Arkiv for april 2009

Jesus elsker meg

torsdag 30. april 2009

Jesus elsker meg, jeg vet; han er full av kjærlighet! Barna hører Jesus til. Han er sterk og god og snill.

Kor: Jesus meg elsker! Jesus meg elsker! Ja, han meg elsker! Min Bibel sier det.

2. Jesus elsker meg, så stort! All min synd har han tatt bort. Han tok verdens straff på seg Da han åpnet frelsens vei.

3. Jesus elsker meg, han er Aldri borte, alltid nær. Jeg er også glad i ham, Følger ham på veien fram.

Anna Warner og William Batchelder Bradbury

Mamma/pappa: Hvem, hva og hvor er Jesus?

onsdag 29. april 2009

Ja la oss prøve å finne ut av dette sammen, lille venn …

Det står her i Bibelen – som de kristne må følge; fordi Gud vil det og ber om det – at Jesus er vår frelser, og at vi ikke kommer til himmelen eller Guds rike når vi dør, hvis vi ikke har vendt oss til Ham før vi dør. Skjønte du det? – Nei. Det gjør ingen ting. Står det no’ mer? Jada. Mye mer. Det står at Jesus er Guds Sønn. – Å boy! Jesus er Guds Sønn og jomfru Marias sønn. – OK. Og så? Hva mer står det der? For en kul bok, mamma/pappa! Det står at Jesus nå sitter ved Faderens høyre hånd i himmelen. – Sitter´n? Hele ti´a? Så kjed´li for´n ´a! Eh … Han driver helt sikkert på med noe. – Hva da? Jobber´n? Med data, kanskje? Han jobber nok mest med å få menneskene til å høre. – Da må´n ha mye å gjøre! Gutta i klassen vil ikke høre på lærer´n, bare bråke. Hva er tøft med DET´a? Sånn. Da studerer vi mer i morgen! – Studere? Hva er det? Vi sjekker. OK. Når gutta får høre at vi skal sjekke Jesus, blir de nok skikkelig nysgjerrige! Kanskje de også vil sjekke Jesus? Kult!

kr

Kjære Gud jeg har det godt

onsdag 29. april 2009

En fredelig og deilig bønn for barn å sovne til:

«Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått. Du er god, du holder av meg, kjære Gud gå aldri fra meg. Pass på liten og på stor, Gud bevare far og mor. Og alle barn på jord. Amen.»

De barna som ikke får lære om og å be til Gud og Jesus når de har det vanskelig eller fint, går utvilsomt glipp av noe stort, rikt og verdifullt noe. De blir kanskje utrygge og urolige. Rotløse, rett og slett. Leter, men gir opp. De trenger en som ALLTID er der for dem. Hvis de vil snakke med Jesus, så kan de bare komme til Ham! Så ordner Han opp. Til det beste for alle. Før eller senere.

Barn som ber, kan vi voksne lære mye av! De er så frimodige. Og tillitsfulle. Ikke storforlangende og egoistiske, som vi gjerne er, men de er virkelig ydmyke. Dere må bli som barn, sier Jesus.

«Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.»

Bønnen (den ærlige, oppriktige og tillitsfulle) til Ham som er Herre og Frelser, gjør noe med oss. Snart får vi se at Han hjelper oss også her. Med å be rett eller etter Guds vilje. For andre, ikke minst.

kr

Jesus er kongen min

tirsdag 28. april 2009

Jesus er kongen min, Guds barn jeg er. Jeg er hans eiendom, han har meg kjær. Hender og føtter små, allting skal Jesus få. Jesus er kongen min, Guds barn jeg er.

2. Jesus er kongen min, kjemper med meg Mot alle fiender på livets vei. Alltid han sterkest er, fyrsten for Herrens hær. Jesus er kongen min, kjemper med meg.

3. Jesus er kongen min, ham vil jeg tro. Hos ham i  herlighet skal jeg få bo, Dele hans rikes glans, for jeg er evig hans. Jesus er kongen min, ham vil jeg tro.

4. Jesus er kongen min. Si, er han din? Alle skal kjenne ham, frelseren min. Barn ifra alle land til Jesus komme kan. Jesus er kongen min. Si, er han din?

