Arkiv for februar 2013

Hebreerne, kapittel 2

torsdag 28. februar 2013

Brevet til hebreerne

2 Kristus kunne synes å være ringere enn englene mens han levde på jorden, men slik var det bare fordi han måtte lide døden for å frelse oss.

1 Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.

2 For når det ord som ble talt gjennom engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, 3 hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?

Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.

4 Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftfulle gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.

5 For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.

6 Men det er en som et sted har vitnet: Hva er et menneske, at du kommer ham i hu? Eller et menneskes sønn, at du ser til ham.

7 For en kort tid stilte du ham lavere enn englene.

Men med ære og herlighet kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger.

8 Alt la du under hans føtter. For da han la alt under ham, holdt han ikke noe tilbake som han ikke underla ham.

Ennå ser vi ikke at alt er ham underlagt.

9 Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.

10 Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

11 For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én.

Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.

12 Han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre. Midt i menigheten vil jeg lovsynge deg.

13 Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham. Og igjen: Se, her er jeg og de barn Gud har gitt meg.

14 Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, 15 og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.

16 For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av.

17 Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.

18 For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

Hebreerne, kapittel 1

onsdag 27. februar 2013

Brevet til hebreerne

1 Gud har talt gjennom profetene, og nå i den siste tid har han talt ved Sønnen, som er større enn englene.

1 Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene,

2 har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen.

Ham har han innsatt som arving til alle ting.

Ved ham har han også skapt verden.

3 Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.

Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

4 Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere framfor dem.

5 For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg?

6 Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham!

7 Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild.

8 Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav.

9 Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.

10 Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.

11 De skal gå til grunne, men du forblir. De skal eldes som et klesplagg, 12 som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes.

Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.

13 Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?

Hvorfor får ikke alle de samme mulighetene?

onsdag 27. februar 2013

Barnehager for voksne

onsdag 27. februar 2013

– er det sannelig mange av i bakvendtlandet Norge.

Der alt går an. Der er de like tøysete og rare alle mann. Der øst er vest, høyre er venstre, opp er ned, fram er tilbake, lykke er ulykke, glede er sorg, utakknemlighet, misunnelse, følelser, likegyldighet og  pengegriskhet er bra og fem og to er ni. De kan ikke tenke, regne, lese og skrive der. Derfor begriper de ingen ting.

De umodne og uvitende barna bestemmer der. Det viktigste for dem er flest mulig medaljer. Men hva skal man nå med det? De ønsker å bli lagt merke til så klart. Være populære. Stolte. Få applaus. Stakkars.

kr

Biskop valgt av en ulydig kirke

tirsdag 26. februar 2013

– er ikke NOE bedre. Tvert om.

Den norske kirke er falsk og korrupt, det må da alle snart se!

kr

Blått eller rødgrønt?

tirsdag 26. februar 2013

– De er akkurat like tragiske for landet. De sanne kristne kan iallfall ikke stemme på noen av dem. Men snart kommer Jesus. Da skal de bøye seg. Også human-etikerne skjønner endelig, på den dag, at de må/vil det. Men da er det for sent å omvende seg, for da er nådetiden over.

kr

Salig er den som er helbredet i sin ånd

mandag 25. februar 2013

– Og den personen trenger ikke noe annet. Gud er flyttet inn. I vedkommendes hjerte. Han sørger for at det går deg vel. Prøvelser må alle ha. Enten sånn eller slik. Verden forstår ikke dette.

Kvinnelige prester kan umulig være helbredet i sin ånd. Og slett ikke den kirken som ikke evner å rettlede henne. Skammelig. Dere kan vel lese?

Hva slags tjeneste er dette for Ham? En løgnaktig og djevelsk.

Hvor har så du din «kompetanse» fra, kvinneprest? Ikke fra Herren.

kr

Herre, miskunn deg over meg!

søndag 24. februar 2013

Prekentekst for 2. søndag i faste:

”Så brøt Jesus opp derfra, og drog bort til bygdene ved Tyrus og Sidon.

Og se, en kana’aneisk* kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd. *av kana’aneisk, syro-fønisk ætt. Betegnelse på den hedenske befolkning nordvest for Galilea.

Men han svarte henne ikke et ord.

Hans disipler kom da og bad ham og sa: Vis henne bort, for hun går og roper etter oss!

Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!

Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!

Han svarte og sa: Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!

