Arkiv for februar 2015

Men hvorfor gir du ikke Jesus æren?

torsdag 26. februar 2015

Da forlot djevelen ham

søndag 22. februar 2015

Prekentekst for 1. søndag i faste:

Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen./ Then Jesus was led up by the Spirit into the wilderness to be tempted by the devil.

Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten./ And when He had fasted forty days and forty nights, afterward He was hungry.

Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli til brød!/ Now when the tempter came to Him, he said, ”If You are the Son of God, command that these stones become bread.”

Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn./ But He answered and said, ”It is written, ‘Man shall not live by bread alone, but by every word that proceeds from the mouth of God.’ ”

Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad og stilte ham på templets tinde. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein./ Then the devil took Him up into the holy city, set Him on the pinnacle of the temple, and said to Him, ”If You are the Son of God, throw Yourself down. For it is written: ‘He shall give His angels charge over you,’ and ‘In their hands they shall bear you up, Lest you dash your foot against a stone.’ ”

Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud./ Jesus said to him, ”It is written again, ‘You shall not tempt the Lord your God.’ ”

Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg./ Again, thed devil took Him up on an exceedingly high mountain, and showed Him all the kingdoms of the world and their glory. And he said to Him, ”All these things I will give You if You will fall down and worship me.”

Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe; og ham alene skal du tjene./ Then Jesus said to him, ”Away with you, Satan! For it is written, ‘You shall worship the Lord your God, and Him only you shall serve.’ ”

Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.”/ Then the devil left Him, and behold, angels came and ministered to Him. Matteus/Matthew 4,1-11.

LA OSS FINNE NÅDE TIL HJELP I RETTE TID

Nytestamentlig lesetekst:

”Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!/  Seing then that we have a great High Priest who has passed through the heavens, Jesus the Son of God, let us hold fast our confession.

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd./ For we do not have a High Priest who cannot sympathize with our weaknesses, but was in all points tempted as we are, yet without sin.

La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.”/ Let us therefore come boldly to the throne of grace, that we may obtain mercy and find grace of help in time of need. Hebreerbrevet/Hebrews 4,14-16.

SÅ TOK HUN AV FRUKTEN OG ÅT

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet./ The Lord God planted a garden eastward in Eden, and there He put the man whom He had formed.

Og Gud Herren lot alle slags trær vokse opp av jorden, prektige å se på og gode å ete av, også livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.”/  And out of the ground the Lord God made every tree grow that is pleasant for the sight and good for food. The tree of life was also in the midst of the garden, and the tree of the knowledge of good and evil.

Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?/ Now the serpent was more cunning than any beast of the field which the Lord God had made. And he said to the woman, ”Has God indeed said, ‘You shall not eat of every tree of the garden’?”

Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere./ And the woman said to the serpent, ”We may eat the fruit of the trees of the garden; but of the fruit of the tree which is in the midst of the garden, God has said, ‘You shall not eat it, nor shall you touch it, lest you die.’ ”

Da sa slangen: Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt./ Then the serpent said to the woman, ”You will not surely die. ”For God knows that in the day you eat of it your eyes will be opened, and you will be like God, knowing good and evil.

Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne gi forstand./ So when the woman saw that the tree was good for food, that it was pleasant to the eyes, and a tree desirable to  make one wise,

Så hun tok av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt./ she took of its fruit and ate. She also gave to her husband with her, and he ate.

Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet./ Then the eyes of both of them were opened, and they knew that they were naked; and they sewed fig leaves together and made themselves coverings.

Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen./ And they heard the sound of the Lord God in the garden in the cool of the day, and Adam and his wife hid themselves from the presence of the Lord God among the trees of the garden.

Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?/ Then the Lord God called to Adam and said to him, ”Where are you?”

Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg./ So he said, ”I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked; and I hid myself.”

Da sa han: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av?/ And He said, ”Who told you that you were naked? Have you eaten from the tree of which I commanded you that you should not eat?”

Adam sa: Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt./ Then the man said, ”The woman whom You gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate.”

Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort?/ And the Lord God said to the woman, ”What is this you have done?”

Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt./ The woman said, ”The serpent deceived me, and I ate.”

Da sa Gud Herren til slangen:

Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og framfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.

/ So the Lord God said to the serpent:

”Because you have done this, You are cursed more than all cattle, And more than every beast of the field; On your belly you shall go, And you shall eat dust All the days of your life. And I will put enmity Between you and the woman, And between your seed and her Seed; He shall bruise your head, And you shall bruise His heel.”

Til kvinnen sa han:

 Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.

/ To the woman He said:

I will greatly multiply your sorrow and your conception; In pain you shall bring forth children, Your desire shall be for your husband, And he shall rule over you.”