Lowell Mason og Anna Jonassen

Den gode hyrde

søndag 26. april 2009

Prekentekst for 2. søndag etter påske:

«Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre.

For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene.  

Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene.

Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» Joh.10,11-16.

——————————————————————

Kristus etterlot oss et eksempel

Nytestamentlig lesetekst:

«… fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i  hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig,

han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten.

Ved hans sår er dere blitt legt. 

Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.» 1.Pet.2,21b-25. 

——————————————————

Se, jeg kommer!

Gammeltestamentlig lesetekst:

«For så sier Herren Herren: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem.

Som en hyrde ser til sin  hjord på den dag han er iblant sine spredte får, slik vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de ble spredt den dag det var skyer og skodde.

Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor.

På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høye fjell skal deres havnegang være. Der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell.

Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den  hvile, sier Herren Herren.

De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de sønderbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.» Esek.34,11-16a.

Profeten Jonas

lørdag 25. april 2009

 

Jonas flykter fra oppdraget og stormen på havet

 

Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og det lød så: Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den. For deres ondskap er steget opp og kommet for mitt åsyn.

 

Men Jonas stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han drog ned til Joppe og fant der et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk ombord for å fare med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.

 

Men Herren sendte en sterk vind ut over havet. Det ble en stor storm på havet, og skipet holdt på å bli knust.

 

Da ble sjømennene redde. De ropte hver på sin gud. For å lette skipet kastet de lasten ut i havet. Men Jonas var gått ned i skipets nederste rom og lå i dyp søvn.

 

Skipsføreren gikk da til ham og sa: Hvordan kan du sove så fast? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje han vil tenke på oss, så vi ikke går under.

 

Og sjøfolkene sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss!

 

Så kastet de lodd, og loddet falt på Jonas.

 

Da sa de til ham: Si oss hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Hva er ditt ærend, og hvor kommer du fra? Hvilket land kommer du fra, og hva folk tilhører du?

 

Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som skapte havet og det tørre land.

 

Da ble mennene grepet av stor redsel og sa til ham: Hva er det du har gjort! – For de visste at han flyktet bort fra Herrens åsyn. Det hadde han fortalt dem.

 

Og de sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan legge seg for oss? – For havet ble mer og mer opprørt.

 

Han sa da til dem: Ta meg og kast meg i havet! Så vil havet legge seg for dere. For jeg vet at det er for min skyld at denne stormen er kommet over dere.

 

Sjøfolkene prøvde å ro tilbake til land, men de maktet det ikke. For sjøen slo bare sterkere og sterkere mot dem.

 

Da ropte de til Herren og sa: Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.

 

Så tok de Jonas og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase.

 

Mennene ble da grepet av stor frykt for Herren, og de bar fram offer for Herren, og gav løfter.” Jon.1.

 

 

Fisken sluker Jonas, han ber til Herren fra dens buk og den spyr ham opp på land

 

Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas. Og Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk.

 

Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk. Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, du hørte min røst.

 

Du kastet meg i dypet, midt i havet. Strømmen omgav meg, alle dine brenninger og bølger slo over meg.

 

Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Men jeg vil igjen se opp til ditt hellige tempel.

 

Vannene omsluttet meg like til sjelen. Dypet omgav meg, tang innhyllet mitt hode. Til fjellenes grunn sank jeg ned, jordens bommer lukket seg etter meg for evig.

 

Men, Herre, min Gud, du førte mitt liv opp av graven.

 

Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg Herren i hu, og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel.

 

De som dyrker tomme avguder, de forlater sin miskunnhet. Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde.

 

Frelsen hører Herren til.

 

Da talte Herren til fisken, og den spydde Jonas opp på det tørre land.” Jon.2.

 

 

Jonas går lydig til Ninive og forkynner byens ødeleggelse. Folket omvender seg og Gud sparer byen

 

Og Herrens ord kom til Jonas for annen gang, og det lød så: Stå opp, gå til Ninive, den store byen og rop ut i den det budskapet jeg taler til deg.

 

Og Jonas stod opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang.

 

Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.

 

Da trodde folket i Ninive på Gud.

  

De ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små.

 

Da saken kom Ninives konge for øre, stod han opp fra sin trone og la kappen av seg. Og han svøpte seg i sekk og satte seg i støvet.

