Arkiv for august 2012

Sakarja, kapittel 12

fredag 31. august 2012

Profeten Sakarja

12 Jerusalem skal bli angrepet av alle folk, men Herren vil ødelegge byens fiender, 1-9. Herrens folk skal i tro vende seg til Herren, dets Messias, som de har gjennomstunget, og siden skal de sørge og klage over det de har gjort mot ham, 10-14.

1 Dette utsagn er Herrens ord om Israel.

Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:

2 Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål* for alle folkeslagene rundt omkring.

Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. *en skål med vin som gjør folk omtumlet.

3 Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv.

Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.

4 På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd.

Men over Judas hus vil jeg opplate mine øyne, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet.

5 Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte:

Jerusalems innbyggere har styrke ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud!

6 På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellom vedtrær og et ildbluss blant kornbånd. De skal fortære alle folkene rundt omkring, til høyre og til venstre.

Og Jerusalemfolket skal fremdeles bo på sitt sted, i Jerusalem.

7 Herren skal frelse Judas telter først, for at ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda.

8 På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere.

Den iblant dem som snubler, skal på den dag være som David. Og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.

9 På den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar opp mot Jerusalem.

10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget.

Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.

11 På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon* i Megiddons dal. *stedet hvor kong Josia ble dødelig såret. Israel holdt hvert år en stor klage over det som hendte der.

12 Og landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, 13 Levis hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, sime’ittenes slekt for seg og deres kvinner for seg, 14 likeså de andre slekter, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.

Sakarja, kapittel 11

torsdag 30. august 2012

Profeten Sakarja

11 Det skal komme en veldig ødeleggelse over Libanon og Basan, 1-3. Etter befaling fra Herren tar profeten på seg å gjete de mishandlede får, men folket forkaster ham og gir ham bare tretti sølvpenger til lønn, 4-14. Derfor skal Herren overgi dem til fiender og innbyrdes strid, 15-17.

1 Lukk opp dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!

2 Jamre deg, du sypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trærne er ødelagt! Jamre dere, Basans eiker, fordi den utilgjengelige skogen er felt!

3 Hør hvor gjeterne jamrer fordi deres herlighet er ødelagt! Hør hvor de unge løvene brøler fordi Jordans tette skog er ødelagt.

4 Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene!

5 De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det.

Og de som selger dem, sier: Lovet være Herren, nå blir jeg rik! – Og deres hyrder sparer dem ikke.

6 For jeg vil ikke lenger spare landets innbyggere, sier Herren.

Men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge.

De skal herje landet, og jeg vil ikke redde noen av deres hånd.

7 Så røktet jeg slaktefårene, ja, også de usleste av fårene. Jeg tok meg to staver, den ene kalte jeg godhet, og den andre kalte jeg samband. Og jeg røktet fårene.

8 Jeg gjorde de tre hyrdene til intet i én måned. Jeg ble lei av dem, og de likte heller ikke meg.

9 Og jeg sa: Jeg vil ikke røkte dere lenger!

Det som er nær ved å dø, får dø. Det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort. Og de som blir igjen, får fortære hverandre.

10 Så tok jeg min stav, godhet, og brøt den i stykker for å gjøre til intet den pakten som jeg hadde gjort med alle folkeslagene.

11 Den ble gjort til intet på den dag.

Og slik skjønte de usleste av fårene, de som aktet på meg, at det var Herrens ord.

12 Deretter sa jeg til dem: Om dere så synes, så gi meg min lønn, men hvis ikke, så la det være!

Så veide de opp til meg min lønn, tretti sølvpenger.

13 Da sa Herren til meg: Kast dem bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem!

Og jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem inn i Herrens hus til pottemakeren.

14 Så brøt jeg i stykker den andre staven, samband, for å gjøre brorskapet mellom Juda og Israel til intet.

15 Og Herren sa til meg: Ta deg igjen en stav – en dårlig hyrdes stav!

16 For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet, en som ikke ser til dem som er nær ved å omkomme, og ikke leter etter det som er bortkommet, og ikke leger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder seg oppe, men eter kjøttet av de fete og til og med river klovene av dem.

