Arkiv for april 2009

Deg være ære

fredag 17. april 2009

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se, en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!

Kor: Deg være ære, Herre over dødens makt, Evig skal døden være Kristus underlagt.

2. Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her! Pris ham, alle tunger; Kristus Herre er!

3. Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, Seier er hans vei. Evig skal han regjere, Aldri frykter jeg.

Edmond Louis Budry og Arne Fjelberg

Men Judas angret …

tirsdag 14. april 2009

I motsetning til de dømmesyke yppersteprestene og de skriftlærde (står det med all tydelighet:) angret Judas da han så at Jesus var blitt domfelt. Matt.27,3. Det var jo DE som var så opptatt av å få drept Jesus! For de likte ikke at Han fikk mer oppmerksomhet enn dem. Vel, da er det bare en ting å gjøre, nemlig å få Ham vekk, fjerne Ham, altså drepe Jesus. Det var en kjempeidé, mente de. Men hvordan skulle de nå endelig få gjort dette uten å få folket mot seg?

Kanskje de skulle få overtalt en av disiplene Hans? På en «smart» måte. Kan hende hadde de funnet ut at Judas var en de godt kunne legge enda mer skyld på? Da ble det til at han var den virkelig skrekkelige her, mens de selv slapp utrolig billig fra sine synder.

Judas kom tilbake til prestene og de lærde med de tretti sølvpengene de hadde gitt ham for å forråde Jesus. For noen typer! De kjøpte Judas. For å få sin egen vilje igjennom.

«Hva kommer det oss ved? Det blir din sak.» Svarte de ham etter at han ærlig hadde bekjent sin synd. Det var jo fremdeles nådetid for Judas da! Disse var ikke sanne prester. Hva burde yppersteprestene gjort hvis de var Guds tjenere? De skulle gjort som Judas, og innrømmet sin skyld. Men ikke hengt seg, selvfølgelig. – Da flykter man og er redd, gir opp. En slår i hjel seg sjøl. Likegodt. Det er ikke noe bedre enn å drepe andre. Guds bud gjelder selvsagt for alle.

Judas hadde gjort opp for sin synd. Han fikk vel panikk, da han ikke møtte noen form for sympati og forståelse? Men de gjorde ikke opp for sin. Hva ville ikke dette kostet dem? Nå hadde de ordnet en upopulær syndebukk. Syndebukker er så kjekt å ha!

Ville ikke Jesus tilgitt Judas når han angret og bekjente sin synd? Jeg tror avgjort det. Han ble nok tilgitt akkurat der og da.

kr

På veien til Emmaus

mandag 13. april 2009

 

Prekentekst for 2. påskedag:

 

”Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem. Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd.

 

Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.

 

Men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De stod da stille og så bedrøvet opp.

 

Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?

 

Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket – og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overgav ham til dødsdom og korsfestet ham.

 

Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse ting skjedde.

 

Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, men de fant ikke hans legeme.

 

Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

 

Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.

 

Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

 

Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.

 

Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.

 

Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, velsignet det og brøt det og gav dem.

 

Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham.

 

Så ble han usynlig for dem.

 

Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!

 

Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem.

 

Og disse sa: Herren er virkelig oppstått og er blitt sett av Simon!

 

De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.” Luk.24,13-35.

 

 

Det må ha vært en ganske merkverdig og pinlig opplevelse å oppdage at de hadde snakket med Jesus uten å vite det. At de ikke gjenkjente Ham. Hvordan var dette mulig? Men det står jo at deres øyne ble holdt igjen. Da kunne de vel rett og slett ikke registrere noe særlig, i sin store sorg og fortvilelse over at Jesus nå var død. For de trodde jo det. Da. De var nok veldig bedrøvet. Disiplene skjønte eller så ikke at Han måtte lide og dø for alle menneskers skyld. Hvorfor var nå dette nødvendig? Senere forsto de det.

