Arkiv for april 2011

Hva er lykke eller lykken?

fredag 29. april 2011

– Er det å gjøre akkurat hva jeg vil, og mener er best for meg?

– Er det å tilfredsstille mine egne lyster og behov?

– Er ikke sann lykke å kjenne og følge Jesus/Kjærligheten? En som aldri svikter. Være tro. Mot Ham. Er man det, er en og tro mot mennesker.

– Lykken er de små ting, spesielt. Og å glede seg i Herren uansett.

– Lykken er Guds ufattelige kjærlighet til oss syndere.

– Lykken er at vi er frelst av nåde, ved tro. Og at dette ikke er av oss selv, men at det er Guds gave. At vi alle er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef.2,8 og 10. Vi må bare ta imot den dyrebare Gaven!

kr

Kan vi stole på følelser?

torsdag 28. april 2011

– Selvsagt ikke. Følelsene våre er noe av det mest ustabile, ego og farligste som finnes. Satser en livet sitt først og fremst på dem eller på sin egen dømmekraft, er det simpelthen bare nødt til å gå galt.

Verden MÅ våkne opp! Følelser redder en verken fra vold, fattigdom, sorg, nederlag og ulykker. Det handler ikke om å føle, men om å velge rett. Om ydmykt å komme til Jesus. Følelsene er djevelens trumfkort. Menneskene er lett å forføre. Derfor gjør han nettopp det.

Satan har ingen omsorg for noen. Men det har sannelig Jesus.

kr

Kan vi tro på profeten Jonas?

onsdag 27. april 2011

– Selvsagt. Ingenting er umulig for Herren.

kr

Da ble deres øyne åpnet

mandag 25. april 2011

Prekentekst for 2. påskedag:

”Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem. Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd.

Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.

Men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.

Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De stod da stille og så bedrøvet opp.

Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?

Han sa da til dem: Hva da?

De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket – og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overgav ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse ting skjedde.

Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.

Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!

Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.

Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.

Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, velsignet det og brøt det og gav dem. Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.

Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!

Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem.

Og disse sa: Herren er virkelig oppstått og er blitt sett av Simon!

De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.” Luk.24,13-35.

HAM OPPREISTE GUD

Nytestamentlig lesetekst:

Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet.

Det ord som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre – det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea.

Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåp som Johannes forkynte – og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.

Vi vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre.

Ham oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham åpenbare seg, ikke for hele folket, men for de vitner som forut var utvalgt av Gud – for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var oppstått fra de døde.

Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde.

Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.” Apg.10,34-43.

JONAS BAD TIL HERREN FRA FISKENS BUK

Gammeltestamentlig lesetekst:
”Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas. Og Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk.

Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk.

Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, du hørte min røst. Du kastet meg i dypet, midt i havet. Strømmen omgav meg, alle dine brenninger og bølger slo over meg. Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Men jeg vil igjen se opp til ditt hellige tempel. Vannene omsluttet meg like til sjelen. Dypet omgav meg, tang innhyllet mitt hode Til fjellenes grunn sank jeg ned, jordens bommer lukket seg etter meg for evig.

Men, Herre min Gud, du førte mitt liv opp av graven. Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg Herren i hu, og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel.

De som dyrker tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.

Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde.

Frelsen hører Herren til.

Da talte Herren til fisken, og den spydde Jonas opp på det tørre land.” Jon.2,1-11.

Deg være ære

søndag 24. april 2011

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, Se, en engel kom, Åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!

Kor: Deg være ære, Herre over dødens makt, Evig skal døden være Kristus underlagt.

2. Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her! Pris ham, alle tunger; Kristus Herre er!

3. Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, Seier er hans vei. Evig skal han regjere, Aldri frykter jeg.

Tekst: Edmond Louis Budry

Melodi: Georg Friedrich Händel

Si til hans disipler …

søndag 24. april 2011

Prekentekst for Påskedag:

”Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som snø.

De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde.

Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!

Skynd dere nå av sted og si til hans disipler: Han er oppstått fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham.

Se, jeg har sagt dere dette!

De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede. De løp av sted for å fortelle det til hans disipler.” Matt.28,1-8.