17 Ve den dårlige hyrden, som forlater fårene!

Sverd over hans arm og over hans høyre øye! Hans arm skal visne bort, og hans høyre øye skal utslokkes.

Sakarja, kapittel 10

onsdag 29. august 2012

Profeten Sakarja

10 Bare Herren kan hjelpe, ikke avgudene, 1-2. Fremmede herrer undertrykker Israel, men Herren vil la det få herskere av sitt eget folk, og de skal seire over fiendene, 3-5. Herren vil velsigne Josefs hus (de ti stammene). Han vil samle dem fra alle land og føre dem tilbake igjen, 6-12.

1 Be Herren om regn i senregnets tid!

Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.

2 For husgudene talte usant, og spåmennene skuet løgn.

Tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd,

Derfor måtte folket dra av sted som sauer og lide ondt, fordi det ikke var noen hyrde.

3 Mot hyrdene* er min vrede opptent, og bukkene* vil jeg hjemsøke.

For Herren, hærskarenes Gud, ser til sin hjord, Judas hus, og gjør den lik sin stolte stridshest. *fremmede herskere. Nå skal herskerne komme fra Juda, v 4 .

4 Fra det skal hjørnesteinene komme, fra det naglene, fra det krigsbuene – fra det skal alle herskere utgå.

5 De skal være lik kjemper som tråkker sine fiender ned i krigen som avfall på gatene.

Ja, stride skal de, for Herren er med dem.

Og de som rir på hester, skal bli til skamme.

6 Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og føre dem hjem.

For jeg forbarmer meg over dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem.

For jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.

7 Efra’ims menn skal være lik kjemper, og deres hjerter skal bli glade som av vin.

Deres barn skal se det og glede seg, deres hjerter skal fryde seg i Herren.

8 Jeg vil plystre på dem og samle dem, for jeg har utfridd dem. De skal bli tallrike, som de før har vært.

9 Jeg vil så dem ut blant folkene.

Men i de fjerne land skal de komme meg i hu. De skal leve med sine barn og komme tilbake.

10 Jeg vil føre dem tilbake fra landet Egypt og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rom nok for dem.

11 Han skal dra fram gjennom havet, gjennom farer, og slå ned bølgene i havet.

Alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assurs stolthet skal støtes ned. Kongespiret skal vike fra Egypt.

12 Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de gå fram, sier Herren.

Totalt verdiløse beklagelser av Jens

tirsdag 28. august 2012

Det er den treenige Gud du må henvende deg til. Ugudelige beklagelser har ingen troverdighet. Mitt beste råd: Gå!

Da viser du både Ham og oss at du har forstått noe iallfall. – At du har innsett at Gud Herren straffer den/de som motarbeider Jesus.

kr

Sakarja, kapittel 9

tirsdag 28. august 2012

Profeten Sakarja

9 Profeten forkynner at Herren skal straffe Israels naboland. En rest av disse folk skal omvende seg og bli opptatt i Israel, 1-7. Herren skal verne Israel, og så skal Messias komme for å opprette sitt fredsrike, som også hedningene skal få del i, 8-10. De som ennå lever i fangenskap skal bli fri, og Israel skal seire over sine fiender, 11-15. Guds folk skal oppleve en herlig frelse, 16-17.

1 Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land*, og i Damaskus slår det seg ned – når menneskene og alle Israels stammer vender sitt øye til Herren. *et lite rike i Syria.

2 Ordet gjelder også Hamat* som grenser til det, og Tyrus og Sidon, fordi de er så kloke der! *et rike i Øvre Syria.

3 Tyrus bygde seg en festning, og dynget opp sølv som støv og fint gull som avfall på gatene.

4 Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild.

5 Askalon ser det og frykter, Gasa vrir seg i angst, likeså Ekron, fordi dets håp er blitt til skamme.

Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo.

6 I Asdod skal det bo et blandingsfolk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet.

7 Jeg vil ta offerblodet* ut av deres munn og det motbydelige offerkjøtt bort fra deres tenner.

Da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda.

Ekron skal være som en jebusitt**. *drikkoffer av blod. Helt imot Guds bud. **skal innlemmes i Israel, slik David gjorde med jebusittene.

