Arkiv for desember 2010

Men hva står kongen for?

fredag 31. desember 2010

– Det kan neppe være for Jesus og det HAN sier. Da måtte han iallfall ha sagt ordet Gud i sin tale. Vi skal faktisk ikke bli større, men tvert om: mindre! Selvgodhet er det farligste som finnes. Da trenger man ikke Jesus i sitt liv, og da er en virkelig på ville veier. Noe av det skumleste vi kan gjøre, er rett og slett å gi hverandre ros. Mye ros. Og sympati. Vi takler det ganske enkelt ikke. I vår svakhet. Vi blir bare enda svakere av dette. Og tåler ingen ting. Er man sterk i troen, tåler en mer. Og først DA kan man være eller gjøre noe for sin neste! En må vite på hvem man tror, kort og godt. Dette gjelder høy som lav.

Hvorfor blir homofile nevnt? Hva da med pedofile? Nei, det er synden Gud ikke tåler, menneskene elsker Han. Kongen skal vise folket den rette vei, ikke den gale! Men da kan en jo fort miste jobben. Ja, men hva så?

På årets siste dag er det sannelig på sin plass å takke Herren, spør du meg, for alt Han har gjort for oss alle dette året. For alt Han har lært og vist meg gjennom sitt Ord, mine medmennesker, tukt og prøvelser (kamuflerte velsignelser). Og ikke minst takke for at Han hører mine/våre bønner. For min neste. Ingen blir ytterligere velsignet dersom de misbruker velsignelsene. Det er alene den eneste levende Gud Herren som skal ha ALL æren! Ikke vi mennesker. For all del.

kr

Jeg synger julekvad

onsdag 29. desember 2010

Jeg synger julekvad, Jeg er så glad, så glad! Min hjertens Jesus hviler I stall og krybbe trang, Som solen klare smiler Han på sin moders fang. :/: Han er Frelser min! :/:

2. Å Jesus, du barnlill, Deg lenges jeg så til! Kom, trøst meg allesinne, Tred inn om her er smått, La meg deg se og finne,  Å, da har jeg det godt! :/: Drag meg efter deg! :/:

3. Hvor er Gud Fader mild: Sin Sønn han sende vil! Vi alle var fordervet i vår ulydighet, Men han har oss ervervet All himlens fryd og fred :/: Eia var vi der! :/:

4. Hvor er vel glede slik Som høyt i himmerik, Hvor alle engler kveder En ny og liflig sang Og frem for tronen treder Til Guds basuners klang! :/: Eia, var vi der! :/:

Tekst: In dulci jubilo, latinsk, 1300-tallet. Senere: Martin Luther og Magnus B. Landstad

Melodi: Fra middelalderen. Senere: Hos Joseph Klug

Deres Fars Ånd taler i dere

søndag 26. desember 2010

Prekentekst for 2. juledag/Stefanusdagen:

Men ta dere i vare for menneskene!

For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger.

Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene.

Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si.

For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.

For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere.

Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn.

Og barn skal reise seg mot foreldrene og volde deres død.

Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld.

Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.” Matt.10,17-22.

VI HAR HØRT HAM SI …

Nytestamentlig lesetekst:

Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket.

Da stod det fram noen av den synagogen som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og noen av dem som var fra Kilikia og Asia, og de gav seg i ordskifte med Stefanus.

Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som han talte med.

De avtalte da i hemmelighet med noen menn at de skulle si: Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og mot Gud. Slik hisset de opp både folket og de eldste og de skriftlærde.

De gikk fram og grep ham og førte ham for Rådet.

Der stilte de fram falske vitner som sa: Denne mannen holder ikke opp med å tale spottende ord mot dette hellige sted og mot loven.

Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.

Alle som satt i Rådet, stirret på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.” Apg.6,8-15.

VÆR IKKE REDD FOR DEM!

”Men du skal binde opp om deg og stå opp og tale til dem alt det jeg befaler deg.

Vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem!

Og se, jeg gjør deg i dag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot hele landet – mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet.

De skal kjempe mot deg, men ikke få overhånd over deg. For jeg er med deg, sier Herren. Jeg vil redde deg.” Jer.1,17-19.

Verden kjente ham ikke

lørdag 25. desember 2010

Prekentekst for Juledag:

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.

I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

En mann stod fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes.

Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til å tro ved ham.

Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.

Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” Joh.1,1-14.

VED HAM HAR HAN SKAPT VERDEN

Nytestamentlig lesetekst:

”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse dager talt til oss gjennom Sønnen.

Ham har han innsatt som arving til alle ting.

Ved ham har han også skapt verden.

Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.

Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem.

For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag!”Hebr.1,1-5a.

OVER DEM SKAL LYSET STRÅLE

Gammeltestamentlig lesetekst:

Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys.

