Arkiv for september 2010

Hvorfor er det så farlig?

lørdag 25. september 2010

Hvorfor gjør det noe at andre tar feil om oss? Spiller det i grunnen noen rolle hva de måtte synes og mene om meg? Det som er farlig, er om VI tar feil når det gjelder oss selv og Herren.

Jeg må våkne opp og se at det er mye som er så uendelig mye viktigere enn meg og mine synsinger. Sinne fører bare galt av sted. For alle parter. Vi kunne absolutt bli flinkere, media ikke minst, til å formidle ekte godhet, omsorg og nestekjærlighet.

«Avstå fra vrede og la harme fare! La ikke din vrede opptennes, det fører bare til det som ondt er.» Sal.37,8.

kr

Er Jesu: Stå opp! et kall til levende døde?

torsdag 23. september 2010

– Hvem tenker jeg på her? Jo: på de verdslige. De som fysisk lever, men samtidig er fullstendig døde. De åndelig blinde, lamme, vanføre. Hører jeg med blant dem? – Et spørsmål vi alle igjen og igjen bør stille oss selv. For mange av oss kaller seg kristne, men er det jo i realiteten slett ikke. Dette er svært lett å oppdage. Hvordan? Man ser det på gjerningene. En sann kristen skal følge Ordet. Guds levende ord. Jesus. 100%. Ikke både Gud og djevel. Det er nok mye verre å være en falsk, løgnaktig kristen enn en bekjennende ikke-troende.

Er ikke den egentlige grunnen til at Han vekker opp legemlig døde at Han gjør det FOR AT vedkommende selv, hans familie, slekt og venner, ja enhver som får høre om det, skal våkne opp, vende om og bøye seg for Jesus, tro på Ham og vinne det evige liv? Den unge mannen og hans mor var antakelig ikke troende? Men de ble det ganske sikkert etterpå. Sannsynligvis mange andre også. Det sto i prekenteksten at: ”Alle ble grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er oppreist iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk.” Luk.7,16. De visste neppe hvem Jesus var. Han er sannelig mye mer enn en stor profet.

At Jesus vekker opp, kaller på levende døde ser vi i lignelsen om den fortapte sønnen. Det var jo ikke han som av seg sjøl fant på at han ville stå opp og gå til sin far og si: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Luk.15,21. Det var Åndens påminning.

Herren måtte føre den fortapte sønnen så langt ned før han skjønte hvor ufattelig uklok han hadde vært da han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv. Til sist ville han ydmyke seg. For sin far og for Gud.

Må Herren føre deg og meg så langt ned før vi skjønner det store alvoret? Han arbeider virkelig med hver og en av oss. Vi er så utrolig trassige, selvgode, stolte og uforstandige at det nesten er umulig å beskrive! Hver eneste dag kaller Gud. Du må våkne, Ola og Kari! Han prøver alt. Men vil vi ikke si JA innen vi dør eller Jesus kommer igjen, er det altså for sent. Da får vi den forferdelige dommen. Og ingen kan klage på Dommeren. Sier vi ikke JA til Jesus, sier vi nødvendigvis NEI. Her er det også et enten eller. Og ikke et både og.

kr

Hvor underlig er du i alt hva du gjør

tirsdag 21. september 2010

Hvor underlig er du i alt hva du gjør! Hvem kan dine veier forstå? Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før´, For meg er den beste å gå.

2. Du vet ei, mitt barn, hva jeg gjør her på jord, Men du skal få se det engang. Urolige hjerte, hva sørger du for? Din prøvelses-tid er ei lang.

3. O Herre, du veier i tusentall har, Og hvilken du velger for meg, Får være det samme Når blott du meg tar Til himmelen sammen med deg.

4. Jeg som en Elias med ildvognens fart Forlater den ødslige strand. All smerte forsvinner, og allting blir klart Hos Jesus i gledenes land.

5. Vi bøyer oss ned i tilbedelse der Og synger med engler i kor: O Herre, rettferdig og nådig du er, I alt hva du gjør, er du stor.