8 Jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går.

Ingen voldsherre skal mer komme over dem. For nå ser jeg med egne øyne hvordan det er.

9 Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter!

Se, din konge* kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. *Messias.

10 Og jeg vil utrydde vognene i Efra’im og hestene i Jerusalem.

Alle krigsbuer skal skaffes bort, og han skal tale fred til hedningene.

Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.

11 For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.

12 Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp!

Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen.

13 For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra’im på buen.

Jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan*. Jeg gjør deg lik en kjempes sverd. *Hellas.

14 Og Herren skal åpenbare seg over dem. Hans pil skal fare ut som lynet.

Herren Herren skal blåse i basunen og fare fram i stormen fra sør.

15 Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem. De skal sluke sine fiender. De skal trå slyngesteinene* under føtter. De skal drikke og larme som av vin. De skal fylles som en skål, som alterets hjørner. *verdiløse steiner i motsetning til edelstenene i kronen, v 16.

16 Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen. Han skal frelse sitt folk som en hjord.

For de er som edelstener i en krone og stråler over hans land.

17 Hvor herlig er det ikke, og hvor fagert!

Av dets korn skal unge menn og av dets vin skal jomfruer blomstre opp.

En gedigen strek i regningen

mandag 27. august 2012

– at han oppførte seg så eksemplarisk og klokt i retten. Hvem kan styre sin tunge særlig godt om ikke Gud Herren er med ham?

kr

Ormeyngel!

søndag 26. august 2012

Prekentekst for 13. søndag etter pinse:

La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig.

For på frukten skal treet kjennes.

Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde?

For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd.

Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.

For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.” Matt.12,33-37.

TUNGEN KAN INGEN MENNESKER TEMME

Nytestamentlig lesetekst:

Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme.

Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres.

Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil.

Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!

Også tungen er en ild.

Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur.

Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.

Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse.

Mine brødre, det må ikke være slik!

En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?

Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann!” Jak.3,(2)8-12.

SALIG ER DEN

Gammeltestamentlig lesetekst:

Jeg ventet, ja, ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop.

Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste.

Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.

Salig er den mann som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige og dem som gir seg av med løgn.

Herre, min Gud! Mange er de under du har gjort, og mange er dine tanker for oss! Intet kan lignes med deg. Vil jeg kunngjøre dem og tale om dem, er de flere enn at de kan telles.” Sal.40,2-6.

Alt er regissert av politikerne

lørdag 25. august 2012

– Og ingen må våge å komme med ord/tanker/noe de ikke forstår seg på. Eller synes om. For da skviser de deg bare ut. Det er jo de som har rett i ett og alt. Tror de. Ikke Gud og Jesus. Tenk å være så utrolig ufornuftig! Politikerne er ikke sanne.

Breivik-dommen er et typisk eksempel. De gir inntrykk av at de snur alle steiner. Men hvilke steiner har de egentlig snudd?

De gir inntrykk av demokrati og rettferdighet, men dette er rett og slett milevis unna sannheten. De ugudelige gjør kun det de selv kan tjene på. Vi stenger dem ute, tenker de. Vi stempler dem og fengsler dem. Vi dømmer dem nord og ned. Hvor de skal angre!

Å godta ugudelige lover/dommer/domstoler er en hån mot Herren.

De vil gjerne ha det til at Breivik er en svært farlig mann. Som må sperres inne på livstid helst. Sannheten er at politikerne og folket er så ufattelig mye farligere enn ham. De syns jo folkemord er helt greit!

Guds straffedom vil ramme Norge mye hardere neste gang.

kr

Sakarja, kapittel 8

fredag 24. august 2012

Profeten Sakarja

8 Herren skal føre fangene tilbake til Sion og gi Israel stor velsignelse, 1-15. Og da må Israel legge vekt på rett og rettferdighet, 16-17. Fastedagene skal bli festdager, 18-19. Mange hedninger skal søke Israels Gud, 20-23.

1 Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:

2 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Jeg er meget nidkjær for Sion. Ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne.

3 Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles den trofaste by.

Og Herrens, hærskarenes Guds berg, skal kalles det hellige berg.

4 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Enda en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høye alders skyld.

