Arkiv for februar 2010

Gå bort i fred!

søndag 28. februar 2010

Prekentekst for 2. søndag i faste:

”En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.

Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.

Hun stilte seg bak Jesus, ved hans føtter, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med sitt hår, og hun kysset hans føtter og salvet dem med salven.

Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne.

Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!

En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?

Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett!

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.

Du gav meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn. Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet mine føtter med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.

Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt.

Da begynte de som satt til bords med ham å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder?

Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!” Luk.7,36-50.

LIDER NOEN ONDT? LA HAM BE!

Nytestamentlig lesetekst:

Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge!

Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.

Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal hjelpe ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.

Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.

Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde.

Mine brødre! Dersom noen iblant dere har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.” Jak.5[13-15]16-20.

HVEM ER GUD?

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Da trådte Elias fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord.

Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba’als profeter er fire hundre og femti mann.

La oss nå få to okser. La så dem velge den ene oksen og hogge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på.

Så vil jeg stelle til den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke tenne ild på.

Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Og la det være slik at den gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!

Da sa Elias til Ba’als profeter: Velg nå dere ut den ene oksen og stell den til først, siden dere er flest, og påkall så deres guds navn! Men dere skal ikke tenne ild på.

Så tok de den oksen han hadde gitt dem. De stelte den til og påkalte Ba’als navn fra morgen til middag og ropte: Svar oss, Ba’al! Men det var ingen røst å høre, og det var ingen som svarte. Og de hinket omkring det alteret de hadde reist.”

”Men ved den tiden da matofferet ble frambåret, trådte profeten Elias fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette!

Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg!

Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften.

Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!” 1.Kong.18,21-26 og 36-39.

Den kristne møteplassen: for alle

søndag 28. februar 2010

Jeg har fått se og tror det er et stort – veldig stort – behov for en kristen møteplass hvor absolutt alle kan komme/møtes, og ”bare” prate mye eller lite, alt etter som, og bli kjent med hverandre. Jeg tenker særlig på innflytterne våre, både de som kan norsk og de som ikke kan språket så godt. Antakelig trenger og søker nettopp de, spesielt, kontakt med flere nye norske gode venner. Vi er visst vanskelig å bli kjent med, er det blitt meg fortalt. Men hvorfor er det vanskelig å bli kjent med ”utlendingene”? Hva er de redd for og hva er vi redd for? Språkproblemer? Hvorfor det? Vi kan vel hjelpe hverandre? Prøv med et smil, for eksempel. Det forstår alle. Vi må ikke bare forlange, men være vennlige. Mot våre medmennesker.

Dette antar jeg er et savn overalt, egentlig, ikke kun her i min by. Det må gå an å finne en plass, et lokale hvor hvem som helst bare kan få stikke innom til en hyggelig kortere eller lengre kaffe/vaffelprat. Altså uten at det må koste så enormt mye. Den som har fått oppleve å bli kjent med mennesker fra andre kulturer, vet hvor rikt og verdifullt dette er. Senest forleden hadde jeg en utrolig fin samtale med en kristen fra et annet land. Som bor her. Hun ville gjerne bli kjent med flere norske.

Da gikk det etter hvert et lys virkelig opp for meg. Vi kristne må finne en Møteplass: for alle! Et sted hvor vi kan dele Jesus og tid med hverandre. At vi er uenige, er da bare fint? Og ærlig. Vi må vel kunne høre på vår neste for det! Er det diskusjon når man ser forskjellig og deler? Dette er jo bare en verdslig forståelse. Når vi blir ivrige, er det da ikke for å prøve å fortelle at det kun er JEG som har rett. For det er det jo ikke. Det er Jesus alene som har rett. I ett og alt. Vi ser alle bare stykkevis og delt.

kr

Når sorg blir til glede

torsdag 25. februar 2010

– Hva da? Plutselig vender Gud motgang til medgang for oss. Endelig lykkes det for meg! Hurra. Da kommer tårene. En blir litt mer ydmyk, kanskje. Man begynner å sveve litt, på en måte, finner ikke ord og livet er med ett bare så herlig. Til slutt gikk det faktisk veldig bra. Alle som har hjulpet meg, skal ha takk. Men aller mest skal Han ha æren, som har vunnet den aller største seieren! For oss. Den absolutt mest uegoistiske seieren som er mulig. – Nemlig Jesus. Bare Han kunne vinne den, for bare Han er fullkommen.

kr

Lær meg å kjenne dine veie

tirsdag 23. februar 2010

Lær meg å kjenne dine veie Og gå dem trøstig skritt for skritt! Jeg vet at hva jeg fikk i eie, Er borget gods, og alt er ditt. Men vil din sterke hånd meg lede, Jeg aldri feil på målet ser, Og for hvert håp som dør her nede, Får jeg et håp i himlen mer.

2. Lær meg å kjenne dine tanker Og øves i å tenke dem! Og når i angst mitt hjerte banker, Da må du kalle motet frem! Når jeg har tenkt meg trett til døden, Si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden Bak tvil og vånde veller ut.