 

Han lot rope ut i Ninive: Etter påbud av kongen og hans stormenn, skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, spise noen ting! De skal ikke smake mat og ikke drikke vann. Men de skal svøpe seg i sekk, både mennesker og dyr. De skal rope til Gud av all makt, og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender.

 

Hvem vet? Gud kunne da vende om og angre det. Han kunne vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.

 

Da nå Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, da angret han det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem. Og han gjorde det ikke.” Jon.3.

 

 

Jonas viser misfornøye fordi Ninive blir spart og Herren irettesetter ham

 

”Men dette syntes Jonas meget ille om, og han ble harm.

 

Han ba til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne.

 

For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde.

 

Så ta nå, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.

 

Men Herren sa: Er det med rette du er så harm?

 

Jonas var gått ut av byen, og hadde satt seg østafor den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen.

 

Da lot Herren Gud et kikajontre vokse opp over Jonas for å skygge over hodet hans, så han kunne bli fri fra sitt mismot. Og Jonas hadde stor glede av kikajontreet.

 

Men dagen etter, da morgenen brøt fram, lot Gud det komme en orm, som stakk kikajontreet så det visnet.

 

Og da solen stod opp, sendte Gud en het østavind. Og solen stakk Jonas i hodet så han var helt forkommen. Da ønsket han seg døden, og sa: Jeg vil heller dø enn leve!

 

Men Gud sa til Jonas: Er det med rette du er så harm for kikajontreets skyld?

 

Han svarte: Ja, med rette, jeg er så harm at jeg kunne dø.

 

Da sa Herren: Du har medynk med kikajontreet, som du ikke har hatt noe strev med og ikke har fått til å vokse – det ble til på en natt og ødelagt på en natt.

 

 Skulle da ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre – og dertil en mengde dyr!” Jon.4.

 

 

Her er det sannelig litt av hvert å tenke over! Jonas er vel et bra eksempel på deg og meg. Vi stikker gjerne når Herren kaller oss? Til for eksempel å gå til den eller den personen for å snakke vennlig med vedkommende. Gjøre dette eller hint. Ha meg unnskyldt, jeg har ikke tid! Hvorfor ikke? Da kan jo ikke Gud velsigne deg. Verken deg selv eller dine medmennesker.

 

Hvorfor takket ikke Jonas for kikajontreet, som ga ham så stor glede? Sånn er vel i grunnen vi og, eller? Vi er vel ikke spesielt flinke eller gode til å vise verken Gud/Jesus eller hverandre takknemlighet? Vi tar ting som en selvfølge, mer eller mindre.

 

Også blir vi uhyggelig fort misfornøyd når vi ser at Han handler helt annerledes enn vi ville gjort. Han endrer planene når Han ser at vi vil komme til Ham og be om tilgivelse for syndene våre. Når vi omvender oss, omvender Han sin onde, men absolutt nødvendige straffeplan.

 

kr

Takk for en vidunderlig dag, Jesus!

onsdag 22. april 2009

Takk for alle dager, forresten. Også de som tilsynelatende ikke er fullt så vidunderlige. De er alle gode, men vi ser det ikke. Vi er veldig flinke til å gjøre dem onde og dårlige. Ved å konse på de gale tingene. Men var alle dager like vidunderlige, hvor ble det da av den spesielle vidunderligheten? Vi trenger nemlig prøvelser og motbakker. Det er faktisk bare dem vi lærer noe av eller utfordres ved. Vi behøver både sol og regn. Så vi holder oss ydmyke, og ikke begynner å tro at vi selv alltid vet best. Og for at vi skal forstå at vi er støv eller helt avhengige av deg. Ingen er så full av kjærlighet til oss syndere som du er. Og du gjør ikke forskjell. Det er det kun vi som gjør. Vi behandler vår neste alt etter som vi liker hans syn og væremåte og sånn. Sprøtt.

Hvis ikke DU vil hjelpe når vi endelig innser at bare DU kan hjelpe, hvem kan da gjøre det? Og vi innbiller oss at det viktigste er legemet vårt, at kroppen må nitrenes hver dag. Dette stemmer jo ikke. Selvsagt er det flott at vi holder oss i form. Men det kan nesten se ut som om det er den vi skal ha med til himmelen. Vi skal så visst få et nytt uforgjengelig legeme når du kommer. Hvilken vidunderlig dag DET skal bli! Ingen får/kan komme inn i Guds rike i forgjengelighet. Og da takler vi å kun ha vidunderlige dager, i motsetning til nå.

