Arkiv for juni 2010

Et kjempeflott tv-program!

onsdag 30. juni 2010

Endelig. Er det mulig? Selvfølgelig var det ikke norsk. Men svensk. Sommarprat. Også på NRK! Ikke verst. Har de forstått noe viktig der inne? Er dette virkelig sant? Send flere slike!

Snakket de om abort?! Åj. Kom litt sent inn i programmet, og hørte riktignok ingen seriøs samtale om provosert abort. NRK driver ikke akkurat med slikt. DA får man jo bare folk på nakken i dette merkelige demokratiske Norge. Ingen må ha innvendinger mot vår vanvittige fosterdrapslov. Men den som tier, samtykker. En blir medskyldig, rett og slett. Fordi man ikke tar sitt voksenpålagte ansvar.

Vel. En dame som hadde opplevd andre vanskelige ting i livet også, hadde født et dødt barn. Alt dette hadde lært henne noe om kjærlighet, og å elske andres barn. Kanskje like mye som om de var hennes egne. Hun ønsket seg barn, men det har ikke blitt slik. Sa hun. Etter hvert kom det fram at hun trodde på Gud. Hun nevnte ikke Jesus, men Gud. (Det er jo mye mer spiselig.)

Hvilke særdeles interessante mennesker! Fem i tallet. Alle delte sine spesielle opplevelser og tanker med hverandre. Hvor er jeg nå? I himmelen? Alle hørte på hverandre uten å dømme. Det var så rett og ekte og varmt og fint. Gjorde så godt. Gud er god. Ingen krangling, selviskhet, sex og vold. Herlig.

En mente at vi mennesker er gode på bunnen. Det er selvsagt en utrolig skivebom. Vi er absolutt onde, alle som en. På grunn av arvesynden. Men: JESUS gjør oss gode. I troen på Ham.

En annen kalte Gud for skjebnen. Dette er hun vel heller ikke akkurat alene om! Det står iallfall ikke i min Bibel at Han heter det. Men Han har mange karakteristiske navn. Det er imidlertid verken Allah, Buddha, Mammon eller andre fremmede guder. Hun trodde på et eller annet. Men visste ikke på hva. Så dumt, da! En underlig tro. Flere unnskylder seg slik. Blir det mindre pussig av den grunn?

En serber hadde opplevd å bli tvunget til å drepe den første som kom inn av en dør. Heldigvis kom det ingen gjennom den døren. Så han slapp! Men dette var et vondt minne for ham.

kr

Navnet Jesus blekner aldri

tirsdag 29. juni 2010

Navnet Jesus blekner aldri, Tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus det er evig, Ingen det utslette kan. Det har bud til unge, gamle, Skyter stadig friske skudd. Det har evnen til å samle Alle sjeler inn til Gud.

Kor: Navnet Jesus må jeg elske, Det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, Intet annet frelse kan.

2. Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, La det runge over jord! Intet annet verden bringer Håp og trøst som dette ord. For det navn må hatet vike, For det navn må ondskap fly. Ved det navn skal rettferds rike Skyte friske skudd på ny.

3. Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn Og hver hjelp’løs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesu-navnet lyser enn. Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen.

Tekst: Daviid Welander

Zulu-melodi

Gå bort, og synd ikke mer!

søndag 27. juni 2010

Prekentekst for 5. søndag etter pinse:

”Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem.

De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne fram for ham.

Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i  hor. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for.

Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.

Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne!

Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden.

Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der.

Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?

Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!” Joh.8,2-11.

DU SOM DØMMER

Nytestamentlig lesetekst:

”Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer.

For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme.

Vi vet at Guds dom, i samsvar med sannheten, er over dem som gjør slikt.

Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt, og selv gjør det samme – mener du at du skal unnfly Guds dom?

Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet?

Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?” Rom.2,1-4. (Det vises til det foregående kapitlet. Se spesielt Rom.1,18-32)

DØM RETTFERDIG OG VIS BARMHJERTIGHET

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Og Herrens ord kom til Sakarja, og det lød så:

Så sa Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer og vis miskunn og barmhjertighet mot hverandre.

Undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i deres hjerte!

Men de ville ikke akte på det. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot. Sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte.

Sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter.” Sak.7,8-12a.

Hva er det med jødene?

fredag 25. juni 2010

Hvorfor er det så veldig populært å hate jødene? Kan det være fordi de er Guds utvalgte folk? Utrolig trassige, men dog. Han har nemlig bestemt det slik. For at verden skal bli vekket opp. Er det virkelig av misunnelse? Vi andre er jo bare hedninger! Men kanskje vi til og med kjenner oss litt igjen i deres ugudelighet? Hvorfor vil ikke DE bøye seg for Jesus? Fordi Gud har en helt spesiell og velsignet plan med dette folket.

kr

Vi priser deg, Gud

onsdag 23. juni 2010

Vi priser deg, Gud, for din kjærlighet stor; For Jesus som kom til vår syndige jord.

