Arkiv for august 2010

Kjærlighet fra Gud

tirsdag 31. august 2010

Kjærlighet fra Gud Springer like ut Som en kilde klar og ren. I dens stille bunn, I dens dype grunn Gjemmes livets edelsten.

2. Kjærlighet fra Gud Som en yndig brud Kommer smykket til oss ned. Lukk kun opp din favn, Kom i Jesu navn, Himlen bringer den jo med.

3. Kjærlighet fra Gud Er det store bud, Er det eneste jeg vet. Bli i kjærlighet, Og du har Guds fred, Ti Gud selv er kjærlighet.

Tekst: Jens Nicolai Schjørring

Melodi: H. S. Thompson

Elsk deres fiender!

søndag 29. august 2010

Prekentekst for 14. søndag etter pinse:

”Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende!

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen.

For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme?

Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.” Matt.5,43-48.

KJÆRLIGHETEN ER LOVENS OPPFYLLELSE

Nytestamentlig lesetekst:

Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv.

Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.” Rom.13,8-10.

HERREN SKAL DU HOLDE FAST VED

Gammeltestamentlig lesetekst:

”For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver, som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham mat og klær.

Derfor skal også dere elske den fremmede. Dere har selv vært fremmede i landet Egypt.

Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge.

Han er din ære, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige for deg, som dine øyne har sett.” 5.Mos.10,17-21.

De aller fattigste

lørdag 28. august 2010

Hvem er de aller fattigste, egentlig? Kan det være vi – i rike Norge? Rik og rik. Fattig og fattig. Vi har jo penger nok! Da kan vi umulig være fattige. Ikke? Men hva er vi rike eller fattige på? Når sant skal sies.

Er en bare rik på penger, og ikke i Gud, – da er man vel i grunnen svært fattig? Den som ikke har så mye penger, men er rik i Gud/har opplevd mangt og mye på vandringen sammen med Jesus, – det er jo han eller hun som er rik. Virkelig rik. De fattige i ånden, hvem er det, forresten? Det er de som er fattige i seg selv. De ydmyke overfor Herren. De som bøyer seg for Hans Ord. De som har forstand nok til å gi Gud rett. I alle ting. De stolte og selvgode derimot, de som mener at de klarer seg like bra uten Jesus, både i tid og evighet, – de er vel ikke akkurat fattige eller rike uansett definisjon, men ukloke.

Hva er det viktigste her i livet, ærlig talt? Penga eller Livet? Gud eller mammon? Hva er hensikten? Hvorfor lever vi?

Livet handler rett og slett, først og fremst, om å søke Guds rike. Om å finne nøkkelen dit. – Å låse opp sin egen dør. Hjertedøren. For Jesus. – Å ta imot Guds ufattelige og aldeles ufortjente nådegave til oss alle. En må bare våge å komme: til Jesus. Det finnes ingen annen vei til himmelen enn gjennom Sønnen. For å komme dit, MÅ en satse på Ham. Vil vi ikke det, vel så får vi bare la det være. Han tvinger da ingen. Men Han tilbyr oss – den eneste – Veien til evig liv. Valget må vi nødvendigvis ta sjøl, hver enkelt, nå i nådetiden. Etterpå er det for sent. Og det hjelper nok ikke å late som noe her! Han vet hvem du er.

Hvor lenge varer nådetiden? Hva er nådetiden? Den varer akkurat så lenge som Gud har bestemt. Vår nådetid er så lenge vi lever eller før Jesus kommer igjen. Plutselig en dag er Han her. Ingen vet når. Bare Faderen. Vær derfor alltid rede til å møte Ham! Finn ut hvem Han faktisk er! Om Han er verdt å stole på. Ingen kan gjøre dette for deg heller. Hvor vi skal tilbringe evigheten, er det bare vi sjøl som kan bestemme.

Men ja, – de aller fattigste … Det kan altså være de som mener de kan gjøre som det passer dem. Og likevel tror de skal få komme til himmelen. Ville ikke dette forresten vært litt urettferdig overfor dem som gikk lidelsens og korsets vei, om enn sammen med Jesus, mens de levde på jorden? De som ble forfulgt, pint og plaget, ja mishandlet og drept – kun for troens skyld. Det er vel disse som er de sanne martyrer?

Mor Theresa skal ha sagt da hun var på besøk i vårt land: ”De nasjoner som tillater fosterdrap, er de aller fattigste. Denne fattigdom er verre enn materiell fattigdom.” Den som ikke gjør sitt for å gi det ufødte barnet livsrett, kan umulig ha noe viselig å komme med når Jesus spør: Hva gjorde DU for mine minste små? – Tenker du å forsvare abortloven? Og/eller alle de andre ugudelige norske lovene. Håper virkelig ikke det.

kr

På grunn av din egen skyld

torsdag 26. august 2010

Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss er den inngravert på deres hjertes tavle og på deres alteres horn.

