Arkiv for mars 2009

Reis deg, Guds menighet

mandag 30. mars 2009

Reis deg, Guds menighet! Natten er omme, Solkledd står dagen med kall fra din Gud. Frihet han kjøpte deg, han som snart skal komme, Kast dine bånd, du er Jesu brud!

2. Gled deg, Guds menighet! Herlig å være Sannhets og frihets og kjærlighets tolk! Til de forvillede Bud fra hjemmet bære, Samle og løfte et elsket folk!

3. Skynd deg, Guds menighet! Folkenes skarer Venter i mørke på lys og på fred. Send dine vitner ut Med det ord som varer! Skynd deg, vær snar, før enn sol går ned!

4. Arbeid, Guds menighet! Plass må du finne, plass for hver troende sjel i din hær! Herren har bruk for dem, Hver en mann og kvinne. Høsten er stor, og så få vi er.

5. Reis deg, Guds menighet! Snart lyder ropet: Brudgommen kommer i herlighets skrud! Da skal han hente deg, Da oppfylles håpet. Kronen er din, skjønne kongebrud!

Melchior Falk Gjertsen

Hva skal vi gjøre med denne mannen?

søndag 29. mars 2009

Prekentekst for 5. søndag i faste:

«Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham.

Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort. 

Yppersteprestene og fariseerne kalte da Rådet sammen og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn.

Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både vårt hellige sted og vårt folk.

Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting!

Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne.

Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket, og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

Fra den dagen la de planer om å drepe ham.»  Joh.11,45-53.

Foranledningen: Jesus hadde nettopp oppvekket Lasarus, Marias bror, fra de døde. 

Lasarus hadde ligget fire dager i graven, men ble vekket til live igjen! I vers 5 står det at Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

Marta hadde gått for å møte Jesus da hun hørte at Han kom. Maria var hjemme i huset.

Marta sa bl. a. til Ham: «Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg. Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå!»

Da Jesus hadde takket Gud for at Han alltid hører Ham, ropte Han med høy røst: Lasarus, kom ut! Og den døde kom ut.

Det var ikke rart yppersteprestene og fariseerne ble nervøse. Hva skal vi gjøre med denne mannen? Tenk om alle vil tro på ham! Da får vi svære problemer. Vi kommer til å få mye mindre oppmerksomhet, og miste stemmer og popularitet. Vi må fjerne Ham! Listig drepe Ham!

kr

Vær frimodig og sterk!

fredag 27. mars 2009

«Da Herrens tjener Moses var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses’ tjener:

Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar til å gå over Jordan,  du og hele dette folket, inn i det landet som  jeg vil gi Israels barn.

Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik jeg sa til Moses. Fra ørkenen og Libanon helt til den store elven, til elven Frat, over hele hetittenes land, og helt til det store havet i vest, skal deres land nå.

Ingen skal kunne stå seg mot deg alle sitt livs dager.

Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.

Vær frimodig og sterk!

For du skal skifte ut til arv blant dette folket det land som jeg med ed lovte deres fedre å gi  dem.

Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du legger vinn på å gjøre etter hele den loven som Moses, min tjener, lærte deg!

Vik ikke ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan gå klokt fram i alt det du tar deg fore.

Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den.

Da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå klokt fram.

Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.» Josva 1,1-9.

Det var sannelig litt av et oppdrag Josva fikk. Å overta etter Moses. Som dog var vel respektert blant det trassige folket. Tross alt måtte de nok alle innrømme at Moses var en meget god leder.

Nå var det Josva som skulle føre folket over Jordan og inn i det lovede landet Kana’an.

Hvordan skal jeg greie det, tenkte han kanskje? Herren sier igjen og igjen til ham: Vær frimodig og sterk!  Frykt ikke, og vær ikke redd! For jeg er med deg i alt det du tar deg fore.

Mon ikke de ordene også er til oss. Deg og meg. I vår situasjon. Herren taler avgjort ikke kun til ett folk, Israel, men til alle folk, og da først og fremst til dem som vil høre. Her og nå. Alle de andre arbeider Han trofast med – etter forbønn. Slik at de også en dag vil søke/høre Ham. Og omvende seg og tro.

kr

Ingenting er umulig for Gud

søndag 22. mars 2009

Prekentekst for Maria budskapsdag:

«Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.

Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være.

Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?

Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

Og se, Elisabeth, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.

For ingenting er umulig for Gud.

Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! – Og engelen forlot henne.» Luk.1,26-38.

En tanke: Hva hvis dette hadde skjedd i dag, her i vårt utydelige og inkonsekvente land? Da hadde man vel valgt å drepe Jesus mens Han var i mors mage, iallfall ville mange vurdert, akseptert og forstått det. Også de navnekristne hadde stilt seg likegyldige.

For hva var nå dette for påfunn? «… Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. …» Nei, nå har det utvilsomt rabla fullstendig for dem!

Vel, har en ikke tro, har man heller ikke tillit til Gud. Vår forstand makter ikke å tro, vi kan kun få sann tillit og tro fra Ham som står bak den. Hvis vi da våger å ta imot noe så upopulært.

Maria trodde engelen Gabriel fullt og helt, spesielt kanskje da han til slutt sa: «For ingenting er umulig for Gud.»

kr

Dype, stille, sterke, milde

torsdag 12. mars 2009

Dype, stille, sterke, milde Guddomsord fra himmelhavn Kaller, beder, sjeler leder Til den gode hyrdes favn, Vitner om hva oss er givet: Jesus er vår vei til livet.

2. Frelser kjære, takk deg være For din nåde mot vår jord! Tiden rinner, verden svinner, Evig dog består ditt ord. Med ditt ord, din nåde varer, Er vårt vern mot alle farer.

3. Drag de mange sjeler bange Til deg ved din Hellig Ånd! Alle vegne døden segne For din sterke frelserhånd! Før oss frem på livets veie, Før oss inn til livets eie!

Theodor W. Oldenburg

Paulus formaner de troende

onsdag 11. mars 2009

«Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.

Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.

For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning.

Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen.

La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede.

La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode.

Var varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!

Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!

Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!

Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet!

Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke!

Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende!

Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke!

Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne!

Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!

Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden.» (Overlat saken til Guds vredes dom.) «For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.

Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. For når du gjør det, samler du glødende kull på hans hode.

La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.» Rom.12,1-21.

Dette er altså Herrens ord, ved Paulus – tidligere Saulus – som før bevisst og skruppelløs forfulgte Guds menighet. Det er med andre ord Gud selv som formaner de troende, her ved hedningenes apostel.

De hellige skal tale vel om hverandre, uenighet må ikke stå i veien for dette. Men hvordan er DET mulig når de andre sier og gjør så mye galt!? I Jesus er alt mulig. I Hans kraft. Jeg går med deg. Sier Han. Så da har vi ingen ting å frykte. Ikke følg verden og dens sykelige bekymringsbehov. Verdens fyrste/djevelen har jo ikke noe bedre å foreta seg. Det er ille at han klarer å fange så utrolig mange mennesker. Følg heller Jesus, og bli løst og frelst og fri!

La kjærligheten være uten hykleri! Jesus elsker alle like mye. Det vil Han også at vi skal gjøre. I Ham, selvfølgelig. Herren virker mer enn gjerne ved, gjennom eller i oss. Han må bare få rom i vårt hjerte.

kr

Som leiren i pottemakerens hånd

tirsdag 10. mars 2009

«Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, der vil jeg la deg høre mine ord.

Jeg gikk da ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven. Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd.

Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det.

Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus!

En gang taler jeg om et folk og et rike, og sier at jeg vil rykke opp og rive ned og ødelegge.

Men dersom det folket som jeg har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

Og en annen gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil bygge og plante.

Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre.» Jer.18,1-10.

Herren vil reparere sprekkene hos oss. Gjøre oss til vellykkede kar, i HANS øyne. Ikke i våre. Men vi må gå til Ham for å bli legt. Vi har nemlig en helt annen og selvisk mening om hva som er vellykket enn Herren. Vi tenker først og fremst på å bli populær og akseptert, ved å følge strømmen. Ingen tør skille seg ut. Vi dilter etter hverandre eller fristeren/djevelen. For det er mye mer spennede. Tror vi. At vi vet. Vi ser ikke lyset, men går omkring i mørket, og tilkjennegir med vår munn og våre gjerninger at vi trives så godt der.

