Arkiv for januar 2013

Tenk sjæl!

torsdag 31. januar 2013

Du må tenke sjæl, synger Trond Viggo. Obs! Når ikke engang leger skjønner at abort er å myrde et totalt forsvarsløst bitte lite ufødt barn, som ikke har noen steder å gjemme seg, og minst like ille som å henrette et født menneske, har jeg selvsagt ingen tillit til dem.

Spørsmålet er: Hva forstår disse folka i hvite frakker (og de i svarte kapper), egentlig? Svært lite, spør du meg.

Og så har vi de som også går djevelens ærend ved å dele ut gratis kondomer og slikt. Håpløst. Frekt. Hva slags opplæring er dette?

– Det er jo veiledning til hor. Og ulykke. Gud ser hva vi gjør mot de unge ved å villede dem på denne måten.

Kanskje er det ikke først og fremst de som blir straffet for synden de måtte begå mot Herrens bud, men vi voksne som absolutt ikke har bedre vett enn dem. Krever vi at de er klokere enn oss?

Også blir vi sinte når noen blir voldtatt!

Vi/man har jo selv gått i bresjen for dette. Å påstå noe annet er dumhet. Likegyldige foreldre o. a. er like (u)ansvarlige i Guds øyne.

kr

Tar vi imot helsehjelp av myndigh. som dreper?

tirsdag 29. januar 2013

– Hvordan er dette mulig? Hva gjør vi da?

Vi har jo en Lege, vi! Som spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Herre at jeg må få synet tilbake, burde jo vi si.

Ve den som støtter eller er likegyldig til massemordere!

kr

De tok sjansen

mandag 28. januar 2013

– Og trodde det ordet de hørte. Av Jesus og Guds mann. Dermed ble de velsignet. Tenk om menneskene gjorde dette i dag!

Na’aman mente det var et dumt forslag profeten Elisa kom med. Han tenkte at helbredelsen skulle vært gjort annerledes. Og ble faktisk vred fordi profeten sa noe annet.

Men er det ikke nettopp sånn vi alle er? Det får værsågod skje på vår måte, eller så kan det være det samme. Og så går vi glipp av alle velsignelsene. Heldigvis hadde Na’aman kloke venner i tjenerne.

kr

Gå hjem, din sønn lever!

søndag 27. januar 2013

Prekentekst for 3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag:

”Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin.

Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk.

Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og bad ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.

Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.

Kongens mann sier til ham: Herre kom ned før mitt barn dør!

Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever!

Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.

Allerede mens han var på hjemveien, kom hans tjenere ham i møte og fortalte at gutten hans levde. Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende time forlot feberen ham.

Faren skjønte da at det var ved den samme time da Jesus sa til ham: Din sønn lever!

Og han trodde, han selv og hele hans hus.

Dette andre tegnet gjorde Jesus da han var kommet fra Judea til Galilea.” Joh.4,46-54.

DET STÅR SKREVET: DEN RETTFERDIGE AV TRO, SKAL LEVE

Nytestamentlig lesetekst:

”For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.

For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro.

Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.” Rom.1,16-17

BARE MIN HERRE VAR HOS PROFETEN I SAMARIA!

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Na’aman, den syriske kongens hærfører, hadde meget å si hos sin herre og var høyt aktet.

For Herren hadde gitt Syria seier ved hans hjelp.

Han var en veldig stridsmann, men spedalsk.

Syrerne hadde en gang gjort et herjetog og bortført en liten pike som fange fra Israels land. Hun tjente nå hos Na’amans hustru.

Hun sa til sin frue: Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulle nok han fri ham fra spedalskheten.

Na’aman gikk inn til sin herre og fortalte ham det og sa: Så og så har piken fra Israels land sagt.

Da sa kongen i Syria: Dra dit! Så vil jeg sende et brev til Israels konge.

– Han drog så av sted og tok med seg ti talenter sølv og seks tusen sekel gull og ti festkledninger.”

”Så kom Na’aman med sine hester og sin vogn og stanset ved døren til Elisas hus.

Og Elisa sendte et bud ut til ham og sa: Gå og bad deg sju ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren.

Da ble Na’aman vred og drog bort og sa: Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten.

Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren?

Og han vendte om og drog bort i vrede.

Men hans tjenere trådte fram og talte til ham og sa: Dersom profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor meget mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren!

Så drog han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren.

