Arkiv for februar 2010

Krf utsletter jo seg selv

torsdag 11. februar 2010

Hele Krf bør legges ned. Fortest mulig. For Jesu skyld. Dette partiet er ikke til Guds ære. Tvert om. Og da følgelig ikke til menneskenes eget beste og gavn. Men det er kanskje heller ikke meningen? Det hjelper nok ikke å være ”inspirert av og forpliktet på det kristne synet” – hva er det kristne synet, forresten? Forestill deg at jeg ikke har samme syn og definisjon som du – eller ”inspirert av kristen tro” – hva betyr det? Eller ”fastholde sitt ståsted basert på den kristne grunn.”

Kjære politiker, hvorfor sier du ikke bare at dere er forpliktet på Guds ord? Men du er eller vil antakelig ikke være dette? Sånn virker det unektelig. Da er dere jo ikke et parti for sanne kristne. Men dere vil gjerne være dette, ikke sant? Eller?

Trenger vi et kristelig (kristenaktig) folkeparti? Slik det fremstår i dag, og vel i grunnen svært lenge har fremstått. På ingen måte. Det er jo totalt verdiløst. Også for ugudelige. Fordi det ikke er troverdig. Hva for slags parti er egentlig Kristelig folkeparti?

La oss som tror på Jesus, og våger å si det, få et sant kristent parti å gi vår stemme til ved neste mulighet. Enhver sann kristen kan hjelpe til her. Det eneste troverdige partiet er i dag, så vidt meg bekjent: Abort-motstanderne. De kjemper for livet til det ufødte livet, spesielt. Og for Guds sak og vilje, generelt. Men det norske ”demokratiet” har visst ikke plass til et kristent parti?

Krf vinner nok mye mer velsignelse fra den eneste sanne og levende Gud, hvis de endelig kryper til korset. Altså omvender seg og ydmykt legger av sin temmelig egoistiske fremtreden, og gir andre en sjanse og sin stemme. DA kan en kanskje begynne å snakke om nestekjærlighet.

kr

Kom som du er til din Frelser

tirsdag 9. februar 2010

Kom som du er til din Frelser, Smittet av vantroens dynn! Blodet som rant fra hans side, Renser din sjel fra all synd.

Kor: Kom som du er til din Frelser, Legg deg til ro ved hans bryst! Hør hvor det stormer der ute. Her er det fredfullt og tyst!

2. Hvorfor vil lenger du leve Borte fra livet i Gud? Verden bedrager ditt hjerte, Kom og bli Frelserens brud!

3. Timene flykter så hurtig, Aldri de kommer igjen. Engang vil dødsflodens bølge Stanse din livsferd, min venn.

4. Tenk, når de skinnende porter Åpnes for bruden engang! Tenk, når vår Frelser oss favner Hjemme blant englenes sang!

Tekst: Thomas Ball Barratt

Melodi: William James Kirkpatrick

Dette er det evige liv

søndag 7. februar 2010

Prekentekst for Kristi Forklarelsesdag:

”Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet.

Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham.

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.

Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!

Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker du gav meg av verden. De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord.

Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem.

Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.” Joh.17,1-8.

DETTE ER MIN SØNN, DEN ELSKEDE

Nytestamentlig lesetekst:

”For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.

For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet:

Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.

Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.” 2.Pet.1,16-18.

HERRENS ENGEL ÅPENBARTE SEG I EN FLAMMENDE ILD

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Moses gjette småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. En gang drev han småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb.

Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk.

Han så opp, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brant ikke opp.

Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp.

Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses!

Og han svarte: Ja, her er jeg.

Da sa han: Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn.

Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.

Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å se Gud.” 2.Mos.3,1-6.

Bli levende steiner!

lørdag 6. februar 2010

Bygg levende og udødelige menigheter eller kirker! Som ikke brenner opp. Hvordan? Først: Omvend deg og tro! På Ordet: Jesus, din Frelser. Et sterkt og sikkert materiale. Som tåler alt. Han er den levende stein. Bygg trygt og solid! Da skal du se at Herren er underfull og nådig.

«Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.

Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse.

Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse – så sant dere har smakt at Herren er god!

Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.

For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Æren tilhører altså dere som tror.

Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe.

Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt.

Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.» 1.Pet.1,25-2,10.

kr

Hva vil kristen tro si?

fredag 5. februar 2010

Hva er egentlig tro igjen? Tro er tillit. En stoler på Jesus fordi man elsker Ham og vet i sitt hjerte hva Han har gjort for oss/deg og meg. En har fått visshet om at alt som står Skrevet, er sant og troverdig. Og det eneste rette. Dette er sann tro. Jesus har åpenbart seg for deg.

Men kan man ikke tro på Jesus uten å gjøre som Han sier i ett og alt? Altså strebe etter det. Jeg vil si helt klart nei. Enten må en tro på Herren, ett hundre prosent, eller så må man rett og slett la det være. Bare litt surdeig ødelegger alt sammen. Kristen i navnet, men ikke i gavnet er helt utrolig frekt overfor Gud, skadelig og direkte livsfarlig for mennesker. Du må gå den smale vei, ikke den brede!

Såkalte navnekristne eller falske kristne må en være på vakt overfor. Det er egentlig ikke vanskelig å skjelne mellom sann og usann lære, og hvem som praktiserer hva. Det gjelder bare å være våken og bevisst på hvem man tror. Vend deg fra dem som innfører noe som ikke står i Bibelen!

kr

Kjære Laila Riksaasen Dahl!

torsdag 4. februar 2010

Først: Tror du på Jesus? Altså Ordet. Guds ord. Fullt og helt. Det virker nemlig ikke slik på meg. For: Hvor (i Bibelen) står det og hvem er det som sier/har fortalt DEG at kvinner kan være prester, ja til og med biskoper? Den Hellige Ånd kan det umulig være. Eller mener du det?

I min Bibel står det bl.a. følgende: «En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer» i betydningen hyrde/prest «eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse.

Men hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet.» 1.Tim.2,11-15.

kr

Han tek ikkje glansen av livet

tirsdag 2. februar 2010

Han tek ikkje glansen av livet, Den Frelsar som kallar på deg. Først då kan for alvor du leva Når han får deg fylgja på veg.

2. Du høyrer dei dårande røyster Som lovar deg gullglim og glans, Men ingen legg lys over vegen Som Jesus og kjærleiken hans.

3. Han hjelper i brattaste bakkar Og stør deg når vegen vert smal. Han signar dei sollyse sletter Og lyser i dødsskuggens dal.

4. Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brottsjø du møter, Vil Jesus dra båten i land.

5. Han tek ikkje glansen av livet, Han gyller din morgon og kveld Og opnar ei dør til dei salar Der æveleg høgtid du held.

Tekst: Trygve Bjerkheim

Melodi: Egil Haugen