Arkiv for januar 2010

Når frøet er sådd, vokser det opp

søndag 31. januar 2010

Prekentekst for Såmannssøndag:

”Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke.

Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden.

Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.” Mark.4,26-32.

GUDS ORD ER LEVENDE OG VIRKSOMT

Nytestamentlig lesetekst:

For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd.

Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

Og ingen skapning er skjult for ham.

Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.” Hebr.4,12-13.

HERRE! DU OVERTALTE MEG

Gammeltestamentlig lesetekst:

Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale.

Du ble for sterk for meg og fikk overhånd.

Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike!

Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen.

Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn!

Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben.

Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.” Jer.20,7-9.

Men kan døden være positiv?

lørdag 30. januar 2010

Kan man glede seg over at noen får slippe å kjempe eller være syk lenger, altså den naturlige død? Villet av Gud. Og er det ok å være takknemlig over at døden inntreffer fort og kontant, slik Han har bestemt? Er ikke døden bare positiv, egentlig. (Men hvordan kan du si dette? Døden er da bare trist! For hvem? For den som dør eller for de som sitter igjen? Hvorfor det? Gud går jo med!) Vel og merke HVIS en la sitt liv i Jesu hender i nådetiden. Da har man sannelig ingen ting å sørge over eller frykte! Tvert om. Men menneskelig sett er døden trist og vond. Det bør den vel også være? Hvorfor? Antakelig fordi vi skal ta ekstra godt vare på hverandre så lenge vi har den muligheten.

Så fint det må være å dø etter at ens tid er over her på jorda, og man ikke kan eller skal utrette mer! Går en sammen med Jesus i ett og alt så lenge man lever, ja da blir jo døden bare trygg og god, etter mine begreper. Har en omvendt seg/sagt ja til Jesus i sitt hjerte FØR døden rammer, da er man faktisk salig. Da skal en oppstå til evig liv. Et vidunderlig liv hvor intet vondt finnes, ingen lidelser og piner, ingen vold og krig, ingen sult og nød, intet hat og ingen ufred, bare godhet og miskunnhet.

Men døden kan utvilsomt og være negativ.

Har du derimot ikke gjort opp din sak med Gud, ja da jo døden bli forferdelig og grusom. Hvem skal hjelpe deg da? Hvis ikke dødens overvinner får gjøre det. Fort deg å si JA til Jesus! For Herrens og din egen skyld. Du vet ikke hvor mange sjanser du får. Hver dag kan være vår aller siste. Vær alltid rede! Det Han har bestemt, kan ingen rokke ved. Og ingen kan klage over å ikke ha fått høre evangeliet om Jesus. Alle skal ha fått muligheten før det er for sent å angre, be om tilgivelse og bli Hans.

Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem.” Åp.14,13.

Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.

Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.

Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.

Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.

Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.” Åp.20,10-15.

”Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.

Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne.” Åp.21,3-5.

kr

En tid for alt

fredag 29. januar 2010

Be for de som har mistet noen kjære eller noe som var kjært for dem. Før eller nylig.

«Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen.

Det er en tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet, en tid til å drepe og en tid til å lege, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp,

en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse, en tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å ta i favn og en tid til å holde seg fra favntak,

en tid til å søke og en tid til å tape, en tid til å gjemme og en tid til å kaste, en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å tie og en tid til å tale, en tid til å elske og en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred.»

«Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.»

«Jeg forstod at alt det Gud gjør, det varer evig. Ingen kan legge noe til og ingen kan ta noe fra.

Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham.» Pred.3,1-8 og v. 11 og 14.

kr

Guds kall er aldri tragisk

torsdag 28. januar 2010

Jeg tror bestemt at kirkebrannen i Hønefoss forleden er et Guds kall til omvendelse. Og da er den jo alt annet enn tragisk, som så mange vil ha det til! Men den er BRA! Sikkert uforståelig for de fleste, likevel er nok dette en ny sjanse til oss alle. Er vi totalt likegyldige til Ordet i hverdagen, eller er vi troverdige kristne? Folk kan faktisk våkne opp av å miste noe. De kan nettopp da begynne å søke Jesus.