De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

Det folk som du før ikke gav stor glede, lar du bli tallrikt.

De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

Så skal herredømme bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike.

Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid.

Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.” Jes.9,2-3 og 6-7.

I dag er det født dere en frelser

fredag 24. desember 2010

Prekentekst for Julaften:

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall.

Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.

Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.

Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.

Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.

I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.” Luk.2,1-14.

HAN SKAL VÆRE FRED

Gammeltestamentlig lesetekst:

Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.

Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født.

De som blir igjen av hans brødre, skal vende tilbake sammen med Israels barn.

Han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet.

De skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender.

Han skal være fred.” Mi.5,1-4a.

Alenejul er kjempeflott!

torsdag 23. desember 2010

For det første: Man er aldri alene når og så lenge en har Jesus i hjertet! Virkelig absolutt ikke. For det andre merker man julefreden eller Guds fred på en helt spesiell måte. Fordi det er stille og nettopp fredelig i huset. Intet stress og kjas eller småkrangel og mas. Rett og slett kjempefint og skikkelig godt. For det tredje kan man gjøre akkurat det som måtte passe. En kan slaffe litt, liksom. Vi som bor alene, har nok ikke samme behov som familier til å være sammen med slekt, venner i jula. Jamen det er tradisjon? Å ja. Men hva så? Noen tradisjoner kan nok med stor fordel skiftes ut med noe som er mye bedre.

Apropos tradisjon: Vi nordmenn er nå et underlig folkeslag. Alle skal ha tre inne i stua! (Spesielt miljøvennlig er neppe dette heller.) Med lys på. Hvorfor det? Vi kan vel synge fine sanger om Jesus UTEN å gå rundt et stivpynta tre? Vi er forhåpentligvis alle levende grener på et helt annet tre. Jesus. Som aldri må kastes ut!

Ingen burde få dårlig samvittighet fordi man enten ønsker eller må være alene i jula. Såvisst ikke. Og ingen skulle gi andre dårlig samvittighet fordi de faktisk foretrekker å være hjemme. «Alene». Det er simpelthen Guds styrelse. Han ønsker åpenbart å vise oss noe. Altså hver den som har tid og vilje til å stoppe opp og høre hva HAN vil akkurat meg.

Såvidt jeg vet, sier ingen lov sier at vi være samlet, iallfall ikke i alle år. Det står imidlertid at det er en tid for alt. Vi enslige har sikkert mange fordeler som gifte og familier ikke har.

Velsignet og fredelig jul og godt nytt år, alle sammen!

Hilsen Kristi (kr)

Det kimer nå til julefest

tirsdag 21. desember 2010

Det kimer nå til julefest, Det kimer for den høye gjest, Som steg til lave hytter ned Med nyårsgaver: Fryd og fred.

2. Å, kom, vær med til Davids by Hvor engler synger under sky! Å, la oss gå på marken ut Hvor hyrder hører nytt fra Gud!

3. Hvor David gikk og voktet får Som salvet drott i unge år, Der åpenbarer Herren nå Hva David kun i ånden så.

4. Hva dunkelt fra hans harpe klang, Forklares nå i englesang. Ved nattetid, i hyrdelag, Forkynner engler Herrens dag.

5. I Betlehem er Kristus født, Som frelser oss fra synd og død. Nå kom den store løvsalsfest! Nå ble vår Herre hyttens gjest.

6. Så la oss gå med stille sinn Som hyrdene til barnet inn, Med gledestårer takke Gud For miskunnhet og nådebud.

7. Kom, Jesus! Vær vår hyttes gjest! Hold selv i oss din julefest! Da skal med Davidsharpens klang Deg takke høyt vår nyårs-sang.

Tekst: Nicolaj Frederik S. Grundtvig

Melodi: Carl Christian Balle

Hva mener de?

mandag 20. desember 2010

– Om Elias, hvem han er. Og profeten? Hvilken?

Når  fariseerne spør Johannes: Er du Elias? sier han: Det er jeg ikke. Og: Er du profeten? svarer han: Nei. Men Jesus sa jo at Johannes er mer enn en profet. Matt.11,9. Er det en bestemt profet både de og Johannes tenker på her? Hvordan vet vi om de mener den samme?

Hvem er så Elias og denne profeten?

Se forresten Matt.11,14. Johannes tenkte vel ikke slik, trolig visste han det ikke heller? Fariseerne kunne jo umulig vite dette.

kr

Jeg er en røst

søndag 19. desember 2010

Prekentekst for 4. søndag i advent:

Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?

Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias.

Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elias? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. Da sa de til ham: Hvem er du? – så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?

Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt.

De som var utsendt, var fariseere. Og de spurte ham og sa til ham:

Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elias eller profeten?

Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner, han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for.” Joh.1,19-27.

HERREN ER NÆR!

Nytestamentlig lesetekst:

Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!

