Arkiv for november 2009

Et nådens år fra Herren

mandag 30. november 2009

Prekentekst for 1. søndag i advent:

”Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og stod opp for å lese for dem.

De gav ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.

Han lukket boken, gav den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde sine øyne festet på ham. Han begynte så med å si til dem:

I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.

Alle gav ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn.” Luk.4,16-22a.

BARE LØVEN AV JUDA KAN ÅPNE BOKEN

Nytestamentlig lesetekst:

”Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl.

Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?

Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.

Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.

Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.

Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.

Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd. Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner.

Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud.

Og de skal herske som konger på jorden.” Åp. 5,1-5(6-10).

JORDEN TILHØRER HERREN

Gammeltestamentlig lesetekst:

Av David. En salme. Jorden hører Herren til – og alt det som fyller den, verden og de som bor der. For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.

Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted?

Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.

Dette er deres ætt som spør etter ham – som søker ditt åsyn – Jakobs barn. Sela.

Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn!

Hvem er denne herlighetens konge? – Herren sterk og veldig. Herren, mektig i strid.

Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn!

Hvem er denne herlighetens konge? – Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.” Sal.24.

Og takk for klemmen din!

lørdag 28. november 2009

En klem sier og gir mottakeren gjerne mye mer enn mange ord og saker og ting. Klemmer kommer også innenfra, som et godt og varmt og hjertelig smil gjør. Men man kan ikke klemme alle! Å? Hvorfor ikke? Er det farlig? En klem og /eller et herlig smil gjør dagen plutselig bare fin, rett og slett. Noen har gitt deg en verdifull oppmerksomhet, som gjør underverker. Du blir løftet opp fra tunge og vanskelige tanker. Alle klemmene er like verdifulle for deg. De sier at jeg setter pris på deg. Jeg er glad i deg. Ops! Glad i deg? Huffameg. Det er nifst for nordmenn å si de ordene høyt. Men alle liker nok godt å høre dem.

Tenk om vi kunne bytte ut pakker og stress og mas med klemmer og smil og god tid for Jesus og hverandre! Da kunne adventstiden og julen bli det den virkelig er ment å være. En tid og ventetid for Jesusbarnet som skulle/skal komme, og som kom/kommer til verden. For å frelse den fra syndens rettmessige dom. Det er dette vi skal og bør feire hvert år, og aldeles ikke oss selv! Vi burde absolutt heller dele våre fantastiske goder med de som ikke har så mange. Vi kunne for eksempel sende gaver og penger til mennesker i andre land, som trenger dette mye bedre enn oss. Da ble julen fin og god for alle. Den største glede er nok å gi, ikke å få.

Julen er for barna, sies det. Jo, jo. På en måte. Kanskje. Vi er vel egentlig alle barn? Guds barn. Men er Jesus kun for de norske? Eller de/vi som avgjort har alt eller mer enn nok av ting og tang.

kr

Bønnetorget (9)

fredag 27. november 2009

Be for Mueller og Haugli, og ikke minst for alle våre selvgode dommere.

Takk for ditt vennlige smil!

torsdag 26. november 2009

Tusen tusen takk for at du er til, kjære smilende medmenneske! Du vet nok ikke hvor mye ditt gode og varme smil betyr! For oss andre. Det er avgjort mye mer verdt enn all verdens rikdommer. Et smil er noe du helt frivillig våger å gi av deg selv til andre. Aldeles gratis.

Ikke alle er like frimodige og oppmerksomme her, dessverre. Kanskje er mange av oss redde for å bli misforstått? Derfor haster vi bare fort videre. Så risikerer vi ingen ting. Det er best. En har simpelthen ikke tid til å smile. Uff nei, vi kan da ikke finne på sånt.

Men om man vant en million eller ti, ja da skulle en vel alltids klare å smile og være glad. Noen få dager iallfall. Ja, det vil si … Det blir jo på en måte litt skummelt også. Om dette er et smil TIL andre, og ikke bare MOT andre blir da spørsmålet. Det er i grunnen stor forskjell på smilende ansikter. Noen er mer krampaktige enn andre. Somme er ute etter fortjeneste. Noen smil er egoistiske, andre uegoistiske.

kr

Jeg er i Herrens hender

tirsdag 24. november 2009

Jeg er i Herrens hender Når dagen gryr i øst. Hver morgen han meg sender Sitt ord med lys og trøst. Hva dagen meg vil bringe Av glede og av savn, Jeg kan på bønnens vinge Få kraft i Jesu navn.

2. Jeg er i Herrens hender I alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner At Herren er meg nær. Om jeg i dype daler Må gå den tunge vei, Fra himlens høye saler Hans øye følger meg.

3. Jeg er i Herrens hender Når dagen dør i vest. Min synd jeg stilt bekjenner For ham, min høye gjest. Han gir meg himlens nåde Og setter englevakt, For natten han vil råde, Med hellig guddomsmakt.

4. Jeg er i Herrens hender Når dødens bud meg når. Mens lyset stilt nedrenner, Fra ham jeg hilsen får. Han gir meg stav i hånde, Han gir meg trøst i sinn, Og glemt er ve og vånde På vei til himlen inn.