Kor: Halleluja! Din er æren. Halleluja! Amen. Halleluja! Din er æren. Forny oss igjen!

2. Vi priser deg, Gud, for din Hellige Ånd, Som viser oss frelsen og løser hvert bånd.

3. Vi priser deg, Jesus, at døden du led; Du sonte vår brøde og kjøpte oss fred.

4. Så tenn i vårt hjerte din hellige ild! For alltid og evig vi hører deg til.

Tekst: William Paton Mackay

Melodi: John Jenkins Husband

Misunnelse og stolthet

tirsdag 22. juni 2010

– Det er noe alle vi mennesker kjenner så altfor godt til. Bare se på søsken! Får den ene noe, vil straks den andre også ha. Og det verste er at vi oppdrar hverandre til at dette er rettferdig og riktig. Det spørs om det stemmer. Da lærer vi jo ikke å gi UTEN baktanke. – Så får jeg også, siden! Ellers er det urettferdig, tenker våre smålige hjerner. Se på fotballspillerne: Vi hadde fortjent å vinne. For vi var best. Å nei. Du og ditt lag fortjener absolutt ingen ting. Ikke noe er gitt deg som du ikke har fått. Av Gud. Du må lære å takke Jesus også for motbakker. Du/vi lærer jo svært lite av medgang. Dessverre. Tukt og prøvelser MÅ til. Man trenger å slipes. Og lære å lytte og ta hensyn til andre. Ikke nødvendigvis å bøye seg for et annet syn enn det en selv har, men å kunne gi andre rett til å se det de ser. Han må og gå gradvis fram med elevene sine.

At folk er stolte, hører vi hver eneste dag. Hva er grunnen til at de/vi er så stolte? Og hvorfor er det så viktig for oss å klappe? For hverandre. Dette er en uting i mine øyne. En blir ikke akkurat uselvisk og ydmyk av sånt! Tvert imot. Vi har heller ikke gitt bort noe som vi ikke har fått evne til å gi. Av Gud. Alt er Hans ære alene.

Men hvor ivrige vi er etter å ta æren sjøl. Det er jo VI som er flinke! Mener vi. Når vi klapper for andre mennesker, klapper vi vel egentlig for oss selv, for skapelsen. Vi glemmer Skaperen, veldig fort.

Jeg tror forresten ikke at Han vil at vi skal klappe for Ham, det blir jo også for dumt, på en måte. Gud Herren skal kun elskes og æres av oss mennesker. For at vi kan få komme. Til Ham.

Misunnelse og stolthet fører til hovmot. Dette er ikke Guds vilje.

kr

Var død og er blitt levende

søndag 20. juni 2010

Prekentekst for 4. søndag etter pinse:

”Og han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den del av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem.

Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.

Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i landet. Og han begynte å lide nød.

Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen gav ham noe.

Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult.

Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. La meg få være som en av dine leiefolk.

Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

Men faren sa til sine tjenere: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade. For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.

Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.

Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake.

Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham.

Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine.

Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!

Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå skulle vi fryde oss og være glade, fordi denne din bror var funnet død og er blitt levende, var tapt og er funnet.” Luk.15,11-32.

KAST ALL BEKYMRING PÅ HAM

Nytestamentlig lesetekst:

Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre.

For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid.

Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Vær edrue, våk!

Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

Stå ham imot, faste i troen!

For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå gjennom de samme lidelser.

Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.¨

Ham tilhører makten i all evighet! Amen.” 1.Pet.5b-11.

SE, HER ER JEG, HER ER JEG!

Gammeltestamentlig lesetekst:

Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte. Jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt ved mitt navn: Se, her er jeg, her er jeg!

Hele dagen bredte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, og følger sine egne tanker,” Jes.65, 1-2.

Fotsporene

fredag 18. juni 2010

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at der var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var der bare ett par fotspor. Da oppdaget han også, at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt!

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: ”Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er der bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?”

Da svarte Herren: ”Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – og du bare kan se ett par spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine!”

Hvordan vet jeg?

onsdag 16. juni 2010

Har fått noen ganske sjokkerende spørsmål fra en som ber meg tenke litt. Vet ikke alle dette? Jeg skal her forsøke å svare deg. Håper det kan hjelpe noe. Men det er selvfølgelig kun DIN sak hva DU vil tro. Ditt ansvar alene. Flott at du er nysgjerrig. Takk for spørsmålene.

Du spør meg:

Hvordan vet du at Jesus er imot abort? Er han imot drap? Er ikke Jesus og Gud samme person?

Hvordan vet jeg at Jesus er imot abort? Er han imot drap?