5 Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter, som leker på torgene.

6 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle være umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.

7 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går opp, og fra de land der den går ned. 8 Og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem.

De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.

9 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

La hendene være sterke, dere som i denne tid hører disse ord av de profetenes munn som talte på den dag da grunnen ble lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulle bygges!

10 For før den tid hadde verken mennesker eller dyr noen lønn for sitt strev.

Og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn.

For jeg slapp alle menneskene løs mot hverandre.

11 Men nå vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.

12 Nå skal såkornet være fredet. Vintreet skal gi sin frukt. Jorden skal gi sin grøde. Himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt tilbake av dette folket, få alt dette til eie.

13 Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkeslagene, du Judas hus og du Israels hus, så vil jeg nå frelse dere,

så dere skal bli en velsignelse.

Frykt ikke! La hendene være sterke.

14 For så sier Herren, hærskarenes Gud:

Likesom jeg satte meg fore å gjøre dere ondt da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,

15 slik har jeg i disse dager satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!

16 Dette er det dere skal gjøre:

Tal sannhet med hverandre.

Døm rettferdige dommer på tinget, dommer som skaper fred.

17 Tenk ikke ut ondt mot hverandre i hjertene.

Elsk ikke falsk ed.

For alt dette hater jeg, sier Herren.

18 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg, og det lød så:

19 Så sier Herren hærskarenes Gud:

Fasten i den fjerde måneden* og i den femte** og i den sjuende** og i den tiende*** måneden skal bli til fryd og glede og til glade høytider for Judas hus. *da Jerusalem ble inntatt. **se 7:5 ***da Jerusalems beleiring begynte.

Elsk sannhet og fred!

20 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

Enda en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.

21 Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si:

La oss gå av sted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud!

– Jeg vil gå! Jeg òg!

22 Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem, og bønnfalle Herren.

23 Så sier Herren, hærskarenes Gud:

I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si:

Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!

Sakarja, kapittel 7

torsdag 23. august 2012

Profeten Sakarja

7 Betels innbyggere spør om de skal fortsette med å faste i den femte måned (da templet ble ødelagt) og i den sjuende måned (da Gedalja ble myrdet, 2 Kong 25:25), 1-3. Herren svarer at slike skikker er noe de bare holder for sin egen skyld. Det Herren venter av dem er heller rettferdighet og barmhjertighet. Hadde fedrene lagt vekt på det, da var straffedommen ikke kommet, 4-14.

1 I kong Darius’ fjerde år, kom Herrens ord til Sakarja på den fjerde dag i den niende måneden, i måneden kislev.

2 For Betel hadde sendt Sareser og Regem-Melek og hans menn for å bønnfalle Herren

3 og spørre prestene i Herrens, hærskarenes Guds hus og profetene: Skal vi gråte og faste i den femte måned, som vi nå har gjort i så mange år?

4 Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og det lød så:

5 Si til alt folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og klaget i den femte* og i den sjuende** måneden, og det nå i sytti*** år, er det da for min skyld dere har fastet? *da templet ble ødelagt. **da Gedalja ble myrdet. ***fangenskapet i Babel.

6 Og når dere spiser og drikker, er det da ikke dere selv som spiser, og dere selv som drikker?

7 Minnes dere ikke de ord Herren lot utrope ved de tidligere profeter, da Jerusalem lå der i ro og fred med sine byer rundt om, og likeså sydlandet og lavlandet?

8 Og Herrens ord kom til Sakarja, og det lød så:

9 Så sa Herren, hærskarenes Gud:

Døm rettferdige dommer og vis miskunn og barmhjertighet mot hverandre.

10 Undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i deres hjerte!

11 Men de ville ikke akte på det. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot. Sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte.

12 Sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter.

Derfor kom det en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.

13 Og likesom han ropte, og de ikke hørte, slik, sa Herren, hærskarenes Gud, skal de rope, og jeg vil ikke høre.

14 Jeg spredte dem som i en stormvind blant alle hedningefolkene som de ikke kjente.

Og landet skal ligge øde etter dem, så ingen drar fram eller tilbake der.

Og slik gjorde de det herlige landet til en ørken.