6. Jeg venter tålmodig, tilfreds med min lodd Til engang hvert hvorfor får svar. En arv uten like hos Gud jeg har fått, Det herlige håpet jeg har.

Tekst: Emil Gustafson

Melodi: John Morén

Stå opp!

søndag 19. september 2010

Prekentekst for 17. søndag etter pinse:

Dagen etter skjedde det at han drog til en by som heter Nain. Mange av hans disipler og mye folk gikk dit sammen med ham.

Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne.

Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!

Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa:

Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!

Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han gav ham til hans mor.

Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er oppreist iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk.

Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring.” Luk.7,11-17.

HELE SKAPNINGEN SUKKER OG STØNNER

Nytestamentlig lesetekst:

”For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.

For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares.

Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten

For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer.

Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.” Rom.8,18-23.

JEG VET AT MIN GJENLØSER LEVER

Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.

Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed – mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel.” Job.19,25-27.

Både og-kristen?

søndag 19. september 2010

Er du kristen, spurte jeg en veldig hyggelig dame. «Både og», svarte hun. Men er det mulig å være både og-kristen? Slik jeg forstår denne uttalelsen, mente hun at noen ganger er hun det og noen ganger er hun det ikke. Mange tror åpenbart at dette er helt greit. Men da lurer en seg jo selv ganske grundig. Ingen kan velge begge deler, både Gud og djevel. Da blir det urent. Og av verden, ikke av Faderen.

Man må velge enten Gud eller Satan. De to kan ikke samarbeide. Gud Herren vil det gode, mens fristeren vil det onde. Sistnevnte har veldig mange forkledninger. Ikke alle ser at det er djevelen som lurer en inn i sin felle, listig, feig og uærlig som han er. Derfor ber Jesus oss om å være på vakt. Vi er jo så utrolig lette å lure.

Å være kristen betyr ikke at man aldri tenker, sier eller gjør feil. Hvis dette var kriteriet, ble ingen frelst. Det betyr heller ikke at det er nok å gjøre «så godt man kan». Ikke engang at en nødt til å forstå Gud, for hvem greier nå det? Men det betyr at man tror/stoler fullt og helt på Jesus, Guds levende Ord. Uansett. I alle ting. Med Hans hjelp. For tro er ikke noe vi fikser sjøl. Nei, det er troens opphavsmann som må skape i oss et nytt hjerte. Men vi er nødt til å slippe Ham til/inn når Han banker på eller kaller på oss. Gud kan ikke tvinge noen, men Han kan nøde og det gjør Han virkelig. Jesus arbeider med oss både natt og dag. Og Han kan sannelig til og med bruke oss mennesker. Til å vinne andre for Guds rike.

kr

Gaver og Gaven framfor alle til alle

torsdag 16. september 2010

Hva er en gave? Er det noe frivillig? Bestemmer vi sjøl hvilke gaver vi ønsker å ta i mot? Eller har vi ikke noe valg? Vil vi ikke skuffe dem som vil gi oss ting og tang? Og hvorfor i all verden må gavene vi gir hverandre være så enormt dyre? Prøver vi ikke rett og slett å kjøpe fordeler og popularitet gjennom å gi særlig mennesker i  ledende stillinger og de med tilsynelatende stor makt helt urimelige gaver? Er sånt redelig av oss?

Den aller største Gaven er jo den fra Gud! Nemlig Jesus Kristus, hele verdens Frelser. Men et smykke eller et teppe frister åpenbart mer. Guds ufortjente nådegave er visst ikke bra nok?

«De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?» Jer.8,9.

Kjære,  kjære Jesus. Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!

kr

Jeg har vandret med Jesus

tirsdag 14. september 2010

Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys, Under vekslende tider og kår, Men når alt om meg skiftet, jeg sang til hans pris: Han er trofast i dag som i går!

Kor: Hvilken lykke og fred, ja, vidunderlig fred, Som jeg har når med Jesus jeg går! La så allting forandres – min sang blir dog ved: Han er trofast i dag som i går!

