Arkiv for mai 2014

Hvorfor tror så mange på stendøde guder?

lørdag 31. mai 2014

Dere skal være mine vitner

torsdag 29. mai 2014

Prekentekst for Kristi himmelfartsdag:

”Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, inntil den dag da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt./ The former account I made, O Theophilus, of all that Jesus began both to do and teach, until the day in which He was taken up, after He through the Holy Spirit had given commandments to the apostles whom He had chosen,

For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidt. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til./ to whom He also presented Himself alive after His suffering by many infallible proofs, being seen by them during forty days and speaking of the things pertaining to the kingdom of God.

Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg./ And being assembled together with them, He commanded them not to depart from Jerusalem, but to wait for the Promise of the Father, ”which,” He said, ”you have heard from Me;

For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter./ for John truly baptized with water, but you shall be baptized with the Holy Spirit not many days from now.”

De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?/ Therefore, when they had come together, they asked Him, saying, ”Lord, will You at this time restore the kingdom to Israel?”

Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt./ And He said to them, ”It is not for you to  know times or seasons which the Father has put in His own authority.

Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende./ ”But you shall receive power when the Holy Spirit has come upon you; and you shall be witnesses to Me in Jerusalem, and in all Judea and Samaria, and to the end of the earth.”

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne./ Now when He had spoken these things, while they watched, He was taken up, and a cloud received Him out of their sight.

Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen?/ And while they looked steadfastly to heaven as He went up, behold, two men stood by them in white apparel, who also said, ”Men of Galilee, why do you stand gazing up into heaven?

Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!”/ Ths same Jesus who was taken up from you into heaven, will so come in like manner as you saw Him go into heaven.” Apostlenes gjerninger/Acts 1,1-11.

ALT LA HAN UNDER HANS FØTTER, SOM FYLLER ALT I ALLE

Nytestamentlig lesetekst:

”Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne,/15 Therefore I also, after I heard of your faith in the Lord Jesus and your love for all the saints, 16 do not cease to give thanks for you, making mention of you in my prayers: 17 that the God of our Lord Jesus Christ, the Father of glory, may give you the spirit if wisdom and revelation in the knowledge of Him, 18 the eyes of your understanding being enlightened;

så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft./ that you may know what is the hope of His calling, what are the riches of the glory of His inheritance in the saints, and what is the exceeding greatness of His power toward us who believe, according to the working of His mighty power

Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende./ which He worked in Christ when He raised Him from the dead and seated Him at His right hand in the heavenly places, far above all principality and power and might and dominion, and every name that is named, not only in this age but also in that which is to come.

Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.”/ And He put all things under His feet, and gave Him to be head over all things to the church, which is His body, the fullness of Him who fills all in all. Efeserne/Ephesians 1,17(15)-23.

DU ER PREST TIL EVIG TID

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Av David. En salme./ A Psalm of David.

Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Din makts kongestav skal Herren rekke ut fra Sion: Hersk midt iblant dine fiender!/ The Lord said to my Lord, ”Sit at My right hand, Till I make Your enemies Your footstool.” The Lord shall send the rod of Your strength out of Zion. Rule in the midst of Your enemies!

Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød./ Your people shall be volunteers In the day of Your power; In the beauties of holiness, from the womb of the morning, You have the dew of Your youth.

Herren har sverget, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.”/ The Lord has sworn And will not relent, ”You are a priest forever According to the order of Melchizedek. Salmene/Psalms 110,1-4.

Begynn eller fortsett å takke og tilbe Herren!

onsdag 28. mai 2014

– Da velsigner Han deg/dine og landet ditt.

Våg å stå som Daniel! Våg å kjempe mot det selviske/feige flertallet. Vær ikke redd for folket, forskerne og ekspertene. For de tar feil.

kr

Dere skal ikke be som hedningene

søndag 25. mai 2014

Prekentekst for 5. søndag etter påske:

”Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare./ ”But you, when you pray, go into your room, and when you have shut your door, pray to your Father who is in the secret place; and the Father who sees in secret will reward you openly.

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord/ ”And when you pray, do not use vain repetitons as the heathen do. For they think they will be heard for their many words.

Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham./ ”Therefore do not be like them. For your Father knows the things you have need of before you ask Him.

Slik skal dere da be:/ ”In this manner, therefore, pray:

Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.”/ Our Father in heaven, Hallowed be Your name. Your kingdom come. Your will be done On earth as it is in heaven. Give us this day our daily bread. And forgive us our debts, As we forgive our debtors. And do not lead us into temptation, But deliver us from the evil one. For Yours is the kingdom and the power and the glory forever. Amen. Matteus/Matthew 6,6-13.

FOR I HÅPET ER VI FRELST

Nytestamentlig lesetekst:

For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?/ For we were saved in this hope, but hope that is seen is not hope; for why does one still hope for what he sees?

Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet./ But if we hope for what we do not see, we eagerly wait for it with perseverance.

Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord./ Likewise the Spirit also helps in our weakness. For we do not know what we should pray for as we ought, but the Spirit Himself makes intercession for us with groanings which cannot be uttered.

Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige./ Now He who searches the hearts knows what the mind of the Spirit is, because He makes intercession for the saints according to the will of God.

For vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.”/ And we know that all things work together for good to those who love God, to those who are called according to His purpose. Romerne/Romans 8,24-28.

ALLE MENTE AT EN KONGELIG FORORDNING BURDE UTSTEDES

Gammeltestamentlig lesetekst:

Daniel utmerket seg framfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høy ånd i ham. Derfor tenkte kongen på å sette ham over hele riket./3 Then this Daniel distinguished himself above the governors and satraps, because an excellent spirit was in him; and the king gave thought to setting him over the whole realm.

Da prøvde riksrådene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riksstyret. Men de var ikke i stand til å finne noen skyld eller noen urett. For han var tro, og det fantes ingen forsømmelse eller forseelse hos ham./4 So the governors and satraps sought to find some charge against Daniel concerning the kingdom; but they could find no charge or fault, because he was faithful; nor was there any error or fault found in him.

Da sa disse menn: Vi finner ikke noen grunn til anklage mot denne Daniel, om vi da ikke kunne finne noe å anklage ham for i hans gudsdyrkelse./5 Then these men said, “We shall not find any charge against this Daniel unless we find it against him concerning the law of his God.“

Så stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evig!/6 So these governors and satraps thronged before the king, and said thus to him: “King Darius, live forever!

Alle riksrådene i riket, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det bør utstedes en kongelig forordning og gis et strengt påbud:/7 “All the governors of the kingdom, the administrators and satraps, the counselors and advisors have consulted together to establish a royal statute and to make a firm decree,

Hver den som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller til noe menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen./ that whoever petitions any god or man for thirty days, except you, O king, shall be cast into the den of lions.

Konge, utsted nå et slikt påbud! La det bli satt opp skriftlig, så det etter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles./ Now, O king, establish the decree and sign the writing, so that it cannot be changed, according to the law of the Medes and Persians, which does not alter.“

I samsvar med dette lot så kong Darius det bli satt opp et skriv med et slikt påbud./9 Therefore king Darius signed the written decree.

Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i sitt hus. Der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han før hadde gjort./10 Now when Daniel knew that the writing was signed, he went home. And in his upper room, with his windows open toward Jerusalem, he knelt down on his knees three times that day, and prayed and gave thanks before his God, as was his custom since early days.

Da stormet disse menn inn og fant Daniel mens han holdt på å be og bønnfalle sin Gud.”/11 Then these men assemled and found Daniel praying and making supplication before his God. Daniel 6,4-12/Daniel 6,3-11.

Legg alt i Jesu hender, så hjelper Han deg

søndag 25. mai 2014

Filemon/Philemon

fredag 23. mai 2014

Paulus’ brev til Filemon/The Epistle of Paul to Philemon

Paulus hilser Filemon, 1-3. Han ber ham ta vel imot den rømte slaven Onesimus, som Paulus har vunnet for Kristus i fengselet, 4-20. Paulus håper selv å komme snart til ham, 21-22. Hilsener med ønske om nåde, 23-25./ Greeting

1 Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus – til vår kjære venn og medarbeider Filemon,/ Paul, a prisoner of Christ Jesus, and Timothy our brother, To Philemon our beloved friend and fellow laborer,

2 og til vår søster Appia, og til vår medstrider Arkippus, og til menigheten i ditt hus:/ to the beloved Apphia, Archippus our fellow soldier and to the church in your house:

3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!/ Grace to you and piece from God our Father and the Lord Jesus Christ.

