IT IS THE PASSOVER SACRIFICE OF THE LORD

Det gamle testamente

”Da kalte Moses sammen alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe for deres familier og slakt påskelammet!/ Then Moses called for all the elders of Israel and said to them, ”Pick out and take lambs for yourselves according to your families, and kill the Passover lamb.

Og dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke noe av blodet i skålen på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene. Og ingen av dere skal gå ut gjennom sin husdør før om morgenen./ ”And you shall take a bunch of hyssop, dip it in the blood that is in the basin, and strike the lintel and the two doorposts with the blood that is in the basin. And none of you shall go out of the door of his house until morning.

For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene, skal han gå forbi den døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i deres hus og slå dere./ ”For the Lord will pass through to strike the Egyptians; and when He sees the blood on the lintel and on the two doorposts, the Lord will pass over the door and not allow the destroyer to come into your houses to strike you.

Adlyd nå dette påbud! Det skal være en forskrift for deg og for dine barn til evig tid./ ”And you shall observe this thing as an ordinance for you and your sons forever.

Når dere kommer inn i det land Herren skal gi dere, slik som han har sagt, da skal dere ta vare på denne tjenesten. Og når deres barn sier til dere: Hva er meningen med denne skikken? – da skal dere si:/ ”It will come to pass when you come to the land which the Lord will give you, just as He promised, that you shall keep this service. ”And it shall be, when your children say to you, ‘What do you mean by this servise?’ ”that you shall say,

Det er påskeoffer til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt og sparte våre hus da han slo egypterne. Og folket bøyde seg og tilbad./ ‘It is the Passover sacrifice of the Lord, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt when He struck the Egyptians and delivered our households.’ ” So the people bowed their heads and worshiped.

Israels barn gikk da bort og gjorde dette. Som Herren hadde sagt til Moses og Aron, slik gjorde de.”/ Then the children of Israel went away and did so; just as the Lord had commanded Moses and Aaron, so they did. 2. Mosebok/Exodus 12,21-28.

Hvorfor?

lørdag 19. mars 2016

– er vi så dårlige til å takle uenighet?