Deres barn vil alltid minnes deres altere og deres Astarte-bilder med de grønne trær og på de høye bakker.

Du mitt fjell i landet! Ditt gods, alle dine skatter vil jeg overgi til plyndring, likeså dine hauger, til straff for den synd som er gjort i hele ditt land.

På grunn av din egen skyld, skal du miste din arv som jeg gav deg. Og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner.

En ild har dere opptent i min vrede, den skal brenne til evig tid.

Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren.

Han er som en busk i ødemarken og får ikke se at det kommer noe godt. Men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor.

Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit.

Han skal bli lik et tre som er plantet og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.

Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?

Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer. Jeg gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.

Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom, men ikke med rett. Midt i sine dager skal han forlate den, og til sist skal han vise seg å være en dåre.

En herlighetens trone, høyt opphøyet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted.

Herre, du Israels håp! Alle de som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker fra deg, skal skrives i støvet. For de har forlatt kilden med det levende vann, Herren.

Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.” Jer.17,1-14.

Hvem gjelder dette? Bare Juda stamme? Å nei, det er like mye ord til alle oss andre! Til alle tider. Gud gjør ikke forskjell. Selv om det nok ofte kan se slik ut. Han velsigner hver mann/kvinne som  stoler på Herren, og lar Ham være sin tillit. Og Han forbanner den som setter sin lit til mennesker isteden, som vender sitt hjerte fra Herren. – Så enkelt.

kr

Skulle du sett!/? (2)

onsdag 25. august 2010

VG, 25.8.10:

”Støre roser kristen-Norge” – Jo, jo. Det tar seg vel bra ut med en slik uttalelse fra en verdslig eller ugudelig politiker, kan hende? Hvem er forresten kristen-Norge? Er det de som gjør som djevelen vil? I Jesu navn. Sannsynligvis. De sanne eller bibeltro kristne kan det jo ikke være. Eller tar jeg feil her? Og hvorfor sier han det? Fordi kristen-Norge er så fine folk antakelig. Akkurat som Arbeiderpartiet? Han ser nemlig en klar sammenheng mellom sosialdemokratiet og kristen-Norge. For de tar ansvar for dem som har det vanskelig. Hmm … Han er kanskje ute på en passende og forfriskende fisketur?

Kan man i grunnen regne med verdslige folk? Er det spesielt klokt å vise politikere og andre som ikke ser at: lydighet mot HELE Guds Ord og den frimodige bekjennelsen av troen på Jesus – er det viktigste av alt, – tillit? Hvis ikke troen vår dreier seg om Frelseren, er det rett og slett ingen tro. Da blir det avgjort bare et forvirrende og egoistisk tankespinn.

Jeg mener bestemt, ja det er da temmelig klart for ethvert oppegående menneske, at troen misbrukes kolossalt. En som tror (på Jesus) er ikke en som feigt dilter etter verden eller følger Fristeren, verdens fyrste! Men det er en som tar sitt kors opp og følger etter Jesus.

Få er vel så likegyldige til Herren og/eller Guds Ord, som nettopp kristen-Norge? Av dem det forventes noe av, altså. De ugudelige vet jo ikke hvem Gud er, derfor kan heller ingen forvente at de er til å stole på. Sosialdemokratiet, hva er nå egentlig det? Demokrati for hvem? En kan ikke bare kalle seg et eller annet som høres fint ut, kjære utenriksminister. Vit at den onde smyger seg listig og ubemerket inn i alle leire og overtar enkelt hele styringen dersom han finner leiren feid og ryddet for andre enn Jesus alene, med andre ord der man ikke er konsekvent og gjør Guds vilje. Djevelen vet at Jesus har seiret over ham. Satan er livredd Ham. Der Jesus er, vil han ikke være. OG omvendt.

Litt surdeig ødelegger som kjent alt. Det hjelper ikke å gjøre noen gode gjerninger, og ikke andre!

Et godt tre kan ikke bære bitter frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt. Man kan faktisk ikke kun gjøre som det passer! Ingen sann kristen kan det. Da blir det bare navnekristendom. Eller kanskje vi kan si: Arbeiderparti-kristendom? Altså en som leder deg på ville veier.