La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.

Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.” Fil.4,4-7.

ALLE FÅR SE GUDS FRELSE

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud regjerer!

Hør! Dine vektere løfter røsten, de jubler alle sammen. For like for sine øyne ser de at Herren vender tilbake til Sion.

Bryt ut i jubel alle sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.

Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øyne, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.” Jes.52,7-10.

Artikkel av Runar Iversen, Gjensidige

torsdag 16. desember 2010

Hvorfor verdsettes hesten høyere enn mennesket ?

Ole Paus skrev engang en låt som het: «Hester er ålreite dyr.» Denne tittel kan de fleste av oss si seg enige i, selv om vi kanskje ikke husker låten. Hesten har gjennom historien vært viktig for oss i fredstid som i krigstid og symboliserer arbeidskraft og styrke. I landbruket, skogen og matproduksjonen har den vært nødvendig. Opp gjennom verdenshistorien har hesten stormet uredd mot spyd, piler og kuleregn i utallige kriger og vært jordens kavaleri inntil den i moderne tid ble avløst av stridsvogner og panserkjøretøyer. Så intet vondt ord om hesten.

Nå om dagen er det vanlig å forsikre hester ut fra den verdi den har. Det er selvfølgelig stor verdiforskjell på en vallak og en fullblods avlshingst. Men det interessante er at også fosteret kan forsikres. Et norsk forsikringsselskap har følgende i sine vilkår : ..» føll er forsikret fra 90 drektighetsdag frem til føllet er 30 dager, og tidligst ved første bedekning». For det første slås det fast at føll er føll fra unnfangelsen og at det har en verdi. Det finnes hestefostre som er forsikret for flere hundre tusen kroner. Altså ikke en hvilken verdiløs celleklump som helst. For menneskefostre finnes i Norge ingen forsikring. Det er kun aktuelt etter fødsel.

Skal vi bruke forsikringsbransjens beskrivelse av foster som føll og overføre den på mennesker, har ca. 450 000 barn blitt tatt av dage i Norge siden 1978. Omtrent den samme effekt på populasjonen som det ville være å finne på noe så grusomt som å bryte seg inn i landets samtlige barnehager og massakrere alle barna. De ufødte barna som drepes har tydeligvis ingen som helst verdi verken for regjeringen, helsevesenet, barnets foreldre eller samfunnet forøvrig. Hadde de det hatt, ville det jo vært en katastrofe å drepe dem. De blir som regel dumpet i avfallsanlegget til abortklinikkene etter at de levende og uten noen form for bedøvelse er blitt partert eller hakket opp. Å tale om forsikring for disse fostrene blir å betrakte for «eierne» som å tegne forsikring på en gammel og utlevd elghund. Den verdsettes eller forsikres ikke. Den tas med bak låven og skytes. Men den fikk i hvert fall et liv.

Om folk synes noen av våre politikere har gjort noe kriminelt ved urettmessig å tilegne seg for mye pensjon, er det bare peanøtter å regne mot den skyld de har påført seg selv og sitt land ved å gjøre våre mest vergeløse totalt verdiløse for deretter å behandle dem som restavfall. Som verdiløse er de rettsløse, og få er de som taler deres sak. Barna er vårt alles ansvar. Er det ikke på tide å gi mennesket verdien tilbake ?

Runar Iversen
Forsikringsrådgiver

Min gode åndelige bror og troverdige prest, Ludvig (Nessa) – de aner ikke hvem han er, at han aldri smisker med noen, men sier det Gud ber ham om, det fram i lyset, i mørket – oversendte dette særdeles viktige, uegoistiske og flotte bidraget/vitnesbyrdet fra R. Iversen. Gjør noe med saken! Sa Ludvig. Veldig gjerne. Samtlige aviser skal visstnok ha returnert artikkelen. Typisk det norske demokratiet! Media spesielt. De vil ikke høre. På annet enn det som klør dem i øret. Tror sannelig de er redde for folket. Livredde. De også. Mildt sagt feige. De sier jo nøyaktig det samme! De roper: Fred, fred! Men her er da ingen fred? Hvordan kan det bli fred når fullstendig uskyldige uferdige, men: levende menneskebarn myrdes?? Det er faktisk ikke mulig, det.

Runar Iversen skal virkelig ha min fulle støtte og hjerteligste takk som uredd og frimodig setter barnet i mors mage/sin neste foran seg selv! Ikke mange gjør det. Når skal folk forstå at fosterdrap er forferdelig galt? Ja, aldeles horribelt. Uansett hvordan man tenker. Jesus er jo tilgjengelig for alle. For Ham har hvert eneste menneske akkurat like stor verdi. MYE større enn hesten.

Og når skal Ole Paus el. a. skrive en fin sang om de små ufødte barna og deres menneskerettigheter?

kr