Arkiv for februar 2014

Hebreerne, kapittel 12

fredag 28. februar 2014

Brevet til hebreerne

12 Disse troens vitner oppmuntrer oss til å fortsette vårt løp med tålmodighet, og bøye oss for Herrens tukt, 1-11. Ingen må selge sin førstefødselsrett, slik som Esau, 12-17. Vi er ikke kommet til Sinai fjell, men til Sion, til Jesus, som er mellommann for en bedre pakt, 18-24. Derfor må vi ikke avvise Guds ord til oss, 25-29.

1 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss,

2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.

For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.

3 Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.

4 Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden.

5 Og dere har glemt den formaning som taler til dere som barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.

6 For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av.

7 Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter?

8 Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.

9 Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve?

10 For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.

11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.

12 Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær!

13 La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet.

14 Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.

15 Se til at ingen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.

16 Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat.

17 Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse.

18 For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, 19 til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, bad om at det ikke måtte bli talt mer til dem.

20 For de kunne ikke utholde den befaling som ble gitt: Om, det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!

21 Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver.

22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, 23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,

24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen.

26 Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen.

27 Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting.

Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående.

28 Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt.

29 For vår Gud er en fortærende ild.

Synd mot Gud er synd mot Gud, Brende!

tirsdag 25. februar 2014

Ikke dum deg sånn ut. Overlat rettledningen til Ham.

Du er (også) virkelig ubeskrivelig uforstandig. Rett og slett typisk norsk. Egoistisk og selvgod.

At du og alle de andre freidige politikerne våger å reklamere for Djevelen på Gud Herrens bekostning! Det vil aldri lønne seg. Men koste både deg og andre dyrt. Jo mer synd, dess mer å betale.

Forbli ikke en av Forførerens menn.

En aborttilhenger vet da absolutt ingen ting om menneskerettigheter. Å ta sårbare barneliv er drap. Man gjør seg til en morder. I Guds øyne. Og fortjener IKKE å gå fri. Du må kort og godt omvende deg! Straks.

kr

Nå vet de at alt er fra deg

søndag 23. februar 2014

Prekentekst for Kristi forklarelsesdag:

”Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet./ Jesus spoke these words, lifted up His eyes to heaven, and said: ”Father, the hour has come.

Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham./ Glorify Your Son, that Your Son also may glorify You, ”as You have given Him authority over all flesh, that He should give eternal life to as many as You have given Him.

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus./ ”And this is eternal life, that they may know You, the only true God, and Jesus Christ whom You have sent.

Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre./ ”I have glorified You on the earth. I have finished the work which You have given Me to do.

Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!/ ”And now, O Father, glorify Me together with Yourself, with the glory which I had with You before the world was.

Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker du gav meg av verden. De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord./ ”I have manifested Your name to the men whom You have given Me out of the world. They were Yours, You gave them to Me, and they have kept Your word.

Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem./ ”Now they have known that all things what You have given Me are from You. ”For I have given to them the words which You have given Me;

Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.”/ and they have received them, and have known surely that I came forth from You; and they have believed that You sent Me. Johannes/John 17,1-8.

FOR HAN FIKK ÆRE OG HERLIGHET AV GUD FADER

Nytestamentlig lesetekst:

”For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet./ For we did not follow cunningly devised fables when  we made known to you trhe power and coming of our Lord Jesus Christ, but were eyewitnesses to His majesty.

For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet:/ For He received from God the Father honor and glory when such a voice came to Him from the Excellent Glory:

Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i./ ”This is my  beloved Son, in whom I am well pleased.”

Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.”/ And we heard the voice which came from heaven when we were with Him on the holy mountain. 2. Peters brev/2. Peter 1,16-18.

DER ÅPENBARTE HERRENS ENGEL SEG FOR HAM

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Moses gjette småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. En gang drev han småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb./ Now Moses was tending the flock of Jethro his father-in-law, the priest of Midian. And he led the flock to the back of the desert, and came to Horeb, the mountain of God.

Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk./ And the Angel of the Lord appeared to him in a flame of fire from the midst of a bush.

Han så opp, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brant ikke opp./ So he looked, and behold, the bush was burning with fire, but the bush was not consumed.

Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp./ Then Moses said, ”I will now turn aside and see this great sight, why the bush does not burn.”

Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses!/ So when the Lord saw that he turned aside to look, God called to him from the midst of the bush and said, ”Moses, Moses! ”

Og han svarte: Ja, her er jeg./ And he said, ”Here I am.”

Da sa han: Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn./ Then He said, ”Do not draw near this place. Take your sandals off your feet, for the place where you stand is holy ground.”

Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud./ Moreover He said, ”I am the God of your father-the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob.”

Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å se Gud.”/ And Moses hid his face, for he was afraid to look upon God. 2. Mosebok/Exodus 3,1-6.

Vet dere ikke hvem som skal fortapes?

søndag 23. februar 2014

Nekter blankt å kreve

torsdag 20. februar 2014

Ingen skapning er skjult for ham

søndag 16. februar 2014

Prekentekst for Såmannssøndagen:

”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd./ For the word of God is living and powerful, and sharper than any twoedged sword,

Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd./ piercing even to the division of soul and spirit, and of joints and marrow, and is a discerner of the thoughts and intents of the hearts.

Og ingen skapning er skjult for ham./ And there is no creature hidden from His sight,

Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.”/ but all things are naked and open to the eyes of Him to whom we must give account. Hebreerbrevet/Hebrews 4,12-13.

AV SEG SELV BÆRER JORDEN GRØDE

Nytestamentlig lesetekst:

”Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke./ And He said, ”The kingdom of God is as if a man should scatter seed on the ground, ”and should sleep by night and rise by day, and the seed should sprout and grow, he himself does not know how.

Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet./ ”For the earth yields crops by itself: first the blade, then the head, after that the full grain in the head. ”But when the grain ripens, immediately he puts in the sickle, because the harvest has come.

Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden./ Then He said, ”To what shall we liken the kingdom of God? Or with what parable shall we picture it? ”It is like a mustard seed which, when it is sown on the ground, is smaller than all the seeds on earth;

Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.”/ ”but when it is sown, it grows up and becomes greater than all herbs, and shoots out large branches, so that the birds of the air may nest under its shade.” Markus/Mark 4,26-32.

HERRE! DU OVERTALTE MEG

Gammeltestamentlig lesetekst:

Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale./ O Lord, You induced me, and I was persuaded;

Du ble for sterk for meg og fikk overhånd./ You are stronger than I, and I have prevailed.

Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike!/ I am in derision daily; Evereyone mocks me. For when I spoke, I cried out;

Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen./ I shouted, ”Violence and plunder!” Because the word of the Lord was made to me A reproach and a derision daily.

Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn!/ Then I said, ”I will not make mention of Him, Nor speak anymore in His name.”

Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben./ But His word was in my heart like a burning fire Shut up in my bones;

Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.”/ I was weary of holding it back, And I could not. Jeremia/Jeremiah 20,7-9.

En underlig idé

torsdag 13. februar 2014

Vi som ikke ønsker (å betale for) TV2- og/eller annen masete, uhyggelige og slitsomme reklame, får altså bare ikke se særlig mye av Sotsji-OL, akkurat. Ganske frekt og freidig, mildt sagt. Superegoistisk. Typisk norsk. Simpel flertallstvang. Det hele handler jo egentlig kun om politikk. Om regi og sånt. Det er et arrangement, ikke sant? Da må det «dyktige» arrangører til. Man kan sikkert kjøpe seg en seier eller to, her og der. Ved å trikse litt og spille storsjarmør, og slik. Fantasien kjenner ingen grenser. Alt er tillatt. Bare man er grei og snill, kan man gjøre som man vil. Ifølge pol’timester Bastian (Fabian m/fler) i Oslo – nei: Kardemomme by. Men vi vil ikke ha skitne og fattige men’sker som tigger av oss her. I byen vår. Bare rene og rike. Folk som kan oppføre seg og følge Bastians lov og orden, er mer enn velkommen hit.

kr

De MÅ slutte å tjene Satan!

tirsdag 4. februar 2014

Det enda som bär

søndag 2. februar 2014

1. Det enda som bär, när allting annat vacklar, Det är Guds nåd och Guds barmhärtighet. All jordisk berömmelse och glans den slocknar, När sist jag står hos Gud i härlighet.