 

Se deg sjøl i tekstene! Vi ville antakelig vært akkurat like ”uforstandige og trege i hjertet til å tro …” som dem? Da. Vi er det jo fremdeles. Og går verden i grunnen særlig fremover? Det er da bare misunnelse, banning, gudsfornektelse, vold, ødeleggelse, terror, ondskap, krig og ufred som gjelder? Både som underholdning og i praksis. Det tragiske er at vi ikke gidder å gjøre noe med dette. Vi har ikke tid til å bry oss om å gjøre vårt for Jesu skyld. I Jesu kraft. Vi innbiller oss at vi må ha mest mulig. Materielle ting gir respekt og status. I våre øyne. Gud og Hans vilje skjenker vi derfor ikke en tanke. Vi forlanger at Gud ikke skal tillate alt det onde, men gjør Han egentlig det? Er det ikke VI som tillater dette? Alt Gud sier ja til og sier vi skal gjøre, vil vi jo ikke, og alt Han sier nei til og sier vi ikke skal gjøre, vil vi jo. Det er vår rett å bestemme sjøl! Ja visst. Men Herren vil hjelpe oss å vandre rett. – For vår egen skyld!! Han ønsker nettopp IKKE å tvinge noen. Kun verne om og veilede.

 

kr

Jesus lever!

mandag 13. april 2009

Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddomsvelde. Trøsten står som klippen fast: At hans død og blod skal gjelde. Lynet blinker, jorden bever, Graven brast og Jesus lever!

2. Jeg har vunnet, Jesus vant, Døden oppslukt er til seier. Jesus mørkets fyrste bandt, jeg den kjøpte frihet eier. Åpen har jeg himlen funnet, Jesus vant og jeg har vunnet!

Johan Nordahl Brun og Johann Rudolph Ahle

Han er ikke her, han er oppstått!

søndag 12. april 2009

Prekentekst for Påskedag:

«Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som snø.

De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde.

Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke» Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!

Skynd dere nå av sted og si til hans disipler: Han er oppstått fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere dette!

De skyndte seg da bort fra graven, med frykt og stor glede. De løp av sted for å fortelle det til hans disipler.» Matt.28,1-8.

Å ja!  Og dette skal vi tro på? Da må en jo være temmelig godtroende, for å si det mildt. Vi tror ikke på Jesus og iallfall ikke på oppstandelsen! Bare så DET er sagt.

Oi. Det er ditt eget valg, selvfølgelig. Men hvorfor ikke tro/prøve/smake på det gode? Dette er da mye bedre og fornuftigere enn å glatt la seg lure og forherde av det eller den onde?

Du går glipp av så mye hvis du ikke slipper Jesus inn i hjertet ditt! Det eneste du og jeg må gjøre, er å ønske Ham velkommen. Så gjør Han resten. Enklere blir det jo ikke!

Men: Du må gi Jesus adgang og rom når DU vil, ikke når jeg eller andre sier det! VI vet nemlig ikke når du er rede/mottakelig. Bare Jesus vet dette. Og Han kan ikke tvinge noen til å tro. (Mer tålmodig enn Ham går det ikke an å bli.) Det er simpelthen nødt til å være frivillig.

En må ønske eller våge å høre Ordet med et åpent sinn og uten motforestillinger. For da får Jesus den plassen Han trenger i ditt hjerte. Det er jo Herren alene som skal gjøre verket – også med/i deg, – ikke du! Våre «gode» gjerninger hjelper faktisk ingenting til frelse. Det er kun ved troen på det Jesus har gjort for oss, at vi blir frikjøpt og frelst. Fra den uunngåelige dommen og fortapelsen.

kr

Påskemorgen slukker sorgen

søndag 12. april 2009

Påskemorgen slukker sorgen, Slukker sorgen til evig tid; Den har oss givet lyset og livet, Lyset og livet i dagning blid. Påskemorgen slukker sorgen, Slukker sorgen til evig  tid.

2. Redningsmannen er oppstanden, Er oppstanden i morgengry! Helvede greder,  himlen seg gleder, Himlen seg gleder med lovsang ny. Redningsmannen er oppstanden, Er oppstanden i morgengry!

3. Sangen toner, vår forsoner, Vår forsoner til evig pris; Han ville bløde for oss å møte,  For oss å møte i Paradis. Sangen toner, vår forsoner, Vår forsoner til evig pris.

4. Bøtt er brøden, død er døden, Død er døden som syndens sold! Nå ligger graven midt i gudshaven, Midt i gudshaven i Jesu vold. Bøtt er brøden, død er døden, Død er døden som syndens sold.

5. Mørket greder, englekleder, Englekleder de er som lyn. Om enn bedrøvet smiler dog støvet, Smiler dog støvet ved englesyn. Mørket greder, englekleder, Englekleder de er som lyn.

