Arkiv for februar 2011

Stå opp og frykt ikke!

søndag 27. februar 2011

Prekentekst for Kristi forklarelsesdag:

”Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv.

Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.

Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham.

Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses, en til Moses og en til Elias.

Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!

Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.

Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!

Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.

Og da de var på vei ned fra fjellet, bad Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.” Matt.17,1-9.

FRYKT IKKE! JEG ER DEN FØRSTE OG DEN SISTE OG DEN LEVENDE

Nytestamentlig lesetekst:

”Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld.

Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.

Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull.

Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet.

Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue.

Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser.

I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft.

Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende.

Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.” Åp.1,9-18.

SKRIV OPP ALLE DISSE ORD!

Gammeltestamentlig lesetekst:

Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel.

Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.

Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vitnesbyrdets to tavler i hånden,

Men Moses visste ikke at hans ansiktshud skinte fordi han hadde talt med ham.

Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses’ ansikt skinte, og de fryktet for å komme nær til ham.

Men Moses kalte på dem, og da vendte Aron og alle menighetens høvdinger tilbake til ham. Og Moses talte til dem.

Deretter kom alle Israels barn borttil. Og han la fram for dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg.

Og da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et dekke over ansiktet. Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket bort, til han gikk ut igjen.

Og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt sagt ham.

Da så Israels barn at huden på Moses’ ansikt skinte. Og Moses la igjen dekket over ansiktet, til han gikk inn igjen for å tale med ham.” 2.Mos.34,27-35.

Galere enn oss?

lørdag 26. februar 2011

Mer likegyldig enn oss? Freidigere enn oss? Mindre selvopptatt og ego enn oss? Farligere enn oss? Mer forstandig enn oss? Bedre enn oss? Mindre storforlangende enn oss? Vennligere enn oss? Mer demokratisk og rettferdig og ydmyk enn oss? Gladere enn oss? Mindre skuffa enn oss? Sprøere enn oss? Mer suverene enn oss? Råere enn oss? Mindre bortskjemt enn oss? Atskillig dårligere enn oss? Mer patriotisk enn oss? Surere enn oss? Mindre takknemlig enn oss?

kr

Hva kan VI gjøre?

torsdag 24. februar 2011

Ingen ting. Før vi avskaffer abortloven. Vi må feie for egen dør først. Ellers blir vi ikke troverdige i det hele tatt.

Det er svært uforstandig å bry seg med andre drapsmenn når man dreper og er minst like voldelig selv.

Men sanne kristne kan  gjøre noe. Nemlig be Jesus gripe inn. Både her og der. Han vil gjøre det. I sin time. For Gud er alt mulig.

Hvorfor i all verden er det mer grusomt å drepe/myrde fødte mennesker enn totalt forsvarsløse ufødte!?

kr

Martyr og martyr

tirsdag 22. februar 2011

Ingen får heltestatus av den eneste allmektige og levende Gud ved å utøve noen form for vold mot andre mennesker. Fødte eller ufødte. Tvert imot. Da aner man ikke hvem Han er. Eller av å være lydig og god. Selvsagt ikke. Og heldigvis. Vi hadde ikke tålt det, ganske enkelt.

En selvfølge at vi som vet hvor inderlig Jesus elsker oss, at Han tok vår straff på seg, for at vi skulle slippe å ta den, – skal etterfølge Ham. Hva sier Han? Jo: «Dere skal elske hverandre likesom jeg har elsket dere. Ikke i deres egen kjærlighet, men i min.» «Elsk deres fiender!» «Uten meg kan dere intet gjøre.» Intet godt. «Den første skal bli den siste, og den siste skal bli den første.» Altså er absolutt alle mennesker akkurat like mye verdt. For Jesus. Bare Han kan gjøre oss gode. Men ikke hvis vi ikke vil!

kr

Hva er ditt kall?

mandag 21. februar 2011

Hvem er du kalt til å tjene? Gud Herren eller djevelen?

Hva er din nådegave? Hva gjør du med den?

Ærer du Jesus eller mennesker? Hører du at Han kaller på deg?

kr

Noe falt i god jord

søndag 20. februar 2011

Prekentekst for Såmannssøndagen:

”Da det nå strømmet mye folk sammen, og de drog ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse:

En såmann gikk ut for å så sitt såkorn.

Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.

Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte.

Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp med det og kvalte det.

Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll.

– Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre!

Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety.

Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. Men dette er lignelsen:

Såkornet er Guds ord.

De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.

De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.

Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.

Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet.” Luk.8,4-15.

GUDS DÅRSKAP OG GUDS SVAKHET

Nytestamentlig lesetekst:

”Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden?

Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?

For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.

For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.

Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.” 1.Kor.1,20-25.

SLIK SKAL MITT ORD VÆRE

Gammeltestamentlig lesetekst:

Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn.

Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.” Jes.55.10-11.

I demokratiets navn

fredag 18. februar 2011

Når demokratiet styres og sterkt anbefales av ugudelige eller urettferdige, hva skjer da? Det blir misbruk og alt annet enn demokratisk, faktisk. Når kristne ikke får delta i politikk- og samfunnsliv, uten å bli uthengt, ignorert og mobbet, MÅ det hele simpelthen bli veldig udemokratisk og urettferdig. Overfor den eneste levende Gud. Han som er Veien, Sannheten og Livet. Hvorfor skal ingen representere Ham?

Hvem har funnet på at gudelige ikke kan styre minst like bra som ugudelige? Jo, det har djevelen gjort. Han er livredd Guds folk.

Og hvilken diktator vil ikke mer og mer prise demokratiet? Da er man jo godt beskyttet. Menneskene er utrolig lett å lure.

kr

Er du frelst?

onsdag 16. februar 2011

Er jeg frelst? Fra hva? Fra evige fortapelse.

Hvordan kan jeg vite det? Jeg må komme til Jesus. Og la Han få styre og lede meg/båten. Både i motgang og medgang. I storm og stille farvann. Jeg må regne med og stole tillitsfullt på Herren. Men dette lærer Han meg. Skritt for skritt. Steg for steg.

Vi er frelst i det øyeblikk vi tar imot den ufattelige og ufortjente frelsesgaven fra Gud, i vårt hjerte. MEN vi må leve i nåden. Ikke uten den. Mange vil dessverre falle fra. Djevelens fristelser blir for sterke. En blir svak og lar seg kjøpe.

Man er altså ikke nødvendigvis frelst en gang for alltid. Les om såkornet! Jeg må leve i daglig omvendelse og etterfølgelse. Ikke være bare en Ordets hører, men også dets gjører. Være lydig.

kr

Ta det som ditt er, og gå!

søndag 13. februar 2011

Prekentekst for Vingårdssøndagen:

”For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården.

Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget.

Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. Og de gikk av sted.

Atter gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan.

Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen?

De svarte ham: Fordi ingen har leid oss.

Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården!

Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.

De som var leid ved den ellevte, kom da fram og fikk en denar hver.

Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.

Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete!

Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar?

Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.

Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil?

Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?

Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.

For mange er kalt, men få er utvalgt.” Matt.20,1-16.

LØP SLIK AT DERE KAN VINNE SEIERSPRISEN

Nytestamentlig lesetekst:

”Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen?

Løp da slik at dere kan vinne den!

Enhver som deltar i drettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften.

Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdiig.” 1.Kor.9,24-27.

DEN SOM VIL ROSE SEG, HAN ROSE SEG AV AT HAN KJENNER MEG, HERREN

Gammeltestamentlig lesetekst:

Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom!

Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden.

For i det har jeg velbehag, sier Herren.” Jer.9,23-24.

Kan egentlig DE/VI kreve noe?

torsdag 10. februar 2011

Det blir simpelthen for dumt når våre politikere eller vi som folk begynner å kreve noe av andre. Har de/man da ingen skyldfølelse i det hele tatt? Vet vi ikke hva vi selv gjør, og har gjort i over 30 år? Ikke Jonas G. Støre engang? Dessverre. Før en vil se, ser man jo ikke. Vi må komme til Jesus! Søke Guds rike først. Ingen ting er viktigere for oss.

De/vi myrder jo iskaldt totalt forsvarsløse og hjelpeløse gudskapte, men ennå ufødte små barn. Ved andre. De tilrettelegger drap. Og later som ingen ting! Hvilken ubeskrivelig skam. Vi skjønner ikke at det er forferdelig galt. Så smarte er altså vi. I egen kraft.

Ordene deres/våre blir vel da like urettferdige som andre diktatorers?

Det er bare Gud i himmelen som kan kreve noe. Av alle mennesker. Og det gjør Han. Nå i tiden. Jesus vil dømme den enkelte rettferdig.

kr