JEG HAR FORFULGT GUDS MENIGHET

Nytestamentlig lesetekst:

”Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i.

Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen.

For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene.

Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster.

For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.” 1.Kor.15,1-11.

DETTE ER DAGEN SOM HERREN HAR GJORT!

Gammeltestamentlig lesetekst:

Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.

Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt, Herrens høyre hånd gjør storverk.

Herrens høyre hånd opphøyer, Herrens høyre hånd gjør storverk.

Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.

Hårdt tuktet han meg, men til døden overgav han meg ikke.

Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren.

Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.

Jeg vil prise deg fordi du svarte meg og ble meg til frelse.

Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.

Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.

Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!” Sal.118,14-24

Han er oppstanden!

søndag 24. april 2011

– Ja, Han er sannelig oppstanden.

– Tror du Ham eller det, ser du Ham eller det.

– Ser du Ham/det, tror du Ham/det.

kr

Korsfest! Korsfest ham!

fredag 22. april 2011

Tekst for Langfredag:

”Og han gikk ut og drog til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham.

Da han kom til stedet sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.

Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, bad og sa:

Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.

Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

Så stod han opp fra bønnen og kom til sine disipler. Og han fant dem sovende av bedrøvelse.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere?

Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!

Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem.

Og han kom nær til Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Men da de som stod omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?

Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham.

Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham.

Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker. Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt.

Da de nå hadde grepet ham, tok de ham med seg, og førte ham inn i yppersteprestens hus.

Men Peter fulgte langt baketter. De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem.

En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham!

Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!

En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem.

Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det!

Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer.

Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!

Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.

Og Herren vendte seg og så på Peter. Da kom Peter Herrens ord i hu, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.

Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet ham og slo ham. De kastet et klede over ham og spurte ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg? Også mange andre spottord sa de til ham.

Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte ham fram i sitt rådsmøte, og sa: Er du Messias, så si oss det?

Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, så vil dere slett ikke tro det. Og om jeg ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg gå.

Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.

De sa da alle: Du er altså Guds Sønn?

Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det.

Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra hans munn.

Hele flokken brøt da opp og førte ham til Pilatus.

Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mann fører vårt folk vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge.

Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge?

Han svarte ham og sa: Du sier det.

Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit.

Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene.

Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham.

Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham intet.

Yppersteprestene og de skriftlærde stod der og anklaget ham heftig.

Også Herodes med sine krigsfolk hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus.

Denne dag ble Herodes og Pilatus venner. For tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem.

Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket.

Han sa til dem: Dere har ført fram for meg denne mann som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt ham i deres nærvær.

Men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noe av det dere anklager ham for.

Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham.

Og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

Men i høytiden måtte han gi dem én fri.

Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri!

Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord.

Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri.

Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest ham!

For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos ham. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

Men de trengte på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket.

Pilatus felte da den dom at det skulle skje som de krevde.

Han gav den fri som de bad om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overgav han til deres vilje.

Da de førte ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus.

En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham.

Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn.

For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die.

Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! – og til haugene: Skjul oss! For gjør de slik med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre?

Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side.

Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.

Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem.

Folket stod og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv!

Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!

Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom?

Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt.

Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike.

Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!

Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time. Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter.

Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.” Luk.22,39-23,46

Gjør dette til minne om meg!

torsdag 21. april 2011

Prekentekst for Skjærtorsdag:

”Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.

Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere før jeg lider.

For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike.

Så tok han en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!

For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere.

Gjør dette til minne om meg!

Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.” Luk.22,14-20.

VI HAR ALLE DEL I DET ENE BRØD

Nytestamentlig lesetekst:

”Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?

Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.” 1.Kor.10,16-17.

DERE SKAL ETE DET I HAST

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam.

Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta.

Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder.

Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det.

De skal ete kjøttet samme natt, stekt over ilden og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.”

”På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden.

Og dere skal ete det i hast, det er påske” forbigang” for Herren.” 2.Mos.12,3-8 og 11.

– Og hjertet ditt

onsdag 20. april 2011

Det viktigste av alt er at du åpner hjertedøren din for Jesus! Da først får du virkelig se. Sannheten. Han vil garantert åpenbare den/seg for deg.

kr