Hvis en som forsvarer et folkemord og en abortlov, som det/den Norge har på sin kappe, finner det kjekt å rose kristen-Norge (som dessverre er like ansvarsløse som AP og alle de andre politiske partiene), ja da er dette et særdeles overbevisende tegn på at noe er forferdelig galt med det såkalte kristen-Norge. De sover jo bort den dyrebare nådetiden. De er kalt av Jesus til å gå ut og gjøre alle folkeslag til (Hans) disipler. Gjør de som du gjerne vil rose dette?

Velsign istedenfor å rose, også eller særlig de som gjør rett! Ja, alle land og folk. Israel, ikke minst. Hvorfor? Fordi de er Guds utvalgte folk. De er satt i en helt spesiell stilling, av Gud. Han har en velsignet plan med dem. Vær god mot alle. Selv om de ikke er gode mot deg. Gjør som Jesus!

Ingen kan tjene både Gud og mammon. sier Ordet.

Det er veldig bra at du tør være mer åpen om tro i dag. Men det avgjørende viktige er altså hva troen din bygger på og handler om. – Hvis den ikke innbefatter troens opphavsmann og fullender, så er det ingen tro, kun gjetninger. Troen kommer ikke av gjerningene, mange innbiller seg åpenbart det. Nei, troen kommer av forkynnelsen som en hører. Altså forkynnelsen om Jesus! Og gjerningene kommer av troen.

Gjetninger kommer av det stikk motsatte.

President Obama skal visst også ha gått inn for å bygge moskeer her og der. En sånn kristendom forstår jeg meg absolutt ikke på. Han har jo bekjent at han tror! På Jesus. Han er vel redd for å bli upopulær, han og. Hva vil Gud? Det er hva du/man skal spørre deg/seg om, i alle sammenhenger. Eller rettere sagt: Du/vi skal spørre Ham! Hva vil kristen-Norge? Mitt inntrykk er at de vil følge strømmen. De tør ikke utfordre politikerne. Det er enhver kristens oppgave og plikt å utfordre også dem. For deres skyld. Et til tider noe utrivelig, men SÅ ærefulle oppdrag! Hva sier Han? Jo: ”Du skal ikke ha andre guder foruten meg”. 2.Mos.20,3. Da er det ikke særlig klokt å gå fremmede guders ærend.

Mitt aller beste råd: Begynn å lese og studere budene og Guds Ord, Jonas! Apropos ditt navn: Profeten Jonas, hvem var han? Hvorfor ikke lese denne Boken igjen? Kjempeviktig å kjenne Ordet, det uforgjengelige Ordet, som ingen mennesker kan rokke ved. Ustraffet. Den som våger å kritisere den eneste levende og sanne Gud, er virkelig uforstandig.

Ikke glem at du er innbudt til bryllup i him’len, da! Det er DU (og vi alle) som skal være Hans brud! Jesus har kjøpt oss fri fra Satans slaveri og helvete. Angår ikke Hans dyre offer deg? Svar meg så gjerne!

kr

Om jeg eide alt, men ikke Jesus

tirsdag 24. august 2010

Om jeg eide alt, men ikke Jesus, Tror du det var nok å stole på? Kunne dette hjertet tilfredsstilles Med de ting som skal så snart forgå? Om jeg hadde alt, men ikke Jesus, Å hva vinning var det for mitt vel? Hva er hele verden mot å eie Fred med Gud og frelse for min sjel!

2. Om jeg eide rikdom, makt og ære Og blant mennesker et æret navn, Men ei noe håp for evigheten, For seilasen ingen sikker havn, – Om jeg eide alt, men ikke Jesus Og hans kjærlighet til korsets død, Å, hvorhen i hele vide verden Skulle jeg da fly i dødens nød?

3. Å, hvor tomt er alt i denne verden- Uten Jesus – synd og sorg og nød. Uten Jesus blir og evigheten Bare mørke, gråt og evig død. Om jeg kunne leve uten Jesus, Hvordan skulle jeg vel dø engang – Uten Jesus i den mørke dalen, Uten ham i evigheten lang?

4. Men nå har jeg alt, ja, alt i Jesus – Legedom for alle hjertesår, Ingen synd som ikke han forlater, Ingen nød som ikke han forstår! Om jeg eier Jesus, bare Jesus, Og i hele verden intet mer, Å, så eier jeg dog alt i Jesus, Han som liv og overflod meg gir.

Tekst: Anna Ölander

Melodi: Johan Olof Lindberg

Ingenting er umulig for Gud

mandag 23. august 2010

– Det sa engelen Gabriel, som ble sendt av Gud Herren til jomfru Maria for å forkynne at hun hadde funnet nåde hos Gud. At hun ved Den Hellige Ånd skulle bli med barn og føde en sønn. Og at dette barnet skulle kalles Guds Sønn. (Luk.1,26-38)

– Det sa Jesus, med litt andre ord, til disiplene etter at den rike unge mannen hadde kommet til Ham og spurt hva godt han skulle gjøre for å få evig liv. Han svarte: Vil du gå inn til livet, så hold budene! Den rike sa: Hvilke bud?