Det aller, aller viktigste er å ha en levende ånd! Og DEN må trenes hver dag. Hvordan? Vi må våge å lukke deg inn. Vår ånd må bli fylt av din Ånd. Etter din vilje og ditt råd. Og ikke minst: Gjøre minst mulig selv! Du alene må og kan fylle oss. Med din kraft. For først når vi lar vårt hjerte fylles helt av deg, får vi lys. Over livet. Vi vandrer ikke lenger i mørke. Takk at vi får være dine redskaper. Takk at vi alle er nøyaktig like viktige for deg. Takk at du kan bruke lille meg!

Amen

Velt alle dine veie

tirsdag 21. april 2009

Velt alle dine veie Og all din hjertesorg På ham som har i eie Den hele himlens borg! Han som kan stormen binde Og bryte bølgen blå, Han skal og veien finne Hvorpå din fot kan gå.

2. På Herren du deg støtte Om det deg vel skal gå! Hans gjerning må du nytte Om din skal kunne stå; Av sorg og selvgjort plage Det kommer intet ut; For intet kan du tage, Alt kan du få av Gud.

3. Din trofasthet og nåde, O Fader, vet og ser Hvordan du best skal råde Med oss i alt som skjer. Hva du har valgt å gjøre Det står som fjell så fast, Ditt råd skal du utføre Om jord og himmel brast.

4. Vei har du alle steder, Og hjelp i all vår trang. Velsignelser du spreder Og lys på all din gang. Din vilje ingen hindrer, Din omhu blir ei trett Før gledestråler tindrer I øyne som har grett.

5. Og om alt Satans rike Vil stride Gud imot, Skal Herren aldri vike, Han trår det under fot. Det gode han vil sende, Og det som er hans mål, Det skal så sikkert hende, Når bare vi gir tål.

6. Håp da, min sjel, i faren, Til Gud din tillit sett, Han frir deg ut av snaren, Hvor ille du er stedt! Snart skal hans time komme, Da lysner himlens grunn! Din ventetid er omme! Å, hvilken gledesstund!

7. På høyden opp! Se lenger, Gi sorgen en god dag! Kast bort all tvil som stenger og volder hjertenag! Er du ei her i skolen? Se, over himlens hvelv Er Gud på kongestolen. La ham få råde selv!

8. Ham kan du trygt la styre I alt som her skal skje. Hans dommer, de er dyre, I undring får du se At han vil allting vende Som fyller deg med frykt, Og føre alt til ende Så underfullt og trygt.

9. Han dryger vel til tider Og venter med sin trøst, Er skjult for den som lider, Og tier med sin røst, Som om han i sitt hjerte Var vendt en annen vei, Og ikke så din smerte Og ikke enset deg.

10. Skal tårer da utøses, Vær tro om alt er stengt! Vær trygg, min sjel, du løses Når du det minst har tenkt. Da grønnes hjertebladet, Den sne som tiner bort, Har ei den minste skade Guds fagre blomster gjort.

11. Det gir deg kraft og glede På all din pilgrimsgang, Og troens strid her nede Blir fylt av trøstesang. Gud selv vil gi deg palmen Og seirens søte frukt. Du synger takkesalmen, Og all din sorg er slukt.

12. Gjør en lykksalig ende På all vår strid og nød! O Herre, ta i hende Vår sak inntil vår død! La troen vinne seier Og led oss trinn for trinn, Så samles våre veier Til sist i himlen inn.

Paul Gerhardt og Magnus Brostrup Landstad

Fred være med dere!

søndag 19. april 2009

Prekentekst for 1. søndag etter påske:

«Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem:

Fred være med dere!

Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren. Jesus sa da igjen til dem:

Fred være med dere!

Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.

Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!

Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.

Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren!

Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!

Åtte dager deretter var hans disipler igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa:

Fred være med dere!

Deretter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!

Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!

Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.

Og mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved  troen skal ha liv i hans navn.» Joh.20,19-31.