Vi må ikke glemme at kirkehuset ikke er selve kirken. Det er bare et hus. Og jeg for min del mener at Gud har flyttet ut derfra for lenge siden. Når Ordet ikke følges, kan ikke Han være der lenger. Så enkelt er det. Når prestene ikke våger å være bibeltro, men er mer opptatt av å være populære, MÅ Gud bare reagere, før eller siden.

Kirken er Guds folk. De som følger Guds ord bokstavelig. Som ikke finner på å legge noe til eller trekke noe fra. DET er kirken eller Guds sanne menighet. Han krever lydighet, simpelthen.

Både prester, menigheter og folk må våkne. Før det er for sent. For det som virkelig er tragisk, er ikke at huset går tapt, men at mennesker går fortapt – på grunn av vrang lære eller forkynnelse og død tro.

Gud er kjærlighet, derfor tåler Han ikke feighet og falskhet. Han blir rett og slett vred. Når vi utgir oss for å være kristne, men ikke følger Hans ord og bud. Når vi innfører noe vi syns må være ok, men som Han ikke vil vite av, ja da jo «forferdelige» ting skje! Det er åpenbart.

kr

Sett meg så jeg ser deg, Jesus

tirsdag 26. januar 2010

Sett meg så jeg ser deg, Jesus, Sett meg opp til deg, Så at dine kjære øyne Festes kan på meg!

2. Sett meg så jeg ser deg, Jesus, Still deg foran meg, Så at mine trette øyne Hvile kan på deg!

3. Sett meg så jeg ser deg, Jesus, På ditt kors opphengt, Blodig, såret, tornekronet, Spyttet på, hudflengt!

4. Sett meg så jeg ser deg, Jesus, Døende for meg, For at jeg rettferdig, salig Skal tilhøre deg!

5. Sett meg så jeg ser deg, Jesus, I ditt guddomsord, Tal til meg og la meg høre Du i Ordet bor!

6. Sett meg så jeg ser deg, Jesus, Nå i denne stund, Ånd på meg og la meg se deg Som min frelses grunn!

7. Sett meg så jeg ser deg, Jesus, Som mitt liv, min skatt, Sett meg så jeg ser deg, Jesus, I dødsmørkets natt!

Tekst og melodi: Jonas Pettersen

Vi er unyttige tjenere!

søndag 24. januar 2010

Prekentekst for Vingårdssøndag:

”Om en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han så si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett deg til bords?

Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand kveldsmat for meg, bind opp om deg og vær min oppvarter mens jeg eter og drikker – og så kan du selv ete og drikke?

Takker han så tjeneren fordi han gjorde det som var ham pålagt? Det tror jeg ikke.

Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si:

Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.” Luk.17,7-10.

DERE ER GUDS ÅKERLAND, GUDS BYGNING

Nytestamentlig lesetekst:

”Når en sier: Jeg holder meg til Paulus! – og en annen: Jeg holder meg til Apollos! – er dere ikke da kjødelige?

Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren gav enhver.

Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.

Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst.

Den som planter og den som vanner, er ett.

Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.

For vi er Guds medarbeidere.

Dere er Guds åkerland, Guds bygning.

Etter den nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den.

Men enhver se til hvordan han bygger videre.

For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.” 1.Kor.3,4-11.

VOKT DEG FOR Å GLEMME HERREN DIN GUD

Gammeltestamentlig lesetekst:

”Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene,”

da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag.

Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes –

vokt deg at du ikke da opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte de ut av landet Egypt, av trellehuset.

Han er den som ledet deg i den store og forferdelige ørken blant giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann.

Han lot det strømme vann ut for deg av den hårde klippen, han gav deg manna å ete i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente,

for å ydmyke deg og prøve deg og så til sist gjøre vel mot deg.

Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom.

Men kom Herren din Gud i hu!

For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom,

fordi han vil holde sin pakt som han med ed har inngått med dine fedre, som en kan se den dag i dag.” 5.Mos.8,7 og 11-18.