Og til Adam sa han:

Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

/ Then to Adam He said,

”Because you heeded the voice of your wife, and have eaten from the tree of which I commanded you, saying, ‘You shall not eat of it’:

”Cursed is the ground for your sake; In toil you shall eat of it All the days of your life. Both thorns and thistles it shall bring forth for you, And you shall eat the herb of the field. In the sweat of your face you shall eat bread Till you return to the ground, For out of it you were taken; For dust you are, And to dust you shall return. 1.Mosebok/Genesis 2,8-9 og/and 3,1-19.

Se, vi går opp til Jerusalem

søndag 22. februar 2015

1. Se, vi går opp til Jerusalem I hellige fastetider. For der å se Jesus Krist, Guds Sønn, når han for syndere lider.

2. Se, vi går opp til Jerusalem, Men hvem vil sin søvn forsake? Og hvem tar den smertenes bitre kalk vår himmelske Far lar oss smake?

3. Se, vi går opp til Jerusalem, Til Frelserens kors og pine, Til Lammet som ofres for verdens skyld, for dine synder og mine.

4. Se, vi går opp til Jerusalem, til staden den lyse, kjære, Vår Frelser har sagt at der han er, skal også hans venner få være.

Er du kristen, Hareide?

torsdag 19. februar 2015

– Da tåler en alt. Sier Kjærligheten. Og tilgir man alt. En er ikke så mye som et hårstrå bedre sjøl. Vær heller takknemlig for at noen bryr seg om å utfordre deg. Hvis du vil bli mann, må du legge av det barnslige.

Per Sandberg er kanskje den eneste som våger å sette deg og oss andre på skikkelig prøve? Furtne folk er da ingen tjent med! Slett ikke Han som jeg aldri har hørt deg si navnet på, engang. Jesus.

kr

Trolig skal funksjonshemmede vekke flest

tirsdag 17. februar 2015

– For de har utvilsomt skjønt MYE mer enn de som går rundt og innbiller seg at de ikke trenger Jesus.

Disse tror visst mer politi i gatene, mer «forskning», medisinering, vold og barnedrap på sykehusene, skal gjøre susen. Nei. Politikerne blir jo bare dummere og dummere. Tenk hva de KUNNE gjort!

kr

Jesus, miskunn deg over meg!

søndag 15. februar 2015

Prekentekst for Søndag før faste (Fastelavnssøndag):

”Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles./ Then He took the twelve aside and said to them, ”Behold, we are going up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of Man will be accomplished.

For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på./ ”For He will be delivered to the Gentiles and will be mocked and insulted and spit upon.

De skal hudstryke ham og slå ham i hjel. Og på den tredje dag skal han oppstå./ ”They will scourge Him and kill Him. And the third day He will rise again.”

Men de forstod ikke noe av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa./ But they understood none of these things; this saying was hidden from them, and they did not know the things which were spoken.

Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget./ Then it happened, as He was coming near Jericho, that a certain blind man sat by the road begging.

Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var./ And hearing a multitude passing by, he asked what it meant.

De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi./ So they told him that Jesus of Nazareth was passing by.

Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!/ And he cried out, saying, ”Jesus, Son of David, have mercy on me!”

De som gikk foran, truet ham at han skulle tie./ Then those who went before warned him that he should be quiet;

Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!/ but he cried out all the more, ”Son of David, have mercy on me!”

 

Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham:/ So Jesus stood still and commanded him to be brought to Him. And when he had come near, He asked him, saying,

Hva vil du jeg skal gjøre for deg?/ ”What do you want Me to do for you?”

Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen!/ He said, ”Lord, that I may receive my sight.”

Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg./ Then Jesus said to him, ”Receive you sight; your faith has made you well.”

Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud./ And immediately he received his sight, and followed Him, glorifying God.

Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.”/ And all the people, when they saw it, gave praise to God. Lukas/Luke 18,31-43.

KJÆRLIGHETEN GLEDER SEG IKKE OVER URETT

Nytestamentlig lesetekst:

”Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle./ Though I speak with the tongues of men and of angels, but have no love, I have become sounding brass or a clanging cymbal.

Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet./ And though I have the gift of prophesy, and understand all mysteries and knowledge, and though I have all faith, so that I could remove mountains, but have no love, I am nothing.

Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet./ And though I bestow all my goods to feed the poor, and though I give my body to be burned, but have no love, it profits me nothing.

Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp./ Love suffers long and is kind; love does not envy; love does not parade itself, is not puffed up;

Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde./ does not behave rudely, does not seek its own, is not provoked, thinks no evil;

Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet./ does not rejoice in iniquity, but rejoices in the truth;

Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt./ bears all things, believes all things, hopes all things, endures all things.

Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt./ Love never fails. But whether there are prophesies, they will fail; whether there are tongues, they will cease; whether there is knowledge, it will vanish away.