Jeg undrer meg på hvorfor det bare er Matteus av evangelistene som har med at Judas angret sin synd og tok sitt eget liv. Her i Johannes-evangeliet får en til og med inntrykk av at han fortsatt er med i den utvalgte disippelflokken! Hvordan skal man forstå dette? Bare en uttrykksmåte? Et spørsmål om definisjon? For å vise at Tomas var en av de opprinnelige tolv? OK.

kr

———————————————————-

Død, hvor er din seier?

Nytestamentlig lesetekst:

«For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.

Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet:

Døden er oppslukt til seier.

Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!»  1.Kor15,53-57.

——————————————————————-

Dere er mine vitner!

Gammeltestamentlig lesetekst:

«Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne det og tro meg og forstå at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme.

Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser. Jeg er den som forutsa dette, jeg frelste, og jeg kunngjorde det. Det var ingen fremmed gud blant dere.

Dere er mine vitner, og jeg er Gud.

Ja, fra dag ble til, er jeg det. Det er ingen som kan utfri av min hånd. Jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?» Jes.43,10-13.

Hvilket vitnesbyrd om Jesus!

fredag 17. april 2009

MÅ bare dele dette! Kanskje hun ikke orker å skrive om det selv? Jeg spurte nemlig om hun ville vitne om Jesus og sine smertelige erfaringer om menneskers ubegripelige ondskap. (Kan hende burde jeg latt henne slippe dette?) Til min webside. Ja, det vil jeg, svarte hun. Åj!

Da måtte jeg tenke på oss norske nordmenn. Hvor utrolig lett vi slipper fra krig og sånt! Og enda er vi så sutrete og grinete for det aller minste! Vi har visst ikke annet å drive med enn å krangle om veier og bompenger – priser,  Røkke og andre bagateller. Vi tjener også for dårlig, mener vi. I forhold til naboen, venninnen eller kompisen. Da får vi streike og bråke litt med det. Urettferdighet tåler vi nemlig ikke! Vi skulle kort og godt virkelig skamme oss. Men jeg er dessverre fullstendig klar over at det er mye vold og vonde ting her i vårt land også. Kjære Jesus, hjelp alle som lider og har det vondt! Hvorfor kan de ikke bare komme til deg? Med alt som er tungt å bære. Går det på stoltheten, på æren, deres løs?

Når myndighetene kan prestere å lage en lov som sier ja til overlagt drap av bittesmå levende uferdige barn i mors mage, og administrere denne år etter år, er det bare nødt til å bli surr i tenkinga og forståelsen av hva som er rett, og hva som er galt! Politikerne våre er jo ikke pålitelige i det hele tatt. Da. De aner tydeligvis ikke hva menneskerettigheter er. Men prate kan og gjør de! Hvorfor?

Vel.

En mildt sagt nydelig dame fra Kosovo, som sier hun er muslim, ber til Jesus og elsker Ham uten tvil av hele sitt hjerte. Hun har opplevd ufattelig mye vondt, hør bare: Hennes far og to søstre med familier ble brutalt voldtatt og drept i krigen mellom Serbia og Kosovo under de beryktede lederne der. Da. Moren er også død. Hele familien er tatt fra henne. Dette er så vi nesten ikke kan tro det. Ikke kan eller ikke vil? Hvorfor Jesus? Hva skal jeg svare henne når hun sier: Ingen rettferdig Gud kan tillate sånt!?

Vet du hva? Det var hun som tok initiativet og ville snakke med meg om Jesus!! Varmt! Hun ville gi Ham ære! Hvor ubeskrivelig herlig. «Deg være ære» sang mitt hjerte. Jeg ber ofte til Jesus, jeg har mye angst og depresjoner, og Han har alltid hjulpet meg, sa hun aldeles overbevisende. Hun har bodd i Norge lenge, er enslig og har tre flotte barn. Men hun syns det er vanskelig å bli kjent med oss. Hvorfor? Hun har prøvd å ta sitt eget liv flere ganger! Hjelpe meg! TAKK til Jesus at Han reddet henne. At Han fikk lov til det. Hvem skal ellers fortelle oss og verden om hennes forferdelige opplevelser, hvis ikke hun? Vi må ikke glemme at mange av våre «nye» medmennesker virkelig har fæle ting å slite med!

Har vi det faktisk for godt/travelt til å bry oss om vår neste?

kr

PS. «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.» Rom.12,21.