Tekst: Erling Tobiassen

Melodi: Sigurd Lunde

Når Menneskesønnen kommer

søndag 22. november 2009

Prekentekst for siste søndag i kirkeåret:

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

Og alle folkeslag skal samles framfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene.

Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.

Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.

For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke.

Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.

Da skal de rettferdige svare ham å si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke?

Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?

Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.

Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.

For jeg var sulten, og dere gav meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere gav meg ikke å drikke.

Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.

Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?

Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.

Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.” Matt.25,31-46.

DE BLE DØMT ETTER SINE GJERNINGER

Nytestamentlig lesetekst:

”Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.

Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok.

De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem.

Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.” Åp.20,11-13.

JEG SKAPER EN NY HIMMEL OG EN NY JORD

Gammeltestamentlig lesetekst:

For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.

Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal mer komme dem i hu.

Ja, gled og fryd dere til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til fryd.

Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk. Gråt eller skrik skal ikke lenger høres der.” Jes.65,17-19.

Elsker du meg bare litt?

lørdag 21. november 2009

Er det nok å elske Jesus bare litt? Selvfølgelig ikke. Han kan jo ikke stole på oss da. Enten elsker vi Ham fullt og helt, i Hans kraft, eller så gjør vi det ikke. Det er ikke slik at Han gir oss mer og mer av sin kjærlighet etter hvor flinke vi har vært til å gjøre godt. Slett ikke.

Idet vi omvender oss, har hørt og tatt imot kallet fra Jesus, blir hele Ham vår egen. Han gir seg selv 100%. Herren gjemmer ikke noe av sin kjærlighet til senere anledninger, liksom. Da bør vel ikke du og jeg gjøre det heller, eller?

Elsker vi bare litt, blir det en merkelig form for tillit og kjærlighet, ikke sant? Da ender det fort med skilsmisse. Det er nok grunnen til at Jesus krever at vi elsker Ham av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand. Han vil at vi skal overgi oss til Ham. – Frivillig!

Vi vokser som kristne, ja visst. Det betyr at vi får se og oppleve stadig mer av Hans ufattelige godhet mot oss mennesker. Men det forutsetter at vi holder fast på troen. Vil holde fast på den. Uten Ham, var vi fortapte alle som en.

Han ga seg ikke bare litt for oss. Hvorfor? Det var ganske enkelt helt nødvendig med 100%. Det  er forskjellen på Gud og verden. Sistnevnte krever egentlig svært lite av deg og meg.

kr

Bønnetorget (8)

fredag 20. november 2009

Be for de som er syke, som lider og har det vondt. Vis dem omsorg og nestekjærlighet. Gud hører tillitsfulle bønner i dag som før.

kr

Elsker du meg?

torsdag 19. november 2009

«Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse?

Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær!

Jesus sier til ham: Fø mine lam!

Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg?

Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.

Han sier til ham: Vokt mine får!

Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær?

Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær?

Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.

Jesus sier til ham: Fø mine får!» Joh.21,15-17.

Dette sier altså samme Peter som senere fornektet Jesus tre ganger på gårdsplassen utenfor yppersteprestens hus, hvor Jesus var blitt ført inn etter pågripelsen i Getsemane. Luk.22,54-62.

Jeg tror at vi kun med Herrens hjelp makter å elske Jesus av hjertet. Prøver vi en egen vei, går det ganske enkelt galt. Han må rett og slett fylle oss med sin kjærlighet, den totalt uegoistiske kjærligheten. Som bare vil gi. Av nåde. Og aldeles ufortjent.

I Matt.10,37-38 sier Jesus: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd.

Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.

Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd.»

Altså, Han krever førsteplassen i våre liv. Hvorfor? Jo fordi Han er en eneste som kan lede rett og hjelpe oss opp igjen når vi faller. Absolutt ingen andre kan elske oss som Jesus!

Også vi kan spørre et annet menneske: Elsker du meg? Er svaret vi får like troverdig som Simon Peters? Er ikke han et bilde på deg og meg? Egentlig er vi kanskje flinkere til å fortelle andre at vi elsker deg/dem! Med hvilken kjærlighet elsker vi? Med Guds eller vår egen?

kr

Mer hellighet gi meg

tirsdag 17. november 2009

Mer hellighet gi meg, mer mildhet, o Gud, Mer sorg over synden, mer frykt for ditt bud! Mer makt til å tjene, mer styrke i bønn, :/: Mer tålmod i smerte, mer tro på Guds Sønn! :/:

2. Mer kjærlighet gi meg, mer tillit til deg, Mer fremtid i  håpet, mer lyst til din vei! Mer glede, min Frelser, mer fred i ditt blod, :/: Mer seir over synden, mer fasthet og mot! :/:

3. Gi tørst etter Ånden, gi trang til ditt ord, Gi du meg å vandre mer helt i ditt spor, Mer trofast og lydig, mer avdød fra meg, :/: Mer ydmyk og hellig, mer, Jesus, lik deg! :/:

Tekst: Philip Paul Bliss og Marie Sinding

Melodi: Christian Cappelen