Vi tror vi er klart klokere enn Gud. Vi mener det er mye bedre at vi dreper ufødte barn, for sikkerhets eller «overgriperens» skyld, så de slipper å ha det vondt. Har ikke Jesus skjønt det? Ved å få lov til å velge Ham, får det lille tillitsfulle barnet det alt annet enn vondt. Og foreldre, konge og myndigheter, får det heller ikke vondt når de før eller siden får åpenbart den ufattelige tragedien det er å myrde aldeles forsvarsløse og gudskapte menneskebarn i mors mage. Heldigvis er vår Gud særdeles tilgivende og nådefull. Det er kun én betingelse: At vi ber Ham tilgi oss. I løpet av vår nådetid. Etterpå er det ganske enkelt for sent. Søk Guds rike i dag!

At Herren «angrer» det Han hadde tenkt å gjøre mot folket hvis … må bety at Han ikke vil gjøre det dersom …

Kan dette dypest sett gjelde alle folk, også det norske?

kr

Takk at du tok mine byrder

mandag 9. mars 2009

Takk at du tok mine byrder, Eit høgfjell av skuld og av skam. Du bar det på skuldrene dine, Du skuldlause sonofferlam.

2. Takk at du bar mine byrder, Betalte mi skyhøge skuld Med blod frå ditt fullkomne hjarta Og ikkje med sylv eller gull.

3. So vil ved korset eg standa, Med undring eg ser: Eg er fri! Eg skal ikkje døy, eg skal leva Med Jesus til æveleg tid!

Trygve Bjerkrheim

Herre, hjelp meg!

søndag 8. mars 2009

Prekentekst for 2. søndag i faste:

«Så brøt Jesus opp derfra, og drog bort til bygdene ved Tyrus og Sidon.

Og se, en kana’aneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa:

Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.

Men han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom da og bad ham og sa:

Vis henne bort, for hun går og roper etter oss!

Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får i Israels hus!

Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!

Han svarte og sa: Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!

Men hun sa: Det er sant, Herre! Men de små hundene eter jo av smulene som faller fra bordet hos deres herrer.

Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og hennes datter ble helbredet fra samme stund.» Matt.15,21-28.

Kvinnen visste avgjort hvem Jesus var. Siden hun kom til Ham med sin nød og bekymring. Og frimodig og tillitsfullt ropte: Herre, miskunn deg over meg!

Eller hvordan skal vi egentlig forstå denne historien og Jesu ord her?  Hedningene, som hun jo var en representant for, kunne kanskje ikke be? Rett. I utgangspunktet. 

kr

Om sann tro

lørdag 7. mars 2009

«Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.

Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.

Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd.

Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.

Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved sin tro taler han ennå etter sin død.

Ved tro ble Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han ble bortrykket, fikk han det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham.

Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.

Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til det sted han skulle få til arv. Og han drog  av sted uten å vite hvor han skulle komme.

Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte. For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.

Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.

Derfor kom det også fra én – og det fra en utlevd – en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles.

I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de drog ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake.

Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad ferdig til dem.» Hebr.10,38-11,16.

Er det mulig? – Å bli rettferdig for Gud  bare ved å tro på Ham? Men det er da for enkelt, simpelthen! Det kan jo ALLE klare. Nemlig. Å tro på Gud er antakelig det enkleste som finnes. Vi mennesker er imidlertid kjempeflinke til å lage vanskeligheter. Særlig for oss selv. Den som ikke tror som et lite barn, kommer ikke inn i Guds rike. Sier Jesus.

Barnetro … Barnet har suveren tillit til Gud. Tro er tillit. Full barnlig tillit. Den voksne som har fått (beholde) en slik sann tro eller tillit til Gud, viser også sine medmennesker denne.

Men mange tør ikke vise tro/tillit til «noe» de ikke kjenner.  Hvorfor ikke? Jeg tror dette er selve nøkkelen. Du må våge å overgi deg, som et ordløst spedbarn, si JA til Ham først, før Han/Jesus – troens opphavsmann og fullender – virkelig kan få vist deg hvem Han er.

kr