3. Men lær meg fremfor alt å kjenne Din grenseløse kjærlighet, Den som kan tusen stjerner tenne Når lykkens sol for meg går ned. Den tørrer tåren som den skapte, Og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, Den gir oss mere enn den tok!

Tekst: Jacob Paulli

Melodi: Folketone fra Åseral

Uten grunn har du egget meg til å ødelegge ham

søndag 21. februar 2010

Prekentekst for 1. søndag i faste:

”Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren.

Blant dem kom også Satan og stilte seg fram for Herren.

Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra?

Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden.

Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han – en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Ennå er han like uklanderlig.

Uten grunn har du egget meg til å ødelegge ham.

Men Satan svarte Herren: Hud for hud! Men alt det en mann har, gir han for sitt liv. Rekk bare din hånd ut og rør ved hans ben og kjøtt! Da skal han for visst si deg farvel like opp i ansiktet.

Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd. Spar bare livet hans!

Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. Og han slo Job med smertefulle byller fra fotsålen til issen.

Og Job tok seg et potteskår og skrapte seg med det, der han satt midt i asken.

Da sa hans hustru til ham: Holder du deg like uklanderlig? Si Gud farvel og dø!!

Men han svarte: Du taler som en av de ufornuftige kvinner! Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?

– Under alt dette syndet Job ikke med sine lepper.” Job.2,1-10.

VIK BAK MEG, SATAN!

2. nytestamentlige lesetekst:

”Fra den tid begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle oppstå på den tredje dagen.

Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham og sa: Gud, fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!

Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan!

Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.” Matt.16,21-23.

GUD FRISTER INGEN

1. nytestamentlige lesetekst:

”Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg!

For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.

Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.

Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.” Jak.1,12-15.

Hvorfor gråter vi?

lørdag 20. februar 2010

Er det kun når vi har det vondt, på en eller annen måte, er nedfor, triste, skuffa og lei oss vi gråter? Når vi opplever noe smertefullt. Eller når vi ikke helt får til det ene eller andre. Akkurat sånn som vi vil. Når «medaljene» glipper, liksom. Man kan vel gråte av mange forskjellige årsaker, egentlig? Å gråte av glede, går jo også an. Når vi endelig fikser utfordringene, blir vi glade. Og antakelig enda mer fordi vi har hatt noen prøvelser. Når vi overvinner det onde med det gode, er det GOD grunn til glede!

Jeg tror vi gråter når og fordi vi trenger det, rett og slett. Det både er godt og gjør godt. Vi har jo fått evnen til å gråte. Av Gud. Gråten har avgjort sin misjon. Også er det fint å kunne få trøste den som gråter, ikke sant? Da skjer det noe viktig mennesker imellom. Vi får lyst til å være gode mot hverandre. Nettopp. Er det forskjellige måter å gråte på? Gutter og menn gråter antakelig ikke samme tårer som oss jenter eller kvinner. De er jo skikkelig tøffe, de. Eller? Kanskje noen syns det er flaut å gråte?

kr

Heia Norge!

torsdag 18. februar 2010

Hva er det egentlig som skjer med oss nordmenn når det er OL og store mesterskap? Når VI vinner medaljer og slik. Alle blir liksom så hjertens enige og gode venner plutselig. VI er jo best. Heia oss. Huffameg. Snåle greier. Selvgodheten vokser. Humøret stiger. Dette var moro, dere!

Men hvem er det som faktisk skal ha all æren? Det er Gud alene, Han som har skapt oss med ulike interesser og evner. Vi skal være glade! Alltid.

«… Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen.» Joh.3,27.

«All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.» Jak.1,17.

kr

Lover Herren! Han er nær

tirsdag 16. februar 2010

Lover Herren! Han er nær Når vi synger, når vi beder. Samles i hans navn vi her, Selv han midt iblant oss treder. Lover Herren, gamle, unge, Pris hans navn hver barnetunge!

2. Herre, vær oss evig nær! Vær oss nær når solen rinner, Og når sol og stjerneskjær I den dype natt forsvinner! La din Ånd ei fra oss vike Til vi ser deg i ditt rike.

Bernhard Severin Ingemann

Derfor er jeg jo kommet

søndag 14. februar 2010

Prekentekst for Søndag før faste (Fastelavnssøndag):

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.

Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.

Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si: Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.

Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det!

Folkemengden som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.

Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld.

Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.

Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.” Joh.12,24-33.

ÉN GUD OG ÉN MELLOMMANN

Nytestamentlig lesetekst:

”han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.”1.Tim.2,4-6.

DA SENDTE HERREN SERAFSLANGER INN BLANT FOLKET

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien til Rødehavet for å dra omkring Edoms land. Men på veien ble folket utålmodig.

De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne usle maten!

Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde.

Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses bad for folket.

Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.

Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.” 4.Mos.21,4-9.

Be for idrettsutøverne!

lørdag 13. februar 2010

Be for alle idrettsutøvere og -ledere, at de må se at det er noe som er mye viktigere enn å være best og vinne flest mulig medaljer. Det er frelsen. Den er til og med aldeles gratis. Og tilgjengelig for hvert eneste levende menneske på kloden. Må noen vitne om Jesus for dem!

kr