Disse, sier Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv!

Alt dette har jeg holdt, sa den frimodige unge mannen, hva er det så jeg mangler?

Jesus svarer: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen.

Kom så og følg meg!

Men da han hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.

Til disiplene sier Jesus: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike.

De ble rent forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?

Jesus svarer dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. (Matt.19,16-26)

Altså kan Han og temme vår tunge. I den time Han vil. Vi må bare la Ham få lov. Han kan ikke tvinge noen.

Men Mesteren sier også (til faren som kom til Jesus med sin sønn som var besatt av en uren ånd og som ble helbredet): Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.

Guttens far ropte: Jeg tror! Hjelp min vantro! (Mark.9,17-27)

kr

På frukten skal treet kjennes

søndag 22. august 2010

Prekentekst for 13. søndag etter pinse:

”La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig.

For på frukten skal treet kjennes.

Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde?

For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd.

Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.

For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.” Matt.12,33-37.

VELSIGNELSE OG FORBANNELSE AV SAMME MUNN

Nytestamentlig lesetekst:

Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme.

Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres.

Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil.

Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!

Også tungen er en ild.

Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur.

Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.

Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse.

Mine brødre, det må ikke være slik!

En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?

Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann!” Jak.3,(2)8-12.

HAN LA I MIN MUNN EN NY SANG

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Jeg ventet, ja, ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop.

Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste.

Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.

Salig er den mann som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige og dem som gir seg av med løgn.

Herre, min Gud! Mange er de under du har gjort, og mange er dine tanker for oss! Intet kan lignes med deg. Vil jeg kunngjøre dem og tale om dem, er de flere enn at de kan telles.” Sal.40,2-6.

Hjertelig takk!

lørdag 21. august 2010

Av hjertet takk for alle hyggelige og oppmuntrende kommentarer. Skikkelig gledelig å se at så mange er opptatt av Jesus. Beklager at jeg ikke har anledning til å skrive tilbake. Gud velsigne og bevare hver og en!

Vennlig hilsen Kristi

Jakobs kamp med mannen

torsdag 19. august 2010

Mannen er her et bilde på Gud. Jakob var nå på vei hjem til sitt fedreland, slik Herren hadde befalt ham (1.Mos.31,3) etter å ha tjent Laban, sin morbror i Karan, i tjue år. Han skulle få se igjen sin slekt og spesielt Isak, sin far før han døde og Esau, sin bror, som han med list tok Isaks velsignelse og førstefødselsretten fra.

– På grunn av dette hadde Esau, som jo ble født først av tvillingene, lagt Jakob for hat og ville slå ham i hjel etter at faren var død. Jakob fikk vite dette gjennom moren Rebekka, som bød ham å flykte til Laban, hennes bror i Karan i Mesopotamia (1.Mos.27,41-43). Jakob var derfor fremdeles redd for å møte Esau.

På veien til Karan hadde Jakob en drøm. En stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Guds engler steg opp og ned på den.

Og se, Herren stod over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør.

Og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.

Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg.

Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.” 1.Mos.28,13-16.

Jakob var blitt rik, og sendte gave med bud i forveien til Esau, som kom imot ham. Han ble meget forferdet da han hørte dette. Han fryktet at Esau skulle komme og slå i hjel ham selv, hans barn og deres mødre.

Da han, om natten, hadde ført dem og alt det han eide over elven ved Jabbok, ble han alene tilbake.

Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde. Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham. Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr!

Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

Da sa han til ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.

Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.

Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn! Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.

Jakob kalte stedet Pniel, for, sa han, jeg har sett Gud åsyn til åsyn, og enda berget livet.” 1.Mos.32,24-30.

Jakob visste at mannen var en Guds stedfortreder. Kanskje var det «kun» en indre, åndelig kamp? Antakelig kan dette være like utfordrende og krevende som en fysisk eller legemlig kamp.

Da så Jakob fikk øye på Esau som kom, og fire hundre mann med ham, fordelte han barna mellom Lea og Rakel og de to trellkvinnene.

Selv gikk han fram foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden, inntil han kom fram til sin bror.

Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham, han falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.” 1.Mos.33,3-4.

De blir forlikt med hverandre. Jakob hadde virkelig funnet nåde for sin bror Esaus øyne. Men egentlig var det vel for Guds øyne?

Det er verdt å merke seg at det IKKE står at Jakob kjempet mot mannen, eller omvendt!

kr