For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis./ For we know in part and we prophesy in part.

Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende./ But when that which is perfect has come, then that which is in part will be done away.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige./ When I was a child, I spoke as a child, I understood like a child, I thought as a child; but when I became a man, I put away childish things.

For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent./ For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I shall know just as I also am known.

Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”/ And now abide faith, hope, love, these three; but the greatest of these is love. 1.Korinterbrev/Corinthians 13,1-13.

KONGER SKAL LUKKE SIN MUNN FOR HAM

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Se, min tjener skal gå fram med visdom. Han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy./ Behold, My Servant shall deal prudently; He shall be exalted and extolled and be very high.

Likesom mange var forundret over deg – så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn – slik skal han bestenke mange folkeslag./ Just as many were astonished at you, So his visage was marred more than any man, And His form more than the sons of men; So shall He sprinkle many nations,

Konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de forstått.”/ Kings shall shut their mouths at Him; For what had not been told them they shall see, And what they had not heard they shall consider. Jesaja/Isaiah 52,13-15.

Hvem eller hva tror du egentlig at du er?

lørdag 14. februar 2015

Er den likegyldige farlig?

onsdag 11. februar 2015

De som ikke selv tør høre og gjøre; stå for eller følge Guds ord, men ikke har annet enn kritiske bemerkninger å komme med overfor dem som våger å vitne om Jesus, for andres frelses skyld, de som tror det er greit (for Herren) å fornekte Ham, – er det ikke disse som er de farligste?

Er det ikke den likegyldige som ikke bryr seg i det hele tatt; om fullstendig uskyldige og forsvarsløse barn i mors mage myrdes fordi dette passer djevelen så utmerket, – er det ikke nettopp den som er livsfarlig? Både for seg selv og andre.

Hvem er farligst: Den likegyldige eller Muslimen?

kr

Og se, Moses og Elias viste seg for dem

søndag 8. februar 2015

Prekentekst for Kristi forklarelsesdag:

”Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv./ Now after six days Jesus took Peter, James, and John his brother, led them up on a high mountain by themselves;

Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset./ and He was transfigured before them. His face shone like the sun, and His clothes became as white as the light.

Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham./ And behold, Moses and Elijah appeared to them, talking with Him.

Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias./ Then Peter answered and said to Jesus. ”Lord, it is good for us to be here; if You wish, let us make here three tabernacles; one for You, one for Moses, and one for Elijah.”

Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!/ While he was still speaking, behold, a bright cloud overshadowed them; and suddenly a voice came out of the cloud, saying, ”This is My beloved Son, in whom I am well pleased. Hear Him!”

Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt./ And when the disciples heard it, they fell on their faces and were greatly afraid.

Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!/ But Jesus came and touched them and said, ”Arise, and do not be afraid.”

Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene./ When they had lifted up their eyes, they saw no one but Jesus only.

Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.”/ Now as they came down from the mountain, Jesus commanded them, saying, ”Tell the vision to no one until the Son of Man is risen from the dead.” Matteus/Matthew 17,1-9.

JEG VENDTE MEG OM FOR Å SE

Nytestamentlig lesetekst:

”Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld./ I, John, both your brother and companion in the tribulation and kingdom and patience of Jesus Christ, was on the island that is called Patmos for the word of God and for the testimony of Jesus Christ.

Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea./ I was in the Spirit on the Lord’s Day, and I heard behind me a loud voice, as of a trumpet, saying, ”I am the Alpha and the Omega, the First and  the Last,”and ”What you see, write it in a book and send it to the seven churches which are in Asia: to Ephesus to Smyrna, to Pergamos, to Thyatira, to Sardis, to Philadelphia, and to Laodicea.”

Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull./ Then I turned to see the voice that spoke with me. And having turned I saw seven golden lampstands,

Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet./ and in the midst of the seven lampstands One like the Son of Man, clothed with a garment down to the feet and girded about the chest with a golden band.

Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue./ His head and hear were white like wool, as white as snow, and His eyes like a flame of fire;

Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser./ His feet were like fine brass, as if refined in a furnace, and His voice as the sound of many waters;

I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd.  Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft./ He had in His right hand seven stars, out of His mouth went a sharp two-edged sword, and His countenance was like the sun shining in its strength.

Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende./ And when I saw Him, I fell at His feet as dead. But He laid His right hand on me, saying to me, ”Do not be afraid; I am the First and the Last.

Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.”/ ”I am He who lives, and was dead, and behold, I am alive forevermore. Amen. And I have the keys of Hades and of Death. Åpenbaringen/Revelation 1,9-18.

HAN SKREV PÅ TAVLENE PAKTENS ORD

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel./ Then the Lord said to Moses, ”Write these words, for according to the tenor of these words I have made a covenant with you and with Israel.”

Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. *Herren./ So he was there with the Lord forty days and forty nights; he neither ate bread nor drank water. And he wrote on the tablets the words of the covenant, the Ten Commandments.

Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vitnesbyrdets to tavler i hånden./ Now it was so, when Moses came down from Mount Sinai (and the two tablets of the Testimony were in Moses’ hand when he came down from the mountain),

Men Moses visste ikke at hans ansiktshud skinte fordi han* hadde talt med ham. *Herren./ that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with Him.

Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses’ ansikt skinte, og de fryktet for å komme nær til ham./ So when Aaron and all the children of Israel saw Moses,  behold, the skin of his shone, and they were afraid to come near him.

Men Moses kalte på dem, og da vendte Aron og alle menighetens høvdinger tilbake til ham. Og Moses talte til dem./ Then Moses called to them, and Aaron and all the rulers of the congregation returned to him; and Moses talked with them.

Deretter kom alle Israels barn borttil. Og han la fram for dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg./ Afterward all the children of Israel came near, and he gave them as commandments all that the Lord had spoken with him on Mount Sinai.

Og da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et dekke over ansiktet. Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket bort, til han gikk ut igjen./ And when Moses had finished speaking with them, he put a veil on his face. But whenever Moses went in before the Lord to speak with Him, he would take the veil off until he came out;

Og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt sagt ham./ and he would come out and speak to the children of Israel whatever he had been commanded.

Da så Israels barn at huden på Moses’ ansikt skinte. Og Moses la igjen dekket over ansiktet, til han gikk inn igjen for å tale med ham.”/ And whenever the children of Israel saw the face of Moses, that the skin of Moses’ face shone, then Moses would put the veil on his face again, until he went in to speak with Him. 2.Mosebok/Exodus 34,27-35.

Den som har ører, han høre!

søndag 1. februar 2015

Prekentekst for Såmannssøndagen:

”Da det nå strømmet mye folk sammen, og de drog ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse:/ And when a great multitude had gathered, and they had come to Him from every city, He spoke by a parable:

En såmann gikk ut for å så sitt såkorn./ ”A sower went out to sow his seed.

Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp./ And as he sowed, some fell by the wayside; and it was trampled down, and the birds of the air devoured it.

Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte./ ”Some fell on rock; and as soon as it sprang up, it withered away because it lacked moisture.

Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp med det og kvalte det./ ”And some fell among thorns, and the thorns sprang up with it and choked it.

Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll./ ”But others fell on good ground, sprang up and yielded a crop a hundredfold.”

– Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre!/ When He had said these things He cried, ”He who has ears to hear, let him hear!”

Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety./Then the disciples asked Him, saying, ”What does this parable mean? ”

Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. Men dette er lignelsen:/ And He said, ”To you it has been given to know the mysteries of the kingdom of God, but to the rest it is given in parables, that ‘Seeing they may not see, And hearing they may not understand.’ ”Now the parable is this:

Såkornet er Guds ord./ The seed is the word of God.

De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst./ ”Those by the wayside are the ones who hear; then the devil comes and takes away the word out of their hearts, lest they should believe and be saved.

De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra./ ”But the ones on the rock are those who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who believe for a while and in time of temptation fall away.

Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt./ ”Now the ones that fell among thorns are those who, when they have heard, go out and are choked with cares, riches, and pleasures of life, and bring no fruit to maturity.

Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet.”/ ”But the ones that fell on the good ground are those who, having heard the word with a noble and good heart, keep it and bear fruit with patience. Lukas/Luke 8,4-15.

HAR IKKE GUD GJORT VERDENS VISDOM TIL DÅRSKAP?

Nytestamentlig lesetekst:

”Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden?/ Where is the wise? Where is the scribe? Where is the disputer of this age?

Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?/ Has not God made foolish the wisdom of this world?

For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap./ For since, in the wisdom of God, the world through wisdom did not know God, it pleased God through the foolishness of the message preached to save those who believe.

For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap./ For Jews request a sign, and Greeks seek after wisdom; but we preach Christ crucified, to the Jews a stumbling block and to the Greeks foolishness,

Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom./ but to those who are called, both Jews and Greeks, Christ is the power of God and the wisdom of God.

For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.”/ Because the foolishness of God is wiser than men, and the weakness of God is stronger than men. 1.Korinterbrev/Corinthians 1,20-25.

MITT ORD SKAL IKKE VENDE TOMT TILBAKE TIL MEG

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn./ ”For as the rain comes down, and the snow from heaven, And do not return there, But water the earth, And make it bring forth and bud, That it may give seed to the sower, And bread to the eater, So shall My word be that goes forth from My mouth;

Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.”/ It shall not return to Me void, But it shall accomplish what I please, And it shall prosper in the thing for which I sent it. Jesaja/Isaiah 55.10-11.