For det første: Jeg er så heldig å ha Jesus i hjertet! Hva betyr det? Jo, jeg er et nytt menneske i troen, født på nytt, rett og slett. Jeg møter faktisk Jesus og hører Ham hver dag! Den Hellige Ånd har åpenbart eller gitt meg visshet om at Ordet ER levende og sant. For det andre: Guds femte bud lyder slik: Du skal ikke slå i hjel! Abort er absolutt å slå i hjel! For det tredje: Jesus vil at alle mennesker skal bli frelst. (Det går jo ikke hvis man dreper barnet før det selv får mulighet til å velge Jesus!) For det fjerde: Han sier: La de små barn komme til meg. Hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til. For det femte: Jesus er Kjærlighet og elsker alle nøyaktig like mye. Han gjør ikke forskjell på noen. Et lite ufødt barn er akkurat like verdifullt for Ham som du er enestående og verdifull for Ham. For det sjette: Han har en velsignet plan med hver eneste en av oss. Drepes det ufødte barnet, ja da river man jo det kjæreste Han eier ut av hendene Hans! Er det særlig klokt? For det sjuende: Jesus døde for barnet i mors mage også. Og for foreldrene. Jesus vil ha alle! Han verken kan eller vil dele oss med Fristeren, den onde, Djevelen eller Satan. Derfor sier Han nei til det Fristeren sier ja til. Og Han krever lydighet.

Er ikke Jesus og Gud samme person?

Både og. Det kommer an på hva man tenker der og da. Jeg foretrekker dog å si: ”personlighet”. Da dette ordet bedre kan stå uten ordet: ”guddommelig” først. Jesus er nemlig ingen verdslig person.

Et godt råd, forresten: Les først de ti bud virkelig nøye, særlig det femte. 2.Mos.20,1-17. De handler om hva du/vi skal og ikke skal gjøre. Vi har alle brutt et eller flere av dem. Derfor må vi oppriktig be Ham forlate syndene våre. Og ikke fortsette å leve i synd når vi har fått dem forlatt.

Enhver som kjenner Jesus, vet (har fått åpenbart av Den Hellige Ånd) at Han og Faderen er ett, men to forskjellige personligheter, som DHÅ er den tredje. Altså, de er tre, samtidig som de er én eller ett. Den treenige Gud. Det er Gud, Faderen/Skaperen og Gud, Sønnen/Frelseren og Gud, Den Hellige Ånd/Talsmannen. Dette skjønner vi ikke før vi får det åpenbart. Det er her troen og tilliten kommer inn. Mange tør ikke tro noe de ikke forstår i utgangspunktet. De våger simpelthen ikke regne med at Jesus både er sann Gud og sant menneske.

En må nødvendigvis omvende seg for å få åndelig visdom og forstand, menneskelig tankevirksomhet rekker ikke spesielt langt. Så lenge man driver med dette, får en nok aldri tak i nåden. Da blir svarene slik man selv foretrekker dem, ikke sanne og troverdige, av Sannheten alene.

Jeg har forstått at jo mer vi tenker (egne tanker), dess mer rot lager vi for oss sjøl. Og andre. – Jeg vet fordi jeg tror på Ordet: At Han er Kjærlighet. At det er bare én som er god. At alt det Gud Faderen sier, sier også Jesus og Den Hellige Ånd. At Han er den eneste som alltid går med oss. Han svikter aldri. Har erfart dette så mange ganger.

Til slutt noen bibelhenvisninger: Fra GT: 2.Mos.20,13. Sal.139,13-17. Fra NT: Bergprekenen: Matt.5,19-22 og 43-48. Mark.10,13-15. Og Rom.13,8-10. Husk endelig at det ufødte barnet er din/vår neste!

kr

Reis deg, Guds menighet

tirsdag 15. juni 2010

Reis deg, Guds menighet! Natten er omme, Solkledd står dagen med kall fra din Gud. Frihet han kjøpte deg, Han som snart skal komme, Kast dine bånd, du er Jesu brud!

2. Gled deg, Guds menighet! Herlig å være Sannhets og frihets og kjærlighets tolk! Til de forvillede Bud fra hjemmet bære, Samle og løfte et elsket folk!

3. Skynd deg, Guds menighet! Folkenes skarer Venter i mørke på lys og på fred. Send dine vitner ut Med det ord som varer! Skynd deg, vær snar, før enn sol går ned!

4. Arbeid, Guds menighet! Plass må du finne, plass for hver troende sjel i din hær! Herren har bruk for dem, Hver en mann og kvinne. Høsten er stor, og så få vi er.

5. Reis deg, Guds menighet! Snart lyder ropet: Brudgommen kommer i herlighets skrud! Da skal han hente deg, Da oppfylles håpet. Kronen er din, skjønne kongebrud!

Tekst: Melchior Falk Gjertsen

Melodi: Alexei Fjodorovitsj Lvov