Hvilket fantastisk eksempel!

lørdag 23. januar 2010

Jeg så nettopp et TV-program som gjorde et veldig sterkt inntrykk. Et intervju med en utrolig fin svensk mann. Han var så blid, takknemlig og glad. Til tross for at han var født uten armer og uten ben. Men med et pågangsmot og en livsglede man vel skal lete lenge etter! Et virkelig flott og klokt menneske. Mikael Andersson fokuserte på alt han kunne/kan greie, og ikke på det som ikke lar seg gjøre. Hvilken super innstilling! Gjennom å klare seg mest mulig selv, er han blitt et kjempeviktig eksempel og forbilde for alle, ikke bare for de legemlig funksjonshemmede.

En svært god idrettsmann er han visst også! Svensken var sannelig en person av meget sjeldne. Mens de fleste av oss klager over urettferdig behandling og slikt, og er nesten oppskriftsmessig misfornøyde, – så finnes det heldigvis en som ikke er så opptatt av hva som er rettferdig eller ikke. Men som har valgt å alltid gjøre sitt beste i enhver utfordrende prøvelse.

Ser han og vi alle at det er Jesus som står bak, at det er Han som har reist ham opp og gitt ham et nytt liv og nye muligheter gjennom sin situasjon? Skulle ønske det. Gud kan nemlig bruke alle. Ingenting er umulig for Ham. Takk Herren for alt Han gjør, lærer og viser deg! Hver eneste dag.

«Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.

Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.

Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Vi fòr alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.» Jes.53,3-7.

kr

Når vi lar egoismen styre oss

lørdag 23. januar 2010

Vi bør antakelig alle bli flinkere til å styre våre egoistiske tanker, ord og gjerninger. Det er nok ikke bare idretten og skøytemiljøet som har kjempeegoister, unnskyld meg, i sin flokk. Eller skal vi si menighet? Hva med å gi motparten litt rett i hans oppfatning? Og ikke bare gå eller vende hverandre ryggen. Blott fordi man er uenige! Slik kan en sannsynligvis dempe dramatikken en smule. Men medieavhengige folk og andre er jo så håpløst avhengig av det dramatiske. Prøv med det gode! Alle sammen. Tenk: Hva kan JEG bidra med for å løse konflikten? Kanskje det går bedre da? Med roen og nervene. For hvordan kan man glede seg over noe som ikke gjør en glad? Sure og sinte mennesker gleder ingen.

«La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» Rom.12,21.

«Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle.

Vær alltid glade!» 1.Tess.5,15-16.

kr

Takk at vi kan gi!

fredag 22. januar 2010

Kjære Jesus, takk for at vi – som er så heldige og bor i Norge og har mer penger pr pers enn de fleste andre i denne utrolige og forunderlige verden, – kan få lov til å gi til dem som for tiden virkelig trenger dem MYE bedre enn oss! Det var jo derfor du ga oss pengene. For at vi skulle forvalte dem rett. Takk at vi nå kan støtte Haiti!

«Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.

Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang.

For Gud elsker en glad giver.» 2.Kor.9,6-7.

kr

Hvorfor klager vi?

torsdag 21. januar 2010

Jeg skulle gjerne visst hva forskjellige mennesker svarer på spørsmålet: Hvorfor klager vi som bor i rike Norge på det meste som vel er mulig? Hva kommer det av at vi er så gresselig misfornøyde? Har vi noen grunn til det? Er vi for rike, materielt sett?

Tror det ville blitt ganske mange ulike svar. Alt etter som. Vi er vel bortskjemte, vil sikkert noen si. Ja, okei, men behøver vi å klage og være misfornøyd for det? Nei, vi behøver vel ikke, men. Det er liksom så fort gjort. Jo, jo. Men HVORFOR er det fort gjort? Har vi for lite skikkelig interessant og spennende å gjøre/være opptatt av, eller? Kanskje føler vi oss ikke elsket? Vi må jo si noe!

Og kjenner vi ikke Jesus? Som gjør en virkelig glad, aldeles gratis! Da spør jeg: Hvorfor kjenner vi ikke Herren? Lærer vi ikke noe om Ham på skolen eller hjemme? Synd og skam. Men Han kaller på oss hver dag, likevel. Merker vi det ikke, ærlig talt?

«For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.

Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?

Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» Luk.18,25-27.

kr