Men hun sa: Det er sant, Herre! Men de små hundene eter jo av smulene som faller fra bordet hos deres herrer.

Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil.

Og hennes datter ble helbredet fra samme stund.” Matt.15,21-28.

I OPPRIKTIG KJÆRLIGHET

Nytestamentlig lesetekst:

”Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.

For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!

Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten skal kunne lastes.

I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, under opptøyer, i hårdt arbeid, under nattevåk, i sult, i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet, ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side, i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte.

Som forførere og likevel sannferdige. Som ukjente og likevel velkjente. Som døende – og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel. Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt.” 2.Kor.6,1-10.

OG HAN VELSIGNET HAM DER

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Jakob ble så alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde. Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham.

Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr!

Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

Da sa han til ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.

Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. *den som kjemper med Gud.

Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn!

Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.

Jakob kalte stedet Pniel*, for, sa han, jeg har sett Gud åsyn til åsyn, og enda berget livet. *Pniel eller Pnuel betyr Guds åsyn.” 1.Mos.32,24-30.

Nei nei, Eide, vi skal IKKE bekymre oss!

søndag 24. februar 2013

– Det hjelper ingen ting. Fullstendig gal tankegang. Vi skal gjøre det gode, ikke det onde. Omvende oss. Vende om til Gud. Først da kan vi utrette noe som er rett og bra. Uten baktanker. Og bli velsignet.

Lær deg å avvise Satans mange forføreriske og snedige innfall!

kr

Mika, kapittel 7

fredag 22. februar 2013

Profeten Mika

7 Profeten klager over at det bare finnes det som ondt er i folkelivet, 1-6. Han ser i ånden at folket har omvendt seg i fangenskapet, og hører dets bønn til Gud, 7-10. Han profeterer at Jerusalem skal bygges opp igjen etter at det først er nedrevet, 11-13. Til slutt ber han Herren selv vokte sitt folk, og takker for hans store nåde og trofasthet, 14-20.

1 Ve meg! For det er gått meg som når sommerfrukten er innsamlet, som når ettersankingen etter vinhøsten er til ende: Det er ingen drue å spise, ingen tidlig fiken som jeg har lyst på.

2 Den fromme er blitt borte fra jorden. Det finnes ikke en ærlig mann blant menneskene. Alle sammen ligger på lur etter blod, hver mann vil fange sin neste i garnet.

3 Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt.

Fyrsten krever, og dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier hva han ønsker, og slik vrir de det til.

4 Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn en tornehekk.

Dine vekteres dag kommer, da du blir hjemsøkt. Da blir de rådville.

5 Tro ikke på noen som står deg nær, sett ikke lit til noen venn! Vokt din munns dører for henne som ligger ved din barm.

6 For en sønn forakter sin far, en datter setter seg opp mot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor, og en manns husfolk er hans fiender.

7 Men jeg vil skue ut etter Herren, vente på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.

8 Gled dere ikke over meg, mine fiender!

Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg.

9 Herrens vrede vil jeg bære, for jeg har syndet mot ham – inntil han fører min sak og hjelper meg til min rett.

Han skal føre meg ut i lyset. Jeg skal se med fryd på hans rettferdighet.

10 Og mine fiender skal se det. Skam skal dekke dem som sier til meg: Hvor er han, Herren din Gud?

Mine øyne skal se med fryd på dem, for da skal de bli tråkket ned som avfall på gatene.

11 Det kommer en dag da dine murer skal bygges opp igjen. Den dag skal dine grenser flyttes langt ut.

12 På den dag skal de komme til deg helt fra Assur og fra byene i Egypt, og fra Egypt like til elven og fra hav til hav og fra fjell til fjell.

13 Men jorden skal bli øde for sine innbyggeres skyld, for deres gjerningers skyld.

14 Vokt ditt folk med din stav, den hjord som er din arv, som bor for seg selv i en skog midt i et fruktbart land. La dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager!

15 Som i de dager da du drog ut av landet Egypt, vil jeg la deg få se underfulle ting.

16 Hedningefolk skal se det og bli til skamme tross alt sitt velde.

De skal legge hånden på sin munn, deres ører skal bli døve.

17 De skal slikke støv som ormen, som jordens kryp. De skal gå bevende fram fra sine borger.

Til Herren vår Gud skal de komme skjelvende og frykte for deg.

18 Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv?

Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet.

19 Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.

20 Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, slik du med ed lovte våre fedre i fordums dager.