Philemon’s Love and Faith

4 Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i mine bønner./ I thank my God, making mention of you always in my prayers,

5 For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige./ hearing of your love and faith which you have toward the Lord Jesus and toward all the saints,

6 Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus./ that the sharing of your faith may become effective by the acknowledgment of every good thing which is in you in Christ Jesus.

7 For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror./ For we have great joy and consolation in your love, because the hearts of the saints have been refreshed by you, brother.

The Plea of Onesimus

8 Derfor, selv om jeg i Kristus med stor frimodighet kunne pålegge deg å gjøre det som er din plikt,/ Therefore, though I might be very bold in Christ to command you what is fitting,

9 så vil jeg heller be deg om dette, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, nå også Kristi Jesu fange,/ yet for love’s sake I rather appeal to you – being such a one as Paul, the aged, and now also a prisoner of Jesus Christ –

10 ber jeg deg for min sønn, Onesimus, som jeg har fått her i mine lenker./ I appeal to you for my son Onesimus, whom I have begotten while in my chains,

11 Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig* både for deg og meg. Nå sender jeg ham tilbake til deg. *Onesimus betyr ”den nyttige.”/ who once was unprofitable to you,  but now is profitable to you and to me.

12 Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte./ I am sending him back. You therefore receive him, that is my own heart,

13 Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld./ whom I wished to keep  with me, that on your behalf he might minister to me in my chains for the gospel.

14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre dette, så ikke din godhet skulle være som av tvang, men av fri vilje./ But without your consent I wanted to do nothing, that your good deed might be by compulsion, as it were, but voluntary.

15 Kanskje ble han nettopp derfor skilt fra deg for en stund, for at du kunne få ham igjen til evig eie -/ For perhaps he departed for a while for this purpose, that you might receive him forever,

16 og da ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Slik er det i høy grad for meg, og hvor meget mer da for deg, både i kjødet og i Herren./ no longer as a slave but more than a slave – a beloved brother, especially to me but how much more to you, both in the flesh and in the Lord.

Philemon’s Obedience Encouraged

17 Så sant du holder meg for din medbror i troen, så ta imot ham som meg selv!/ If then you count me as a partner, receive him as you would me,

18 Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning!/ But if he has wronged you or owes anything, put that on my account.

19 Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det! – for ikke å si deg at du til og med skylder meg deg selv!/ I, Paul, am writing with my own hand. I will repay – not to mention to you that you owe me even your own self besides.

20 Ja, bror! Måtte jeg ha nytte av deg i Herren! Gled mitt hjerte i Kristus./ Yes, brother, let me have joy from you in the Lord; refresh my heart in the Lord.

21 I tillit til din lydighet skriver jeg til deg. Jeg er viss på at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om./ Having confidence in your obedience, I write to you, knowing that you will do even more than I say.

22 Og gjør dessuten i stand et gjesterom for meg! For jeg håper at jeg ved deres forbønn skal bli gitt tilbake til dere./ But, meanwhile, also prepare a guest room for me, for I trust that through your prayers I shall be granted to you.

Farewell

23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg./ Epaphras, my fellow prisoner in Christ Jesus, greets you,

24 Det samme gjør mine medarbeidere, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas./ as do Mark, Aristarchus, Demas, Luke, my felloiw laborers.

25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd./ The grace of our Lord Jesus Christ be with your spirit. Amen.

Herrens ord er den faktiske Grunnloven

torsdag 22. mai 2014

Hvorfor ble Jonas misfornøyd?

tirsdag 20. mai 2014

Burde ikke profeten heller virkelig glede seg over at folket vendte om, og at Herren derfor sparte byen?

Kanskje han ikke visste at de hadde omvendt seg?

Prost Per Kørner, Dnk i eksil: «Fordi han syntes de ikke fortjente Guds nåde etter alt byen hadde syndet.»

Å … ja. Men hvem fortjener nå den? Mente han at sånne ham sto i en særstilling?