Da vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge. Og da han kom dit, stod han fram for ham og sa: Nå vet jeg at det ikke er noen Gud på jorden uten i Israel! Så ta nå imot en gave av din tjener!” 2.Kong.5,1-5 og 9-15.

Jakob, kapittel 2

lørdag 26. januar 2013

Jakobs brev

2 De troende må ikke gjøre forskjell på folk, 1-13. Om tro og gjerninger, 14-26.

1 Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk!

2 Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, 3 og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min!

4 Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er dere ikke da blitt dommere med onde tanker?

5 Hør, mine kjære brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?

6 Men dere har vanæret den fattige.

Er det ikke de rike som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene?

7 Er det ikke de som spotter det gode navn som er nevnt over dere?

8 Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv! – da gjør dere vel.

9 Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere.

10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.

11 For han som sa: Du skal ikke drive hor! – han sa også: Du skal ikke slå i hjel!

Dersom du da ikke driver hor, men slår i hjel, da er du blitt en lovbryter.

12 Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.

13 For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen.

14 Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

15 Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, 16 og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet, hva gagner da det?

17 Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.

18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger!

19 Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det – og skjelver.

20 Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig.

21 Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene.

23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.

24 Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro.

25 Ble ikke Rahab, skjøgen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?

26 For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.

Jakob, kapittel 1

torsdag 24. januar 2013

Jakobs brev

1 Jakob hilser de tolv stammer, 1. Om tro og tålmodighet, glede i trengsler, 2-8. Fattige og rike, 9-11, prøvelse og fristelse, 12-18. Ikke bare høre ordet, men gjøre etter det, 19-27.

1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.

2 Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.

3 For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.

4 Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.

5 Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.

6 Men han må be i to, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.

7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

9 Den ringe bror skal rose seg av sin høyhet, 10 men den rike av sin ringhet, for han skal forgå som blomsten på gresset.

11 For solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet blir til intet.

Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

12 Salig er den mann som holder ut i fristelse.

For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

13 Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.

14 Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.

15 Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.

16 Far ikke vill, mine kjære brødre!

17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.

18 Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

19 Vit dette, mine kjære brødre:

Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede!

20 For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

21 Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.

22 Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.

23 For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – 24 han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

26 Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.

Jens vil være med å hjelpe fattige mødre/barn

tirsdag 22. januar 2013

– Mannen er livsfarlig! Han er gjennomskuet. For lengst.

Det er ikke (dine) tåpelige vaksiner folk trenger, Jens, det er Jesus!

kr

Hmm… Hva er abort? Abort = barnedrap

tirsdag 22. januar 2013

Jeg lurer på om legene og andre ikke skjønner noen ting, eller om de ikke vil skjønne noen ting. Jobben virker viktigere for dem enn å redde barna. Er de virkelig så utrolig uintelligente og ynkelige?

Hver den som på en eller annen måte ikke reagerer mot denne ubeskrivelig grusomme terrorismen, blir ansvarliggjort – av Gud Herren. Still deg endelig ikke på den ondes side!

Er de/du ikke klar over at Han vil hevne hvert eneste barnemord?

De vil en dag angre bittert, hvis de ikke fortest mulig snur.

kr

Hvem er uten tvil Norges farligste terrorist?

mandag 21. januar 2013

– Er det han som drepte 77 mennesker på Utøya/i Oslo, eller er det han som sier han har ansvaret og iskaldt har henrettet 15000 mennesker årlig i mange tiår? Hvem er farligst? Stoltenberg eller Breivik?

kr

Fyll karene med vann!

søndag 20. januar 2013

Prekentekst for 2. søndag etter Kristi åpenbaringsdag:

”Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der. Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.

Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.

Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.

Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre.

Nå stod der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker.

Jesus sa til dem: Fyll karene med vann!

Og de fylte dem til randen.

Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren!

Og de bar det til ham.

Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet.

Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå!

Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet.

Og hans disipler trodde på ham.” Joh.2,1-11.

NÅDEN OPPTUKTER OSS TIL Å FORNEKTE UGUDELIGHET

Nytestamentlig lesetekst:

”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker.

Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er,

mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet,

han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.” Tit.2,11-14.

INTET MENNESKE KAN SE MEG OG LEVE

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Men han sa: La meg da få se din herlighet!

Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn.

For jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig mot, og miskunne meg over den som jeg miskunner meg over.

Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.

Deretter sa Herren: Se, her tett ved meg er et sted, still deg der på klippen.

Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi.

Så vil jeg ta min hånd bort.

Da kan du se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.” 2.Mos.33,18-23.