6. Se, i skarer opp vi farer, Opp vi farer fra grav i sky. Tungene gløder, Herren vi møter, Herren vi møter med lovsang ny. Se i skarer opp vi farer, Opp vi farer fra grav i sky.

N.F.S. Grundtvig og Ludvig M. Lindeman

Jesus Kristus er oppstanden!

søndag 12. april 2009

Ja, Herren er sannelig oppstanden!

O Guds Lam uskyldig

lørdag 11. april 2009

Angus Dei Joh.1,29

O Guds Lam uskyldig, På korset ihjelslaget, Inntil døden lydig, Hvor ille du var plaget! For vår skyld var du såret, Har verdens synder båret, Miskunn deg over oss, O Jesus!

2. O Guds Lam uskyldig, På korset ihjelslaget, Inntil døden lydig, Hvor ille du var plaget! For vår skyld var du såret, Har verdens synder båret, Miskunn deg over oss, O Jesus!

3. O Guds Lam uskyldig, På korset ihjelslaget, Inntil døden lydig, Hvor ille du var plaget! For vår skyld var du såret, Har verdens synder båret, Gi oss din fred, o Herre Jesus!

Nicolaus Decius og Magnus Brostrup Landstad

Jesus blir forrådt, grepet, korsfestet og dør

fredag 10. april 2009

 

Prekentekst for Langfredag:

 

”Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

 

Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt.

 

Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.

 

Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!

 

Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

 

Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene.

 

Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!

 

Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham.

 

Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.

 

Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

 

Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!

 

Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

 

Så gikk han bort og bad for annen gang: Min Far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke den, da skje din vilje!

 

Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og bad for tredje gang med de samme ord.

 

Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere?

 

Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se han er nær som forråder meg.    

 

Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

 

Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham!

 

Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham.

 

Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her?

 

Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og drog sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.

 

Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje?

 

I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke.

 

Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.

 

Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

  

De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet.

 

Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende.

 

Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden. Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa:  

 

Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! Da stod ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg?

 

Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn!

 

Jesus sier til ham: Du har sagt det!

 

Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.

 

Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?

 

De svarte og sa: Han er skyldig til døden. Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?

 

Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

 

Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om!

 

Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

 

Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det menneske!

 

Men litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Ditt mål røper deg.

 

Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske!

 

Og straks gol hanen.

 

Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.

 

 

Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden. Og de bandt ham, og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

 

Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene, og sa:

 

Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod!

 

Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg.

 

Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger. De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede. Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag.

 

Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette, og de gav dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg.

 

Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge?

 

Jesus sa til ham? Du sier det!

 

Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting. Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg?

 

Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret.

 

Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. På denne tid hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.

 

Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.

 

Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidt meget i drømme for hans skyld.

 

Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept.

 

Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas.

 

Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?

 

De sier alle: Korsfest ham!

 

Men han sa: Hva ondt har han da gjort?

 

Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham!

 

Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige manns blod. Dette får dere svare for.

 

Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og våre barn!

 

Da gav han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

 

Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham. De kledde av ham, og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

 

Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet. Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham.

 

Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære hans kors. Og de kom til et sted som kalles Golgata – det betyr Hodeskalle-stedet.

 

De gav ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.

 

Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting. Og de satt der og holdt vakt over ham.

 

Over hans hode hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge. Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre.

 

De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

 

På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.

 

Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

 

Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time.

 

Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

 

Da noen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke.

 

Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

 

Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.” Matt.26,30-27,50.

 

 

Far, herliggjør ditt navn!

torsdag 9. april 2009

 

”Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.

 

Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det!

 

Folkemengden som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.

 

Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld. Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

 

Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.

 

Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen skal opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen?

 

Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

 

Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.

 

Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham.” Joh.12,27-37.

 

 

Jesus protesterte aldri overfor sin Far. Her har vel vi mennesker noe å lære, eller? Han stolte fullt og helt på Ham. Men … Faderen var og er jo alltid tilliten verdig! I stor motsetning til mange fedre i verden. (Som bare stikker av når det forventes noe av dem.) Jesus visste at Far elsket Ham. Han holdt sin hånd over Sønnen. Derfor hadde Han ingen innvendinger.

 

Hvem er denne Menneskesønnen, spurte folket. Hallo! De måtte tydeligvis være ganske «trege» på Jesu tid også. Hvem trodde de egentlig at de snakket med? Forsto de at Han er Lyset? 

 

kr