Kørner: «Men det er en tung lekse å lære at nåden er totalt ufortjent.»

Jeg syns IKKE det er tungt i det hele tatt. I Ham. Tvert om. Sånn er Gud bare. Han forlater oss syndene våre når vi kommer til Ham og ber om tilgivelse. Vi mennesker derimot … Åj, hvor vi er smålige!

kr

Dere har ikke utvalgt meg, jeg har utvalgt dere

søndag 18. mai 2014

Prekentekst for 4. søndag etter påske:

Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet./ ”If you keep My commandments, you will abide in My love, just as I have kept My Father’s commandments and abide in His love.

Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen./ ”These things I have spoken to you, that My joy may remain in you, and your joy might be full.

Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere./ ”This is My commandment, that you love one another as I have loved you.

Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner./ ”Greater love has no one than this, than to lay down one’s life for his friends.

Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere./ ”You are My friends if you do whatever I command you.

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere./ ”No longer do I call you servants, for a servant does not know what his master is doing; but I have called you friends, for all things that I heard from My Father I have made known to you.

Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt./ ”You did not choose Me, but I chose you and appointed you that you should go and bear fruit,

Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn./ and that your fruit should remain, that whatever you ask the Father in My name He may give you.

Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre.”/ ”These things I command you, that you love one another. Johannes/John 15,10-17.

I DETTE ER KJÆRLIGHETEN

Nytestamentlig lesetekst:

I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder./ In this is love, not that we loved God, but that He loved us and sent His Son to be the propitiation for our sins.

Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre./ Beloved, if God so loved us, we also ought to love one another.

Ingen har noensinne sett Gud./ No one has seen God at any time.

Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss./ If we love one another, God abides in us, and His love has been perfected in us.

Av dette kjenner vi at vi blir ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd./ By this we know that we abide in Him, and He in us, because He has given us of His Spirit.

Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser./ And we have seen and testify that the Father has sent the Son as Savior of the world.

Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud./ Whoever confesses that Jesus is the Son of God, God abides in him, and he in God.

Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss./ And we have known and believed the love that God has for us.

Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.”/ God is love, and he who abides in love, abides in God, and God in him. 1. Johannes/1. John 4,10-16.

LA OSS GÅ I RETTE MED HVERANDRE, SIER HERREN

Gammeltestamentlig lesetekst:

Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren./ ”Come now, and let us reason together, ” Says the Lord,

Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull./ ”Though your sins are like scarlet, They shall be as white as snow; Though they are red like crimson, They shall be as wool.

Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting./ If you are willing and obedient, You shall eat the good of the land;

Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet./ But if you refuse and rebel, You shall be devoured by the sword”;

For Herrens munn har talt.”/ For the mouth of the Lord has spoken. Jesaja/Isaiah 1,18-20.

Gud signe vårt dyre fedreland

lørdag 17. mai 2014

1. Gud signe vårt dyre fedreland Og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til strand Og vetter for vårsol røma! Lat folket som brøder saman bu, Som kristne det kan seg søma!

2. Vårt heimland i mørker lenge låg, Og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud, du i nåde til oss såg, Din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sende ditt ord til Noregs fjell, Og ljos over landet strøymde.

3. Og Noreg det ligg vel langt i nord, Og vetteren varer lenge, Men ljoset og livet i ditt ord Det ingen kan setja stenge. Om fjellet er høgt og dalen trong, Ditt ord heve då sitt gjenge.

4. Så blømde vårt land i ljos og fred, Det grodde så grønt i lier, Men atter seig natt på landet ned Med trældom og tunge tider. Og folket det sukka etter ljos, Og du lyste opp omsider.

5. Og morgonen rann, og mørkret kvarv, Som lenge vår lukka skygde. Du atter oss gav vår fridoms arv Og honom i trengsla trygde. Du verna vårt folk og gav oss fred, Og landet med lov med bygde.

6. Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja. Så vakta oss, Gud, så me kan bu I heimen med fred og hyggja!

7. No er det i Noreg atter dag Med vårsol og song i skogen. Om sædet enn gror på ymist lag, Det brydder då etter plogen. Så signe då Gud det gode såd Til groren ein gong er mogen!