2. Jeg har vandret med Jesus på ensomme sti, Og jeg tenkte: Meg ingen forstår. Da jeg hørte en stemme så mildt til meg si: Jeg er trofast i dag som i går.

3. Jeg har vandret med Jesus i sorgenes dal, Der hvor stien er knudret og hård. Kun et ord – og den ble til en skjønn blomstersal: Han er trofast i dag som i går.

4. Ja, jeg vandrer med Jesus så freidig og glad Til ved dødsflodens bredder jeg står. Da jeg ennå en gang skal istemme mitt kvad: Han er trofast i dag som i går.

Tekst og melodi: David Welander

Ett er nødvendig

søndag 12. september 2010

Prekentekst for 16. søndag etter pinse:

”Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.

Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa:

Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!

Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.

Men ett er nødvendig.

Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt i fra henne.” Luk.10,38-42.

ALT MAKTER JEG I HAM

Nytestamentlig lesetekst:

”Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe.

Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har.

Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød.

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.” Fil.4,10-13.

DA SKAL DU OMVENDE DEG TIL HERREN

Gammeltestamentlig lesetekst:

Der skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel.

Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst.

For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne.

Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han stadfestet med ed.” 5.Mos.4,29-31.

Er popularitet viktigere enn lydighet?

lørdag 11. september 2010

En særdeles spesiell dato i dag. Men har vi egentlig lært no’? Har amerikanerne lært no’? Det ser da virkelig ikke slik ut. Vær så god bare bygg moskeer, sier de der. Akkurat som her. Men hva sier Gud?

Hva er Herrens vilje? Har vi glemt det første bud? Eller har vi ikke hørt om det? Hmm … Vil Han at vi skal følge verden eller Ham? Hvem vet best hva som er best? For oss. Hva vet verden, som ikke Gud vet så uendelig mye bedre? Er verden til å stole på? Ikke et øyeblikk. Den er fristerens tumleplass.

Den som vil være venn med verden, er på ville veier. Man skal fortelle verden om dens Frelser, vitne om Hans ufattelige kjærlighet til ALLE mennesker, – og ikke legge til rette for at ugudelige skal gå fortapt; for at en sjøl skal få motta det himmelske budskap, fredens evangelium og evighetens gave. (Media har nok heller ikke fått noen dispensasjon her. Av Jesus. Enhver må bruke sin stemme rett!) Å si ja til det Han sier nei til, er ganske enkelt utrolig uforstandig. Og det har ingenting med sann nestekjærlighet å gjøre.

Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.

For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.

Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.

Mine barn, det er den siste time.

Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.

De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.” 1.Joh.2,15-19.

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.” Joh.3,16-19.

Gud elsker oss altså ikke på grunn av våre onde gjerninger, men på tross av dem. Det er ingen synd Han ikke kan tilgi. Man må bare komme (til Ham) med den/dem. Så gjør Han resten!

En er simpelthen nødt til å ta fullstendig avstand fra verden og dens egoistiske gjerninger. Litt surdeig ødelegger alt. Man blir ikke troverdig.

kr

Hva med de åndelig blinde, lamme, vanføre?

torsdag 9. september 2010

– Hvem og hvor er de? Er ikke dette alle dem som mener de er friske, de som ikke tror de trenger å bli helbredet (fra sine synder), de som er overbevist om at de ser, men faktisk ikke gjør det. Og de som tror de kan gå, men egentlig ikke kan det. Kan dette i realiteten være de vanføre? Tro om det ikke er nettopp disse som først og fremst burde sittet der ved Betesda dam og ventet på at vannet skulle bli opprørt?

Er dette for eksempel alle dem som ikke kjenner Jesus, men som sitter og debatterer på tv? De som bare mener – ut i fra sin egen forstand.

Hva kan Betesda dam på en måte lignes med i dag? Har vi erstattet den med noe vi tror er så veldig mye bedre? Noe som er langt mer behagelig. Noe som helt klart driver oss stadig lenger vekk fra Herren.

kr