Kor:

Det enda jag vet, det är at nåden räcker, Att Kristi blod min synd, min skuld betäcker. Det enda jag har att lita till engång, Det är Guds nåd, Guds gränslösa nåd.

2. Det enda som står igenom alla tider, Är Kristi kors och blodets säkra grund. Ty allt, vad jag byggt av hö och strå, det faller, Det varar blott en kort och flyktig stund.

3. Det enda jag har inför den vita tronen, Det är en frelsad själ. Halleluja! Och detta är nog, ty all min synd blev sonat, När Jesus dog för mig på Golgata.

Du lite troende! Hvorfor tvilte du?

søndag 2. februar 2014

Prekentekst for 4. søndag etter Kristi åpenbaringsdag:

”Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg./ Immediately Jesus made His disciples get into the boat and go before Him to the other side, while He sent the multitudes away.

Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene./ And when He had sent the multitudes away, He went up on the mountain by Himself to pray. Now when evening came, He was alone there.

Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hårdt mot bølgene, for vinden var imot./ But the boat was now in the middle of the sea, tossed by the waves, for the wind was contrary.

Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen./ Now in the fourth watch of the night Jesus went to them, walking on the sea.

Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel./ And when the disciples saw Him walking on the sea, they were troubled, saying, ”It is a ghost!” And they cried out for fear.

Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!/ But immediately Jesus spoke to them, saying, ”Be of good cheer! It is I; do not be afraid.”

Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!/ And Peter answered Him and said, ”Lord, if it is You, command me to come to You on the water.”

Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus./ So He said, ”Come.” And when Peter had come down out of the boat, he walked on the water to go to Jesus.

Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!/ But when he saw that the wind was boisterous, he was afraid; and beginning to sink he cried out, saying, ”Lord, save me!”

Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?/ And immediately Jesus stretched out His hand and  caught him, and said to him, ”O you of little faith, why did you doubt?”

Og da de steg opp i båten, la stormen seg./ And when they got into the boat, the wind ceased.

Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!”/ Then those who were in the boat came and worshippet Him, saying, ”Truly You are the Son of God.” Matteus/Matthew 14,22-33.

GUD GAV OSS IKKE MOTLØSHETS ÅND

Nytestamentlig lesetekst:

For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd./ For God has not given us a spirit of fear, but of power and of love and of a sound mind.

Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft!/ Therefore do not be ashamed of the testimony of our Lord, nor of me His prisoner, but share with me in the sufferings for the gospel according to the power of God,

Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av./ who has saved us and called us with a holy calling, not according to our works, but according to His own purpose and grace which was given to us in Christ Jesus before time began,

Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,” / but has now been revealed by the appearing of our Savior Jesus Christ, who has abolished death and brought life and immortality to light through the gospel, 2. Timoteusbrev/Timothy 1,7-10.

HVEM FASTSATTE JORDENS MÅL? VET DU DET?

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Da svarte Herren Job ut av stormen:/ Then the Lord answered Job out of the whiirlwind, and said:

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?/ ”Who is this who darkens counsel By words without knowledge?

Nåvel, bind opp om deg som en mann! Så vil jeg spørre deg, og du skal svare meg./ Now prepare yourself like a man; I will question you, and you shall answer Me.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det!/ ”Where were you when I laid the foundations of the earth? Tell Me, if you have understanding.

Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?/ Who determined its measurements? Surely you know! Or who streched the line upon it?

Hvor ble dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?/ To what were its foundations fastened? Or who laid its cornerstone, When the morning stars sang together, And all the sons of God shouted for joy?

Hvem lukket for havet med dører, da det brøt fram og gikk ut av mors liv,/ ”Or who shut in the sea with doors, When it burst forth and issued from the womb;

den gang jeg kledde det med skyer og svøpte det i skodde/ When I made the clouds its garment, And thick darkness its swaddling band;

og merket av en grense for det og satte bom og dører/ When I fixed My limit for it, And set bars ands doors;

og sa: Hit skal du komme, og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge seg!”/ When I said, ‘This far you may come, but no farther, And here your proud waves must stop!’ Job 38,1-11.